Gå direkte til innhold
 

EØS-midler:

100 millioner euro til forskningssamarbeid

En ny storsatsing på forskningssamarbeid skal knytte land i Europa tettere sammen.

- Denne satsingen er viktig for å knytte land i Europa tettere sammen, sier Forskningsrådets Jesper Simonsen. Han åpnet informasjonsmøtet om EØS-midlene til forskningssamarbeid med land i Sentral-Europa.

Det er satt av om lag 100 millioner euro til forskningssamarbeid mellom Norge og Estland, Latvia, Polen, Romania, Tsjekkia og Ungarn. Prosjekter kan gjennomføres frem til 2016.

Foto: Piotr Waniorek / Zelazna Studio Foto: EØS-midlene (Foto: Piotr Waniorek / Zelazna Studio) - Dette samarbeidet kan også bane vei for videre samarbeid med andre finansierskilder, for eksempel EUs nye rammeprogram, sier Jesper Simonsen, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

Sosial og økonomisk utjevning
Statssekretær Kyrre Lekve fra Kunnskapsdepartementet, understreker at forskningssamarbeidet kan fremme sosial og økonomisk utjevning i Europa.

- Vi får et tettere samarbeid med de nye medlemslandene i EØS, og utvidet forskningssamarbeid kan bidra til å få Europa økonomisk på bena igjen, sier Lekve. 

EØS-midlene skal styrke forskningskapasiteten og bruken av forskningsresultatene i mottakerlandene gjennom samarbeid med norske institusjoner. Støtten skal også styrke samarbeidet og kontakten mellom Norge og mottakerlandene.

Enklere prosedyrer
Foto: Foto: EØS-midlene Foto: EØS-midlene Lekve presiserte at de positive erfaringene med det polsk-norske forskningsfondet er en av grunnene til at Norge nå ønsker å styrke forskningssamarbeidet med Polen og å utvide samarbeidet til totalt seks EØS-land.

Den foregående avtalen ga mye godt forskningssamarbeid, men mange oppfattet ordningen som svært byråkratisk. Forskningsmiljøene slet med en del unødvendige byråkratiske problemstillinger, knyttet til rapportering, dokumentasjon av kostnader og valutaspørsmål.

Astrid Huitfeldt, politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, forsikrer om at prosedyrene nå har blitt forenklet.

- Disse skal nå være på linje med det miljøene er vant til fra EU-prosjekter. Dette samarbeidet er viktige bidrag til å styrke Norges bilaterale samarbeid med de aktuelle landene, sier Huitfeldt.

Foto: Siv Haugan Representanter fra Latvia, Polen, Tsjekia, Ungarn, Romania og Estland svarte på sprøsmål om forskningssamarbeid. (Foto: Siv Haugan)
Kontakt relevante forskningsmiljøer

Midlene til forskningssamarbeid dekker en rekke fagområder. Hvert enkelt land har sine hovedprioriteringer av fagfelt. Blant annet er det fokus på samfunnsvitenskap, humaniora, miljø,  helse, klima og fornybar energi.

Forskere ved norske institusjoner skal i samarbeid med kolleger i mottakerlandet utforme en søknad. Prosjektlederen skal være knyttet til en institusjon i mottakerlandet, som sender søknaden til den nasjonale programoperatøren.

- De seks aktuelle landene for dette samarbeidet vil alle ha aktiviteter fremover for å skape koblinger til norske forskningsmiljøer, opplyser Alexandra Haugstad som er koordinator for EØS-avtalene i Forskningsrådet.

Alle prosjektene i Estland, Latvia, Polen; Tsjekkia og Ungarn skal inkludere minst én norsk samarbeidspartner. I Romania skal minst én forskningsinstitusjon fra ett av giverlandene (Island, Lichtenstein eller Norge) delta i hvert prosjekt.
 

Foto: Siv Haugan Oppmøtet var stort på informasjonsmøte om EØS-midler til forskningssamarbeid. (Foto: Siv Haugan) Forskningsrådet er samarbeidspartner for de seks forskningsprogrammene. Forskningsrådet skal også bistå norske forskere som ønsker å delta og gi råd til partnerinstitusjoner som skal administrere programmene i hvert land.

 
Forskningssamarbeid sentralt i EØS
Forskningssamarbeid er en viktig brikke i den såkalte EØS-finansieringsordningen, der Norge, Island og Liechtenstein bidrar med utjevningsmidler til 15 medlemsland i EU. EØS-midlene utgjør rundt 14 milliarder kroner for perioden 2009-14. Norges andel er 97 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.
 

Mer informasjon i brosjyren:
Brosjyre om EØS-midlene PDF - 1,2 MB   

Skrevet av:
Siv Haugan Spesialrådgiver +47 22 03 73 53 sh@forskningsradet.no
Publisert:
27.04.2012
Sist oppdatert:
13.09.2016