Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Nøkkeltall

Myndighetene satser stadig mer på forskning, og forventer samtidig resultater - både på kortere og lengre sikt.

Stor konkurranse om midlene

Det er mange som søker Forskningsrådet, og nåløyet er trangt. Den vitenskapelige kvaliteten må være høy for å vinne fram både på de tematiske og de åpne arenaene. Samtidig varierer innvilgelsesprosenten mellom de ulike søknadstypene.
Dette fordi Forskningsrådet både har ansvar for å støtte de beste forskningsmiljøene, og fordi Rådet skal bidra til at det bygges opp forskningskompetanse på områder som er vurdert som særlig viktige for å løse fremtidens utfordringer.
 
Men selv om mange får avslag, viser undersøkelser at søknadsskriving er vel anvendt tid. Innvilgelsesprosenten mellom FRIPRO og programmene er ikke direkte sammenlignbar, siden programmene har en noe annen søknadsprosess enn FRIPRO.
 

Forskningsrådet er viktig for innovasjon og omstilling i næringslivet

Norge trenger et mangfoldig næringsliv som kan utnytte ny kunnskap og teknologi til økt verdiskaping. De siste fem årene har Forskningsrådet økt bevilgningene til bedrifter med over en halv milliard kroner, og bevilgningene til næringslivsrelevant forskning med over en milliard kroner. I samme periode har budsjettert skattefradrag for bedrifter gjennom SkatteFUNN økt med nesten 2,8 milliarder.
 
Næringslivet bruker stadig mer på FoU, en økning på over fem milliarder fra 2013 til 2015. Dette er en svært positiv utvikling, og den sammenfaller med en økning i næringsrettet støtte fra Forskningsrådet.
 
 
Møreforsking Moldes undersøkelser av effekten av støtten, samt SSBs analyser av det næringsrettede virkemiddelapparatet, bygger begge opp under at det er en sammenheng mellom Forskningsrådets næringsrettede innsats og næringslivets egen FoU-innsats.
 
At stadig flere bedrifter søker FoUstøtte, og at Forskningsrådet har økende antall nye bedrifter i porteføljen, er også tydelige tegn på at flere bedrifter ser forskningsbasert innovasjon som en vei til omstilling og økt verdiskaping.
 

De beste forskerne får støtte fra Forskningsrådet

Alle Forskningsrådets virkemidler og ordninger har som mål å bidra til økt vitenskapelig kvalitet og samfunnsnytte. Høy kvalitet forutsetter både talentfulle individer, god infrastruktur og tilstrekkelige forskningsressurser. For Forskningsrådet er det viktig å identifisere gode forskere tidlig og gi dem den støtten de trenger for å være med å bygge opp verdensledende forskningsmiljøer i Norge.
 
En undersøkelse av 200 mye siterte forskere indikerer at Forskningsrådet, gjennom hele bredden av virkemidler og gjennom gode utvelgelsesmekanismer,
i svært stor grad har klart å identifisere og støtte de beste forskerne. Av de 200 forskerne har 171 fått støtte fra Forskningsrådet (87 prosent) i ett eller flere prosjekter hvor de har hatt en aktiv prosjektrolle. Til sammen har de vært involvert i prosjekter som har mottatt i underkant av 6,7 mrd. kroner i støtte i perioden 1997 til og med 2016. Det utgjør 7,5 prosent av Forskningsrådets totale tildelinger i den samme perioden, og 9,1 prosent når næringslivet holdes utenfor.
 
De mye siterte forskerne får støtte fra mange av Forskningsrådets virkemidler. For årene 1997–2016 er klart mest støtte tildelt gjennom senterordningene (SFF/FME/SFI) med drøyt 2 milliarder kroner, herav 1,7 milliarder til SFF. Deretter følger Store programmer og Fri prosjektstøtte med rundt 1 milliard kroner hver, samt Handlingsrettede programmer med om lag 850 millioner kr. De resterende
tildelingene sprer seg på en lang rekke aktiviteter.
 

Norsk forskning blir stadig bedre

Økt forskningskvalitet er et av hovedmålene i norsk forskningspolitikk. Nye tall for vitenskapelig publisering viser at Norge er blant de vestlige landene som har sterkest vekst i artikkelproduksjon. Samtidig siteres de norske artiklene stadig mer. Norge har nå klatret opp på samme nivå som Finland og Sverige når det gjelder antall siteringer per artikkel, men Danmark er fortsatt et stykke foran. Også når det gjelder andelen svært høyt siterte artikler, har norsk forskning vist betydelig framgang.
 

Fortsatt et stykke igjen til kjønnsbalanse

Kvinneandelen blant nye prosjektleder er svakt økende, men vesentlig under målet satt i Forskningsrådets strategi om 40 prosent kvinner blant nye prosjektledere innen 2017.
 
Andelen kvinnelige prosjektledere har tradisjonelt vært høyest på søknader sent fra universiteter og høgskoler, men nå har instituttsektoren tatt dem igjen. Begge ser ut til å nå 40 prosent i 2017. Andelen kvinnelige prosjektledere på prosjekter sendt inn fra næringslivet ligger langt etter, men har også hatt en positiv utvikling.
 

Stor verdi av deltagelse i Horisont 2020

Horisont 2020 er EUs forsknings- og innovasjonsprogram og med sitt budsjett på ca. 75 milliarder euro, for perioden 2014–2020, regnes programmet for verdens største. Målsettingen med programmet er å bedre den økonomiske veksten og øke sysselsettingen i Europa. Verdien av deltakelse i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid er større enn det som er Norges bidrag. Dette er fordi norske forskere og næringsliv gjennom dette samarbeidet får muligheten til å delta i noen av de fremste forskningsnettverkene, og får tilgang til fremragende kunnskap og infrastruktur. Norge har så langt mottatt 392,4 mill. euro fra Horisont 2020. Norsk returandel var per mars 2017 på 1,82 prosent, noe som er litt under Regjeringens mål om at vi skal hente hjem 2 prosent av utlysningsmidlene i Horisont 2020. Men målet om 2 prosent returandel fra Horisont 2020 sees fortsatt som realistisk, gitt en positiv utvikling fremover.
 
 
Norske forskningsmiljøer og næringslivet gjør det godt på flere områder, særlig knyttet til samfunnsutfordringer. Næringslivet, UoH-sektoren og instituttsektoren har så langt hentet hjem ca. en tredel hver. Det er fortsatt store muligheter for alle aktører i kommende utlysninger. Det er etablert gode mobiliseringsordninger for deltakelse i H2020.

 

Publisert:
26.04.2017
Sist oppdatert:
28.04.2017