Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Søknadstype: forskningsinfrastruktur

I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist.

Formål

Å etablere en forskningsinfrastruktur som gjør Norge i stand til å møte kunnskapsutfordringene, næringslivets og forvaltningens behov, rekrutteringsproblematikken, behovet for effektivitet og kvalitet i forskning, samt realisere potensialet i internasjonalt forskningssamarbeid, på en god og kostnadseffektiv måte.

Med forskningsinfrastruktur menes utstyr, ressurser og tilknyttede tjenester som forskningsmiljøene bruker til å utføre forskning innenfor sine respektive fagområder. Dette omfatter blant annet vitenskapelig utstyr og utstyrsfasiliteter, kunnskapsbaserte ressurser slik som samlinger, arkiver eller strukturert vitenskapelig informasjon som muliggjør forskning, elektronisk infrastruktur (nettverk, beregningsressurser, lagringsressurser, programvare, grids) eller enhver annen unik enhet som er avgjørende for å kunne utføre forskning. Forskningsinfrastrukturer kan være samlet på ett sted eller distribuerte (et organisert nettverk av ressurser).

Dersom støtten til forskningsinfrastruktur utgjør statsstøtte etter definisjonen i Framework for State aid for research and development and innovation (Kommunikasjon fra kommisjonen 2014/C 198/01), vil støtten bli gitt i henhold til Gruppeunntakenes artikkel 26 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Mer informasjon.

Kjennetegn

Forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet med en kostnad over 2 millioner kroner og med en finansieringsplan på opptil 5 år. Forskningsrådets maksimale finansiering er på 200 millioner kroner. Det kan dekkes kostnader til investering, etablering og installasjon av ny - eller oppgradering av eksisterende forskningsinfrastruktur. Drift kan delvis dekkes i særskilte tilfeller.

Kan søkes av

Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter(1) som er innenfor Forskningsrådets definisjon og avgrensning av forskningsinstitusjon ( se definisjon og avgrensning av begrepet forskningsinstitusjon PDF - 732 KB ), samt offentlig finansierte forvaltere av forskningsinfrastruktur som samarbeider nært med norske forskningsinstitusjoner.

(1)Ifølge EUs definisjon er et forskningsinstitutt ”en enhet uansett rettslig status (offentlig eller privat) eller finansieringsform hvis primære målsetting er å utføre grunnforskning, industriell forskning eller eksperimentell utvikling, og formidle resultatene av dette gjennom undervisning, offentliggjørelse eller teknologioverføring; all fortjeneste reinvesteres i lignende aktiviteter, formidling av resultatene eller undervisning; virksomheter som kan øve innflytelse på en slik enhet i egenskap av aksjonær eller medlemskap må ikke ha privilegert adgang til enhetens forskningskapasitet eller til de forskningsresultater som oppnås”.

Krav til søknaden

  • Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimalt 20 sider hvis ikke annet er oppgitt i utlysningen. Det vil ikke være mulig å laste opp prosjektbeskrivelser som overskrider sidetallsbegrensningen. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 11 pkt. skrift (Arial, Calibri eller Times New Roman) og enkel linjeavstand. For referanseliste og eventuelle figurtekster kan skriftstørrelse 9 pkt. benyttes. Nettsider eller dokumenter det lenkes til vil ikke bli vurdert.
  • Prosjektansvarlig (søker) skal være en institusjon med en navngitt administrativt ansvarlig. Eventuelle unntak fra denne bestemmelsen vil være spesifisert i utlysningen.
  • Søknaden må være begrunnet i forskning og strategisk utvikling hos prosjektansvarlig og ved alle samarbeidspartnere i prosjektet. Et brev fra hver partner med bekreftelse på forankringen i institusjonen må vedlegges.
  • Prosjektbeskrivelsen må følge oppgitt mal (last ned fra spalten til høyre).
  • Infrastrukturen skal være av nasjonal karakter slik dette er definert i Verktøy for forskning - del I PDF - 1,1 MB .
  • Det vil særlig bli lagt vekt på at prosjektbeskrivelsen gir en faglig beskrivelse av forskningsinfrastrukturen som skal anskaffes/etableres/videreutvikles, og at den gir en kort redegjørelse for de forskningsfaglige spørsmålene som forskningsinfrastrukturen vil bidra til å besvare.
  • Prosjektbeskrivelsen må redegjøre for hvordan infrastrukturen vil bli gjort tilgjengelig for forskermiljøer og relevant næringsliv hos andre enn prosjektansvarlig og samarbeidspartnere. Det må videre gis en oversikt over de viktigste miljøene som vil dra nytte av forskningsinfrastrukturen og omfang av bruk.
  • Det skal utarbeides en egen kostnads- og finansieringsplan etter angitt mal, planen skal vedlegges søknaden. Budsjettet knyttet til etablering av infrastrukturen skal beskrives adskilt fra budsjettet knyttet til drift av infrastrukturen (etter at den er etablert).
  • Alle obligatoriske vedlegg må være med
  • Det kan være gitt spesielle krav i utlysningen. Les derfor utlysningsteksten nøye.

Vedlegg til søknadsskjemaet
 

A Obligatoriske vedlegg

  • Prosjektbeskrivelse (bruk mal)
  • Kostnads- og finansieringsplan (bruk mal)
  • Bekreftelse på institusjonsnivå fra hver samarbeidspartner på deres forpliktelser i prosjektet og en erklæring om at infrastrukturen inngår i institusjonens forskningsstrategi

B Vedlegg som kan kreves i utlysningen.
    Det skal kun sendes inn vedlegg som er etterspurt i utlysningen. 
    Vedlegg som ikke er etterspurt, tas ikke med i søknadsbehandlingen.

  • CV for prosjektleder (maks 4 sider). Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 11 pkt. skrift (Arial, Calibri eller Times New Roman) og enkel linjeavstand. For publikasjonsliste kan skriftstørrelse 9 pkt. benyttes. Nettsider eller dokumenter det lenkes til vil ikke bli vurdert.
  • CV for prosjektleder hos prosjektansvarlig og for delprosjektledere hos alle samarbeidspartnere.
  • Erklæring fra prosjektansvarlig om hvordan infrastrukturen inngår i institusjonens forskningsstrategi.
  • Eget vedlegg for søknader som gjelder deltagelse i ESFRI.
  • Eget vedlegg for søknader som gjelder langsiktig støtte til drift.
  • Andre vedlegg.

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier for denne søknadstypen:

  • relevans i forhold til utlysningen
  • infrastrukturens nasjonale viktighet 
  • infrastrukturens forskningsmessige betydning 
  • internasjonalisering
  • næringsmessig relevans
  • samfunnsmessig relevans 
  • nasjonalt samarbeid
  • nasjonal arbeidsdeling
  • gjennomførbarhet
  • plan for etablering og drift av forskningsinfrastruktur
  • administrativ ledelse av infrastruktur
  • strategisk forankring og betydning
  • dokumentkvalitet
  • etikk
  • miljøkonsekvenser
  • samlet vurdering fra fageksperten/panelet

Forskningsrådet forutsetter at prosjektene har en høy forskningsetisk standard, og at hensynet til konsekvenser for naturmiljøet er ivaretatt.
Forskningsrådet legger vekt på å bidra til internasjonalisering av norsk forskning.

Ytterligere vurderingskriterier kan være gitt i utlysningen

Definisjonen av vurderingskriteriene:

 

Relevans i forhold til utlysningen

Relevans i forhold til utlysningen er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet tilfredsstiller føringene gitt i utlysningen.

Infrastrukturens nasjonale viktighet

Infrastrukturens nasjonal viktighet er et uttrykk for i hvilken grad infrastrukturen:

  • Har bred nasjonal interesse
  • Finnes ett eller få steder i landet (som hovedregel)
  • Skaper grunnlag for internasjonalt ledende forskning
  • Gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer

Infrastrukturenes forskningsmessige betydning

Infrastrukturens forskningsmessige betydning er et uttrykk for hvilken betydning etableringen av infrastrukturen vil ha for forskningen innen de fagområdene det gjelder, og hvilken betydning infrastrukturen vil ha for de nasjonale forskningsmiljøene.

Infrastrukturens forskningsmessige betydning vurderes ut fra:

  • Forskningsmiljøenes dokumenterte kompetanse på anvendelsesområdet samt nivå og omfang av nasjonal forskning på området
  • Mulighetene den nye forskningsinfrastrukturen vil gi norske forskningsmiljøer sammenlignet med eksisterende infrastruktur
  • Infrastrukturens bidrag til faglig fornyelse og bredde, utvikling av ny kunnskap og bidrag til å bringe forskningen innenfor områder av nasjonal og/eller internasjonal betydning fram i forskningsfronten
  • Anvendelse av forskningsinfrastrukturen i forhold til eksisterende infrastruktur
  • Bidrag til å gjøre norske forskningsmiljøer attraktive for de beste forskerne, både nasjonalt og internasjonalt
  • Mulighet for å gjennomføre høyt prioritert forskning som norske forskningsmiljøer alene ikke kunne ha deltatt i uten denne infrastrukturen. (Gjelder prosjekter som krever internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur.)

Internasjonalisering

Med internasjonalisering menes det i hvilken grad prosjektet bidrar til å fremme internasjonalisering av norsk forskning gjennom for eksempel:

  • Internasjonale nettverk
  • Internasjonal mobilitet
  • Tiltak for å gjøre Norge til et attraktivt vertsland for forskning

Næringsmessig relevans

Næringsmessig relevans er et uttrykk for hvor stor betydning kompetansen/kunnskapen som bygges opp i prosjektet forventes å ha for fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv.

Disse punktene vurderes:

  • Medvirkende næringslivs behov for kompetansen
  • Øvrig norsk næringslivs behov for kompetansen
  • Kompetanseoppbyggingens potensial for å utløse ny vekst i norsk næringsliv

Samfunnsmessig relevans

Samfunnsmessig relevans er et uttrykk for prosjektets bidrag til kunnskap/kompetanse av betydning for utfordringer i samfunnet.
Begrepet “betydning” innebærer i denne sammenhengen hvordan kunnskapen kan møte utfordringer i offentlig sektor, næringsliv eller det sivile samfunn sett i en regional, nasjonal eller global sammenheng.
 

Nasjonalt samarbeid

Nasjonalt samarbeid er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet vil utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging.

Nasjonal arbeidsdeling

Nasjonal arbeidsdeling er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet bidrar til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling.

Gjennomførbarhet

Gjennomførbarhet er et uttrykk for i hvilken grad infrastrukturprosjektet er teknisk, kompetansemessig, personalressursmessig og økonomisk gjennomførbart.

Teknisk gjennomførbarhet vurderes ut fra:

  • Den foreslåtte løsningen er tilstrekkelig moden til å realisere en infrastruktur som kan anvendes i forskning
  • Den foreslåtte løsningen er en av de beste tilgjengelige løsningene (state-of-the-art). Alternativt: I hvilken grad det er dokumentert at det ikke finnes tilgjengelige løsninger på markedet og det dermed er gode grunner for egenutvikling. 
  • Metoden/teknologien som ligger til grunn for eventuell egenutvikling er demonstrert å fungere i et relevant miljø (Technology Readiness Level 6 etter EU-definisjon)
  • Teknisk risiko og foreslåtte tiltak for å håndtere eventuelle hendelser med høy risiko

Kompetansemessig gjennomførbarhet vurderes ut fra:

  • Prosjektleders og prosjektteamets kompetanse til å etablere og drive infrastrukturen
  • Søkerinstitusjonens kompetanse til å være vertskap for infrastrukturen
  • Eventuelle samarbeidspartneres bidrag til prosjektets kvalitet
  • Risiko knyttet til kompetanse og foreslåtte tiltak for å håndtere eventuelle hendelser med høy risiko

Personellressursmessig gjennomførbarhet vurderes ut fra:

  • Prosjektets behov for personalressurser, slik dette er angitt som arbeidstid fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler
  • Søkerinstitusjonens ressurser til å være vertskap for infrastrukturen
  • Eventuelle samarbeidspartneres bidrag til prosjektets personalressurser 
  • Risiko knyttet til tilgang på kompetent personell og foreslåtte tiltak for å håndtere eventuelle hendelser med høy risiko

Økonomisk gjennomførbarhet vurderes ut fra:

  • Totale investeringskostnader er riktige og nødvendige
  • Finansieringsplan for både etablering og drift *§
  • Økonomisk risiko og foreslåtte tiltak for å håndtere eventuelle hendelser med høy risiko

Plan for etablering og drift av forskningsinfrastruktur

Plan for etablering og drift av forskningsinfrastruktur er et uttrykk for i hvilken grad planene for etablering og drift er godt tilpasset oppgavene i prosjektet. Følgende punkter skal vurderes:

  • Plan for etablering av infrastrukturen, inklusiv oppdeling i arbeidspakker/delprosjekt, milepæler eller leveranser
  • Plan for drift av infrastrukturen, inklusive tilgjengeliggjøring for relevante brukere (også eksterne) og indikatorer for måling av infrastrukturens kvalitet
  • Konsortiets evne til å sørge for at infrastrukturen utnyttes optimalt
  • Plan for datahåndtering, det vil si plan for hvordan data som genereres skal lagres og publiseres eller på annen måte tilgjengeliggjøres

Administrativ ledelse av infrastruktur

Administrativ ledelse av infrastruktur er et uttrykk for i hvilken grad ansvar for etablering og drift av infrastrukturen er ivaretatt, og vurderes ut fra følgende punkter:

  • Beskrivelse av ansvarsdeling og forpliktelser med hensyn til etablering, drift, oppgradering og eventuell nedbygging/utfasing av infrastrukturen
  • Vertsinstitusjonen og prosjektteamets kompetanse og ressurser til å utføre administrative støttefunksjoner for forskningsinfrastrukturen
  • Koordineringen mellom relevante forskningsmiljøer
  • På hvilken måte administrativ ledelse tar ansvar for å bekjentgjøre og tilrettelegge infrastrukturen for eksterne brukere
  • For søknader som gjelder langsiktig grunnstøtte til drift: Vurdering av behov for støtte på grunnlag av søkers besvarelse i særskilt vedlegg

Strategisk forankring og betydning

Strategisk forankring og betydning er et uttrykk for hvordan prosjektet er forankret og hvilken betydning det har for prosjektansvarlig og samarbeidspartnernes strategiske mål og planer og aktuelle forskningsutfordringer (f.eks. fagevalueringer, fag- og teknologiplaner, strategi- og forretningsplaner).

Dokumentkvalitet

Dokumentkvalitet er et uttrykk for hvor gode søknadsdokumentene er som beslutningsgrunnlag for å vurdere støtte. Etterspurte opplysninger og planer må være klart beskrevet.

Etikk

Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene holder høy forskningsetisk standard og ikke kommer i konflikt med grunnleggende forskningsetiske prinsipper.
Det vises til forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komitéene og Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning.

Miljøkonsekvenser

Forskningsrådet legger vekt på at hensynet til konsekvenser (positive og negative) for naturmiljøet (ytre miljø) er ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. Dette gjelder både i gjennomføringen av prosjektene og ved utnyttelse av resultatene.

Samlet vurdering fra fageksperten/panelet

Samlet vurdering fra fageksperten/panelet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som fageksperten/panelet er bedt om å vurdere.

Publisert:
12.08.2003
Sist oppdatert:
03.10.2017