Gå direkte til innhold
 

Budsjettforslag:

20 forskningsministre må jobbe sammen

– Norge har 20 forskningsministre. De må alle følge opp den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for at Norge skal lykkes med morgendagens utfordringer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. I sitt budsjettforslag for 2020 har Forskningsrådet konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres.

Dette er det første budsjettforslaget fra Forskningsrådet som følger opp den nylig fremlagte reviderte Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019 – 2028.

–  Regjeringen understreker den store betydningen forskning og innovasjon har i omstillingen av norsk økonomi. Vi gir råd om hvordan dette bør løses. Vårt budsjettforslag for 2020 følger opp målene i langtidsplanen, samtidig som det legger til rette for hvordan hvert enkelt departement kan delta i denne satsingen, sier Røttingen.

Vårt budsjettforslag for 2020 følger opp målene i langtidsplanen, samtidig som det legger til rette for hvordan hvert enkelt departement kan delta i denne satsingen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. (Foto: Sverre Jarild)

I sitt budsjettforslag for 2020 foreslår Forskningsrådet betydelige økte rammer til langtidsplanens mål og prioriteringer. Hav og Klima, miljø og miljøvennlig energi fikk svakere vekst i første langtidsplanperiode og prioriterer høyest.

Under følger Forskningsrådets budsjettforslag for 2020 til oppfølging av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.  

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forskningsrådets målrettede innsats for oppfølging av målet Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne forventes å ligge på rundt 1 milliard kroner i 2019. Forskningsrådet foreslår at innsatsen økes med 255 millioner kroner i 2020.

  • Bedriftsinitiert bærekraftig verdiskaping skal stimulere til mer forskning og utvikling i næringslivet for å gi bærekraftig omstilling, økt digitalisering og bruk av ny teknologi. Satsingen skal også gi nytt og eksisterende næringsliv bedre samspill med FoU-institusjonene.
  • Uttesting og kommersialisering av FoU skal skape forskningsbaserte løsninger som gir verdi for samfunn og næringsliv. Forventede effekter er flere kommersialiseringer, oppstartselskaper, arbeidsplasser og økt innovasjon, omstilling og verdiskaping i næringslivet.
  • Samferdselsinnovasjon og -teknologi prioriterer prosjekter og bedrifter som jobber med utvikling og testing av ny teknologi som raskt kan anvendes i transportsektoren.
  • Omstillingsdyktige regioner skal legge til rette for bedre samspill mellom akademia og regionale næringsmiljøer. Slik vil bedrifter få bedre tilgang på relevant, godt utdannet og kvalifisert arbeidskraft og FoU-kapasitet.

Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Forskningsrådet foreslår at innsatsen for å Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet økes med 387 millioner kroner i 2020.

KDs post 53 Strategiske satsinger har en særstilling i norsk forskningsfinansiering ved at den skal rette opp systemsvikt som kan oppstå i et sektorfinansiert forskningssystem.

  • Arbeidslivskompetanse er en satsing for å styrke arbeidslivsrelevansen i forskerutdanningsløpet.
  • Basisbevilgninger skal gi økt forskningskvalitet ved forskningsinstituttene og gjøre forskningsinstituttene bedre i stand til å drive langsiktig forskning og bygge kompetanse på områder med potensiale for å bygge opp nye næringer.
  • Internasjonalisering skal heve kvaliteten i norsk forskning, bidra til å løse samfunnsutfordringer og styrke norsk næringslivs innovasjons- og konkurranseevne. Innsatsen for å mobilisere til Horisont 2020 gir nå resultater og bør videreføres ut nåværende rammeprogram.
  • Sentersatsingen for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal stimulere de beste forskningsmiljøene til å arbeide med problemstillinger som er helt sentrale for omstillingsevnen i privat og offentlig sektor og for fremtidig norsk konkurransekraft.
  • Åpen arena forskerprosjekter (FRIPRO) skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, dristig og nyskapende forskning og karriere for unge forskertalenter. Satsingen skal bidra til å styrke norsk forsknings internasjonale gjennomslag.

Hav

Forskningsrådets målrettede innsats for oppfølging av hovedprioriteringen Hav forventes å ligge på rundt 1 milliard kroner i 2019. Forskningsrådet foreslår at innsatsen økes med om lag 435 millioner kroner i 2020.

  • Bioøkonomi og matsikkerhet skal både følge opp handlingsplanen for bioøkonomi gjennom en satsing på smarte løsninger for full ressursutnyttelse av bioressurser, og bidra til økt matsikkerhet gjennom ny kunnskap og innovasjoner i landbruket.
  • Hav – miljø, marin næringsutvikling og forvaltning skal styrke forskning knyttet til havmiljø, havforvaltning, mat og andre ressurser fra havet og de marine næringene.
  • Havteknologi og maritim innovasjon skal styrke forskning og utvikling av teknologi som fremmer klima- og miljøvennlig næringsvirksomhet på havet, blant annet gjennom økt digitalisering.
  • Naturmangfold og miljøtrusler skal styrke kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig samfunnsutvikling og grønn omstilling.
  • Petroleum – energieffektivisering og lavere utslipp skal fremme forskning og innovasjon som gir økt bærekraft i forvaltning og utvinning av petroleumsressursene på norsk sokkel.
  • Polar – bredde, kvalitet og norsk ansvar skal øke omfanget og sikre bredde og kvalitet i den norske polarforskningen, slik at resultatene fra forskningen gir styrket kunnskapsgrunnlag for forvaltningen og for politikkutforming.

Klima, miljø og miljøvennlig energi

Forskningsrådets målrettede innsats for oppfølging av hovedprioriteringen Klima, miljø og miljø-vennlig energi forventes å ligge på ca. 1,6 milliarder kroner i 2019. Forskningsrådet foreslår at innsatsen økes med 455 millinoer kroner i 2020.

  • Bioøkonomi og matsikkerhet skal styrke kunnskapen om full utnyttelse av land- og marinbaserte bioressurser, og økt matproduksjon i et klima i endring.
  • Framtidens byer skal gi kunnskap for mer effektiv, bærekraftig og helhetlig byplanlegging og byutvikling.
  • Klima – klimasystem, effekter og omstilling skal styrke norsk klimaforskning om utslippsreduksjoner og karbonlagring og karbonomsetning.
  • Miljøvennlig energi og lavutslippsteknologi skal styrke forskning og innovasjon for å utvikle teknologi og løsninger som reduserer klimagassutslipp, og bidrar til å bygge grønn konkurransekraft for Norge.
  • Naturmangfold og miljøtrusler skal gi økt kunnskap for å begrense tap av biologisk mangfold, begrense miljøtruslene fra forurensninger og forstå økosystemenes funksjoner og tålegrenser.
  • Polar – bredde, kvalitet og norsk ansvar skal gi en tydeligere satsing på Antarktis og Svalbard. Resultatene fra forskningen vil gi et styrket kunnskapsgrunnlag for forvaltningen og for politikkutforming.

Muliggjørende og industrielle teknologier

Forskningsrådets målrettede innsats for oppfølging av hovedprioriteringen Muliggjørende og industrielle teknologier forventes å ligge på ca. 800 millioner kroner i 2019. Forskningsrådet foreslår at innsatsen økes med 265 millioner kroner i 2020.

  • IKT og digital transformasjon skal styrke IKT som fag og kunnskapsområde, utdanne flere IKT-kandidater og øke forskningsinnsatsen på digitalisering som bidrar til bærekraftig næringsutvikling og løsninger på samfunnsutfordringer.
  • Bedriftsinitiert bærekraftig verdiskaping skal stimulere til økt FoU i bredden av næringslivet som grunnlag for bærekraftig omstilling, økt digitalisering og bruk av ny teknologi og bedre samspill med FoU-institusjonene.
  • Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens skal bidra til bærekraftig utvikling av nytt og eksisterende næringsliv, av helsenæringen, av blå og grønn matproduksjon og i forvaltning av marine økosystemer.
  • Samferdselsinnovasjon og -teknologi skal bidra til å redusere nasjonale utslipp fra transportsektoren og øke verdiskaping i næringslivet gjennom utvikling av nye mobilitetstjenester og -produkter.
  • Samfunnssikkerhet skal gi økt kunnskap om hvordan man sikrer et trygt samfunn uten å berøre viktige samfunnsverdier som frihet, personvern og demokratiske rettigheter.
  • Uttesting og kommersialisering av FoU skal utnytte verdiskapingsmulighetene i teknologiene for å gi flere kommersialiseringsprosjekter og oppstartselskaper.
  • Bioøkonomi og matsikkerhet prioriterer kunnskap for full utnyttelse av land- og marinbaserte bioressurser og økt matproduksjon.

Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester

Forskningsrådets målrettede innsats for oppfølging av Langtidsplanens prioritering Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester er om lag 525 millioner kroner i 2019. Forskningsrådet foreslår at innsatsen økes med 235 millioner kroner i 2020.

  • Innovasjon i stat og kommune skal bidra til at forsknings- og innovasjonskompetansen styrkes for å fornye, forbedre og forenkle oppgaver og funksjoner i kommunal, regional og statlig sektor.
  • Styring og demokratiutvikling skal styrke kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning.
  • Klinisk behandlingsforskning skal gi økt kunnskap om diagnostikk, behandling og rehabilitering av store pasientgrupper for å gi bedre behandling, spesielt i primærhelsetjenesten.
  • Helse- og velferdstjenester skal styrke forskning og innovasjon for bærekraftige helse- og velferdstjenester i framtiden.
  • Folkehelse, forebygging og helseadferd skal gi økt kunnskap om forebygging og helsefremmende tiltak som vil gi store samfunnsmessige gevinster og økt livskvalitet for den enkelte.

Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Forskningsrådets målrettede innsats for oppfølging av Langtidsplanens prioritering Samfunns-sikkerhet og samhørighet i en globalisert verden er om lag 480 millioner kroner i 2019. Forskningsrådet foreslår at innsatsen økes med 263 millioner kroner i 2020.

  • Samfunnssikkerhet skal gi økt kunnskap om hvordan man sikrer et trygt samfunn uten å berøre viktige samfunnsverdier som frihet, personvern og demokratiske rettigheter.
  • Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle skal gi kunnskap om hvordan man sikrer et mangfoldig kultur- og organisasjonsliv, et sterkt sivilsamfunn og en fri og uavhengig presse.
  • Velferd, arbeidsliv og migrasjon skal gi et sterkt forskningsmessig fundament for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn i møte med store samfunnsutfordringer.
  • Global utvikling og global helse skal gi ny kunnskap om konflikt og sårbarhet og humanitære spørsmål, og forskning som bidrar til redusert ulikhet og fattigdom.
  • Internasjonale relasjoner og utenrikspolitikk skal gi ny kunnskap om internasjonale og geopolitiske forhold, og om hvordan endringer påvirker norske interesser.
  • Bioøkonomi og matsikkerhet omhandler full ressursutnyttelse gjennom smarte løsninger med oppfølging av handlingsplanen for bioøkonomi og ny kunnskap og innovasjoner i landbruket for å videreutvikle nasjonal matsikkerhet.

Møte store samfunnsutfordringer

Det fremmes ikke et konkret forslag til vekst knyttet til dette målområdet, siden vekstforslaget fanges fullt og helt opp av de øvrige mål og prioriteringene i langtidsplanen.

Skrevet av:
Christian Haug-Moberg Seniorrådgiver chh@forskningsradet.no
Publisert:
20.11.2018
Sist oppdatert:
11.12.2018