Gå direkte til innhold
 

Innspill til forskningsbudsjett for 2019

Forskningsrådets første innspill til departementenes arbeid med statsbudsjettet for 2019 ble oversendt departementene 1. november 2017. Forskningsrådet foreslår i dokumentet en samlet vekstramme på 1,15 milliarder kroner.

Forskningsrådet har i 2017 gitt innspill til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I dette innspillet foreslår Forskningsrådet nye prioriteringer og systemendringer, og løfter kulturelle og globale endringer frem som en ny hovedprioritering.


Forskningsrådets Budsjettforslag for 2019 følger Forskningsrådet innspill til revidert langtidsplan, og er justert i forhold til Forskningsrådets forslag til revidert prioriteringsbilde for perioden 2019 - 22. Innenfor hver av hovedprioriteringene foreslås det, - slik som i første periode, noen prioriterte innsatsområder. Forskningsrådet foreslår også noen justeringer på innsatsområdene sett i forhold til innsatsområdene i første periode. I forslaget på hver hovedprioritering redegjøres det for eventuelle forslag til endringer i innsatsområdene.

En mer heldekkende langtidsplan må samtidig tydeliggjøre prioriteringsdimensjonen gjennom en mer eksplisitt prioritering av innsatsområdene. Rekkefølgen skal reflektere hva Forskningsrådet oppfatter som det viktigst å få til i 2019. Det skal også gi signaler til departementer som er inne på flere innsatsområder om hva som bør prioriteres først. Følgende rekkefølge foreslås lagt til grunn for departementenes prioriteringer i 2019:

Foreslått prioritering av innsatsområdene for 2019

Et innovativt og bærekraftig næringsliv

Et innovativt og bærekraftig næringsliv skal bidra til økt forskningsbasert innovasjon i bredden av norsk næringsliv, økt kommers¬ialisering basert på forskning, og bidra til forskningsbasert utvikling av fremtidens næringer særlig innenfor bioøkonomi, samferdselsinnovasjon og helsenæringene. Budsjettinnsatsen mot Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv vil i 2018 være på anslagsvis 1510 mill. kroner.


I årene som kommer vil kunnskap og innovasjonsevne i større grad være bestemmende for produktivitet og konkurransekraft. Norge trenger et mangfoldig næringsliv som konkurrerer på kunnskap, og vi er nødt til å omstille oss til en mer allsidig, grønnere og samfunnsansvarlig økonomi. Næringslivet må ta i bruk ny kunnskap, bruke eksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nye tjenester og produkter og nå nye markeder for å hente ut verdiskapingspotensialet som ligger i samfunns¬utfordringene, det grønne skiftet, norske natur¬ressurser, teknologi og i digitaliseringen.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 185 millioner kroner for å bygge opp under målsettingen om et mer innovativt og bærekraftig næringsliv. Sentrale aktiviteter er BIA, NÆRINGS-PHD, BIONÆR, Helsenæringen, REISEFORSK, TRANSPORT 2025 og FORNY 2020. Midlene foreslås fordelt fra KD, NFD, LMD, HOD og SD. 

Havbasert forskning og innovasjon

Havbasert forskning og innovasjon foreslås med tre satsingsområder. Ett område som dekker marine bioressurser og havforvaltning ett tilknyttet havteknologi og maritim innovasjon og ett område tilknyttet petroleum. Budsjettinnsatsen mot Havbasert forskning og innovasjon vil i 2018 være på anslagsvis 986 mill. kroner.

Utfordringene på det marine området er knyttet til bærekraftig forvaltning av fiskeri og havbruk, bærekraft vekst i næringene, miljøgifter og plastavfall i de marine økosystemene. Det er også behov for økt utnyttelse av nye marine bioressurser og marint restråstoff. Det må satser mer på forskning og innovasjon i maritim næring, ikke minst gjennom samarbeid om utvikling av ny havteknologi for eksisterende og nye næringer. Dette må skje gjennom å tilrettelegge for utveksling av kunnskap og teknologi mellom næringene.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 110 millioner kroner til forskning og utvikling innenfor områdene marine bioressurser, havteknologi og petroleum. Sentrale aktiviteter er HAVBRUK 2, MARINFORSK, POLARPROG, MAROFF 2 og PETROMAKS 2. Midlene foreslås fordelt fra KD (sektoroverskridende), NFD, OED og KLD. 

Klima, miljø og miljøvennlig energi

Klima, miljø og miljøvennlig energi omfatter ambisjonene knyttet til utvikling av miljøvennlig energi, forskning på klima- og klimatilpassing og miljøforsking i bred forstand. Budsjettinnsatsen mot Klima, miljø og miljøvennlig energi vil i 2018 være på anslagsvis 1,149 mrd. kroner.

Utfordringene er knyttet behov for økt satsing på lavutslippsløsninger og klima og miljø som grunnlag for grønn omstilling og konkurransekraft. Det er også behov for økt kunnskap om arealpress, endringer i naturmangfoldet og forurensing, men også om klimasystemer, effekter av klimaendringer og reduserte klimagass­utslipp. Det foreslås også en fornyet innsats knyttet til utvikling av bærekraftige byer, byregioner og transportsystemer.


Forskningsrådet foreslår en vekst på 195 millioner kroner til forskning for å nå målene om bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv. Sentrale aktiviteter er CLIMIT, ENERGIX, FME SAMFUNN, KLIMAFORSK, MILJØFORSK, POLARGROG, BYFORSK. Midlene foreslås fordelt fra KD (sektoroverskridende), OED, LMD, KLD, SD, KMD. 

Muliggjørende teknologier

Muliggjørende teknologier omfatter de tre teknologiområdene informasjons- og kommunikasjons-teknologi, bioteknologi og nanoteknologi, men også avanserte produksjons¬prosesser regnes som en del av de muliggjørende teknologiene. Muliggjørende teknologier vil i 2018 være på anslagsvis 721 mill. kroner. IKT og digital transformasjon er et innsatsområde rettet mot alle næringsområder, fag og temaområder, også samfunnsvitenskap og humaniora. Det er også rettet mot behovet for utvikling av IKT som fag og kompetanseområde, og som transformasjonsbetingelse innenfor alle teknologi- og samfunnsområder.

Internasjonale trender går i retning av at de muliggjørende teknologiene har en konvergerende utvikling. Det ligger store muligheter for innovasjon gjennom integrerte satsinger som mobiliserer til samarbeid på tvers av teknologiområdene for å løse samfunnsutfordringer. Samtidig blir teknologiutviklingen fattig uten samspill med dens brukere, uten samfunnsmessig helhetsforståelse og uten grundig innarbeidelse av ansvarlighet i forsknings- og innovasjonsarbeidet.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 105 millioner kroner for å styrke de muliggjørende teknologiene. Sentrale aktiviteter er IKT PLUSS, SAMANSVAR, BIOTEK 2021, NANO 2021. Midlene foreslås fordelt fra KD (sektoroverskridende), NFD, HOD, SD, KMD, JD.  

Fornyelse av offentlig sektor

Fornyelse av offentlig sektor skal bidra til innovasjon i og for offentlig sektor, styrke den velferds-, helse- og omsorgsrelatert forskningen, og forskning knyttet til utdanning og kompetanse i hele livsløpet. Budsjettinnsatsen mot Fornyelse i offentlig sektor vil i 2018 være på anslagsvis 891 mill. kroner. Forsknings- og innovasjonsinnsatsen i og for offentlig sektor må styrkes vesentlig. Endringstakten i samfunnet øker og offentlig sektor må løse oppgavene sine på nye måter. Utfordringene må møtes med ny og relevant kunnskap, vilje og faglig evne til kunnskapsbasert omstilling og endring. Det må utvikles systemer som kan bidra til bedre tilgang til, kobling og deling av offentlige data. Forskningen om et sosialt og økonomisk bærekraftig velferdssamfunn, må styrkes. Og det må satses på mer bruk av forskningsbasert kunnskap for bedre folkehelse og et bærekraftig helsevesen. Kvaliteten og relevansen i utdanningsforskningen må styrkes. 

Forskningsrådet foreslår en vekst på 125 millioner kroner for å bygge opp under målsettingen om fornyelse av offentlig sektor. Sentrale aktiviteter er DEMOS, FORKOMMUNE, FORSTAT, OFFPHD, BEHANDLING, FKB, HELSEVEL, VAM og FINNUT. Midlene foreslås fordelt fra KD, KD (sektoroverskridende), HOD, KMD, ASD og BLD. 

Kulturelle og globale endringer

Kulturelle og globale endringer reflekterer behovet for økt forskning på områder som er vesentlig mer aktualisert siden langtidsplanen ble lansert. Kulturelle og globale endringer omhandler forskning om kulturmøter, migrasjon og integrering, demokrati, samfunnssikkerhet og konflikter, samt om ulikhet og fattigdom i et nasjonalt og globalt perspektiv. En prioritering av feltet er viktig for å bidra til sosialt og økonomisk bærekraftige samfunn, nasjonalt og internasjonalt.

Det er behov for økte forskning om kulturmøter, migrasjon og integrering, betydningen av kulturelle fellesskap, og kulturelle og samfunnsmessige perspektiver ved migrasjon og integrering. Det trengs mer kunnskap om global helse og utvikling, perspektiver knyttet til ulikhet og fattigdom, og forskning på utviklingspolitikk og internasjonale forhold. Forskning om demokrati, sikkerhet og konflikt må styrkes, blant annet temaområder som favner nasjonale, internasjonale og globale perspektiver knyttet til statsforfatning, sårbare stater, samfunnssikkerhet, tillit og konflikter.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 90 millioner kroner for å bygge opp under områder knyttet til kulturelle og globale endringer. Sentrale aktiviteter er KULMEDIA, SAMKUL, VAM, GLOBVAC, NORGLOBAL2, EUROPA, NORINT og SAMRISK-2. Midlene foreslås fordelt fra KD (sektoroverskridende), UD, JD, BLD, KUD og FD. 

Verdensledende fagmiljøer

Verdensledende fagmiljøer omfatter tiltak for å skape flere verdensledende fagmiljøer i Norge som kan bidra til ny forståelse, bedre konkurransekraft og styrket evne til å møte samfunnsutfordringer. Forskningsrådets virkemidler for fremragende fagmiljøer er utformet slik at de skal identifisere og støtte de beste forskerne langs hele karriereløpet og øke norske forskningsmiljøers internasjonale konkurransekraft. Virkemidler som foreslås styrket i forslaget omfatter både støtte til miljøer som allerede bidrar til å flytte den internasjonale forskningsfronten og mer langsiktige tiltak som vil gi norske fagmiljøer bedre muligheter til å trekke til seg og utvikle de beste talentene.

Fremragende forskere og fagmiljøer foreslås både rettet mot behovet for utvikling av sterke fagmiljøer orientert mot høy vitenskapelig kvalitet, men også mot utvikling av de beste fagmiljøer for å understøtte forskningsbasert innovasjon. Behovet for et større innslag av langsiktige finansierings¬ordninger for å bygge sterke fagmiljøer i verdensklasse utgjør kjernen i prioriteringene på området.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 180 millioner kroner for å bidra til flere verdensledende fagmiljøer. Sentrale aktiviteter er FRIPRO, SFF, SFI, FLINSTUD-UTV og FORSKSKOLE. Midlene foreslås fordelt fra KD og KD (sektoroverskridende).

Andre prioriteringer:

 

Internasjonalisering
Innenfor internasjonalisering foreslås det å styrke virkemidlene for samarbeid med prioriterte samarbeidsland. Innsatsen for mobilisering til Horisont 2020 er bygget betydelig ut, her foreslås at denne innsatsen videreføres. En styrking av STIM-EU er tatt inn under Basisfinansiering.


Basisbevilgninger
Basisbevilgningene til UH- og instituttsektoren har tidligere ligget utenfor langtidsplanens prioriteringsbilde. Forskningsrådet forslår å ta dette inn blant prioriteringene siden denne delen av offentlig finansiering er helt vesentlig for realisering av prioriteringene i langtidsplanen og de overordnede målene for planen. Ved å ta dette inn i planen legges det også til rette for en tydeligere avveiing av balansen mellom innsats gjennom nasjonale konkurransearenaer og direktefinansiering av forskningsmiljøene. Forskningsrådets budsjettforslag retter seg mot instituttsektoren og omfatter vekst til basisbevilgninger og stimuleringsordningen for instituttenes deltakelse i Horisont 2020, STIM-EU.

Publisert:
29.11.2017
Sist oppdatert:
21.06.2018