Gå direkte til innhold
 

Innspill til policy for åpen forskning

Forskningsrådet holder på med å utvikle en helhetlig policy for åpen forskning. I policyen legges det vekt på tre sentrale temaer: åpne forskningsprosesser, åpen innovasjon og involvering og folkeforskning.

En innspillsrunde til policyarbeidet er gjennomført, med frist 1. februar. 74 innspill til policyen kom inn fra 47 institusjoner. Alle innspillene vil bli gjennomgått og være nyttige i  den videre prosessen.  Et t gjennomarbeidet og samlet dokument skal utarbeides og legges ut til en åpen høring før sommeren med svarfrist til høsten.
Forskningsrådet ønsker gjennom utvikling av policyen å avklare hvilke mål vi skal arbeide for å oppnå innenfor feltet åpen forskning. Vi skal også avklare og tydeliggjøre vår egen rolle i dette og foreslå tiltak som kan stimulere til mer åpen forskning i det norske forsknings- og innovasjonssystemet.

Policyen for åpen forskning vil ha tre temaer:

Det er også laget grunnlagssnotater på alle tre teamområdene. Disse skal hjelpe oss i det videre arbeidet med å utvikle en helhetlig policy for åpen forskning med mål og tiltak til feltet. Notatene kan lastes ned til høyre på siden.

  • Notat 1 Åpne forskningsprosesser tar utgangspunkt i forskeren og forskningsinstitusjonene og beskriver hvordan selve forskningsprosessen endres gjennom nye former for deling, samarbeid og deltakelse, dels drevet fram av digitalisering. Bedre kvalitet og relevans samt økt bruk og tillit er de viktigste begrunnelsene for å åpne opp forskningsprosessen.
     
  • I notat 2 Åpen innovasjon er utgangspunktet bedrifter og offentlige institusjoner, som gjennom økt involvering, deling og samarbeid kan oppå raskere og bedre løsninger samt nærings- og samfunnsmessig verdiskapning. Åpen forskningsbasert innovasjon vil kunne bidra til samfunnsnytte langt ut over det den enkelte bedrift eller institusjon kan få til hver for seg.
     
  • I notat 3 Brukerinvolvering og folkeforskning beskriver vi hvordan forskere kan involvere sivilsamfunnet og innbyggerne/medborgerne på ulike måter i forskningsprosessen. Reell og likeverdig deltakelse kan bygge tillit til forskning og komme samfunnet til gode.

 

Implementeringen av Plan S som en egen prosess

Vi gjør oppmerksom på at i forbindelse med Plan S, og implementeringen av den, vil det bli arrangert ulike møter ved institusjonene. Dette er dermed en annen prosess enn arbeidet med policyen for åpen forskning.

 

Bakgrunn for policyen 

Forskningsrådet har utarbeidet flere retningslinjer og aktiviteter knyttet til ulike deler av åpen forskning, men mangler en helhetlig tilnærming. Derfor har vi satt i gang en prosess for å utarbeide en helhetlig policy for vårt arbeid med åpen forskning. Med denne policyen vil vi være en pådriver for å gjøre forskning så åpen som mulig, og så lukket som nødvendig. Vi ønsker å være en god medspiller i det nasjonale og internasjonale arbeidet for å få til dette. I arbeidet med policyen ønsker vi en bred dialog om løsninger på de utfordringene som overgangen til åpen forskning innebærer. 

Figuren viser sammenhengen mellom åpen forskning og innovasjon, politikk og sivilsamfunnet.

Utviklingen av digitale verktøy og teknologi gjør nye former for deling og samarbeid mulig. Som illustrert i figuren over, innebærer åpen forskning et systemskifte i forskningen hvor forskningsprosesser og resultater gjøres tilgjengelige og kunnskap sirkulerer raskere mellom aktører, fag, sektorer og land. De største samfunnsutfordringene er globale. FNs mål for bærekraftig utvikling trekker opp mål for globale løsninger, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid. Åpen forskning bidrar til raskere global kunnskapsspredning ved at resultater også blir tilgjengelige i land som ikke har like god tilgang til forskning.

Enklere og raskere tilgang til forskningsmetoder og -resultater kan bidra til styrket kvalitet på forskningen gjennom økt mulighet for etterprøvbarhet og kvalitetssikring. Samarbeid på tvers av fag og tettere analyser av andres data, prosesser og resultater vil kunne gjøre forskningen mer effektiv og målrettet. Gjennom å gjøre forskningsresultater tilgjengelige styrkes også koblingen til utdanning og undervisning.

For næringsliv og offentlig sektor kan åpen forskning stimulere til innovasjon og verdiskapning fordi intern kunnskap lettere kombineres med andres kunnskap og dermed bidrar til at det skapes nye produkter og prosesser og tjenester.

Åpen forskning kan også være gunstig for sivilsamfunnet fordi kunnskapen blir mer tilgjengelig og gjør det enklere å se løsninger på komplekse og sektorovergripende utfordringer. Ved å inkludere ulike samfunnsaktører i problemformulering, datainnsamling, prosjektgjennomføring og forskningskommunikasjon kan åpen forskning styrke kvaliteten og relevansen i forskningen, og dermed den allmenne tilliten til forskning.

Enkel tilgang til åpne forskningsresultater er videre et viktig grunnlag for en kunnskapsbasert politikkutforming og forvaltning.

Publisert:
24.10.2018
Sist oppdatert:
08.02.2019