Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Forskningsrådets konkurransearenaer gir resultater

I forskningsåret 2016 har det skjedd en positiv utvikling på alle de fem målene som det nye styringssystemet setter for Forskningsrådet. Her er kortversjonen av hovedstyrets beretning.

Norge satser på forskning

I 2016 utgjorde offentlige bevilgninger til forskning for første gang mer enn én prosent av Norges bruttonasjonalprodukt. Forskningsrådet fikk samtidig tidenes største budsjettvekst, på over 1 milliard kroner.

Med disse bevilgningene viste regjeringen at den ser på forskning og utvikling som nøkkelen til omstillingen av norsk økonomi og som avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor.

Dette skjer mens norsk forskning er inne i en svært positiv utvikling. Det publiseres mer, samarbeides mer, både nasjonalt og internasjonalt og det forskes mer i næringslivet. I tillegg har Norge flere verdensledende miljøer og har økt gjennomslag i den internasjonale konkurransen innenfor Horisont 2020.

I forskningsåret 2016 har det skjedd en positiv utvikling på alle de fem målene som det nye styringssystemet setter for Forskningsrådet.

Forskningsrådets hovedstyre består av: Henrik O. Madsen (leder), Edel Oddny Elvevoll, Anne Lise Fimreite, Eli Aamot, Gunnar Bovim, Sverre Gotaas, Mette Halskov Hannsen, Jarle Møen, Øyvind Fylling-Jensen, Svein Olav Nås (ansattes representant) og Hilde DG Nielsen (ansattes representant). (Foto: Thomas Keilman)

Mål 1 - Økt vitenskapelig kvalitet

Økt vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for fagutvikling, faglige gjennombrudd og mer verdensledende forskning i Norge. Høy vitenskapelig kvalitet er også avgjørende for hvordan forskningen kan bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. Et gjennomgående trekk er at det er de vitenskapelig beste prosjektene som oppnår støtte i Forskningsrådet. Analyser viser også at de beste forskerne mottar midler fra hele bredden av Forskningsrådets ordninger, og at det er en sterk konsentrasjon av midler rundt de beste forskerne.

Økt kvalitet i forskningen er avhengig av at de største talentene velger en forskningskarriere og at forskningsmiljøene kan benytte seg av moderne og avansert forskningsinfrastruktur. I 2016 ble det gitt støtte til 33 nye infrastrukturprosjekter til en samlet verdi på over 1,5 milliard kroner, i første rekke innenfor Langtidsplanens prioriterte områder. Samtidig finansierte Forskningsrådet 1383 doktorstipendiatsårsverk og ga støtte til 102 Unge talenter. Det er i 2016 gjort ytterligere tiltak for å bidra til høy vitenskapelig kvalitet. Eksempler på dette er støtte til særlig fremragende forskergrupper (Toppforsk), mobilisering til ERC, ny programmodell og gjennomgang av systemet for faglig vurdering og rangering.

Mål 2 - Økt verdiskaping i næringslivet

Regjeringen ga betydelig vekst til de næringsrettede virkemidlene i 2016. For Forskningsrådet resulterte dette i en særskilt satsing på omstillingstiltak i petroleumsrelaterte næringer, og økt satsing på omstilling i maritim sektor og utvikling av havteknologi. I tillegg økte Forskningsrådet satsingen på kommersialisering, blant annet gjennom et nytt tiltak for å stimulere til entreprenørskap blant studenter (StudENT). Satsingen resulterte også i økt utnyttelse av ordningene for pilotering og demonstrasjon av teknologiske løsninger i petroleumsindustrien (DEMO2000). Sammen med den øvrige satsingen på næringsrettet forskning i bedriftene gjennom SkatteFUNN, regionale satsinger, næringsrettede programmer, Nærings-ph.d. og fokusering på digitalisering, ble det gjort en betydelig innsats for økt verdiskaping og omstilling i næringslivet gjennom forskning og innovasjon. Resultatet er flere søkere til de næringsrettede virkemidlene, og at antall nye bedrifter i porteføljen er stigende (40 prosent). Dette tyder på at forskningsbasert innovasjon oppfattes som et viktig omstillingstiltak i bedriftene.

En evaluering av støtteordninger for næringslivet utført av SSB i 2016, konkluderte med at Forskningsrådets virkemidler er godt tilpasset brukernes behov og har en tydelig effekt. I Forskningsrådets nye innovasjonsstrategi understrekes det at det fremover vil være et økt behov for forskningsinnsats og utnyttelse av FoU i bedriftene. Det er fremover nødvendig å videreutvikle kunnskapsbasen i forskningsmiljøene, for å få større effekt og anvendelse av den offentlige finansieringen.

Mål 3 - Møte store samfunnsutfordringer

Det stilles store forventninger til hvordan man kan møte store samfunnsutfordringer gjennom forskning og innovasjon. Langtidsplanen har prioritert områdene Hav, Klima, Miljø og Miljøvennlig energi og Bedre offentlige tjenester. Samlet sett har Forskningsrådet styrket sin evne til å møte de store samfunns- og næringsutfordringene i 2016 gjennom fornyet aktivitet. Det strategiske grunnlaget er videreutviklet gjennom revidert OG21-strategi, ny MARITIM 21-strategi og kunnskapsbaserte innspill til regjeringens havstrategi, bioøkonomistrategi og lavutslippssatsing. Gjennomgangen av virkemiddelstrukturen på helse- og omsorgsfeltet har resultert i tre store helsesatsinger. Også etablering av det nye programmet FORKOMMUNE og en ny administrativ enhet i Forskningsrådet for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor er viktige nye initiativ. Det er lagt til rette for en bedre sammenheng fra forskning til anvendelse på energifeltet med Pilot E-tiltaket som er et samarbeid med Innovasjon Norge og Enova.

Også GLOBVACs innsats på vaksineområdet har vært viktig i 2016. Positiv effekt er dokumentert både for ny Ebola-vaksine og for vaksine mot Rotavirus. Forskning om skatteparadiser, kapitalflukt og utvikling, finansiert av Norglobal, viste sin relevans i forbindelse med avsløring av de såkalte "The Panama Papers". Det samme gjelder arbeidet for å bidra til økt tilgjengelighet og utnyttelse av persondata til helseforskning, hvor det nå er tatt flere viktige initiativ.

Mål 4 - Et velfungerende forskningssystem

Tiltakene for EU-mobilisering er i all hovedsak på plass, og den norske returandelen er stabil. De siste målingene i høst var på 1,87 prosent, noe som viser at målet om 2 prosent returandel fra Horisont 2020 er realistisk. Næringslivet deltar sterkt i Horisont 2020, med omtrent en tredel av den norske returen. Norske forskningsmiljøer gjør det godt på flere områder, men for svakt i ERC. Det er derfor, gjennom en egen støtteordning, opprettet særskilte tiltak for å utvikle søknader mot ERC.

Effektiv utnyttelse av nasjonal forskningsinfrastruktur er et viktig bidrag til et velfungerende forskningssystem. Tildelingene i 2016 styrker mulighetene for utvidet samarbeid og god utnyttelse av nasjonal forskningsinfrastruktur, og kobler også norske miljøer inn i et internasjonalt samarbeid. Tildeling av åtte nye FME-er og utlysning av en ny runde SFF-er bidrar til større konsentrasjon og nye tyngdepunkt i norsk forskning. Eksempelvis viser evalueringen av de 14 SFI-ene som ble avsluttet i 2015 at så mange som 900 stipendiater har vært tilknyttet sentrene. Sentrene er dermed blitt de tyngdepunktene for forskningsbasert innovasjon de var ment å bli.

Mål 5 - God rådgivning

God rådgivning er blitt en stadig viktigere forutsetning for forskningspolitikken og for forskningssatsingene. Forskningsrådet har også i 2016 hatt en betydelig aktivitet på dette området. Det er etablert tre nye strategier: Revidert Innovasjonstrategi, Policy for rekruttering og Helhetlig helsesatsing i Forskningsrådet. Det er også gitt innspill til flere av regjeringens strategiske satsinger på ulike samfunns- og næringsområder. Forskningsrådet har også vært sekretariat for den nye 21-strategien på det maritime området. Det er arrangert en rekke møteplasser hvor forskere, næringene og ulike samfunnsaktører kan treffes for å oppdatere kunnskap og diskutere forskningsbehov og forskningspolitikk. Kunnskapsgrunnlaget er betydelig utvidet gjennom nye analyser, blant annet innenfor klima, miljø og polar. Forskningsrådet har også utviklet en ny HO21-monitor, som gir en helthetlig oversikt over all helse- og omsorgsforskning.

Framover blir det enda viktigere med god rådgivning og dialog, basert på et godt og omfattende kunnskapsgrunnlag. Dette gjelder ikke minst når forskning og forskningspolitikken blir mer sentral for politisk debatt og beslutninger.

Organisasjon

Forskningsrådet har jobbet aktivt med kostnadsreduksjon og effektivisering over flere år, blant annet gjennom digitalisering. I 2016 gikk forbruket i administrasjonskostnadene ned. Dette skyldes i hovedsak utsettelser i oppbemanning og forsiktighet som følge av fremtidige effektiviseringskrav. I 2016 har oppmerksomheten mot behovet for ytterligere kostnadsreduksjon og effektivisering blitt forsterket. En enklere program- og virkemiddelstruktur, et mer gjennomgående system for faglig vurdering og rangering, økt standardisering og forenkling av søknadstyper og bedre arbeidsdeling i søknads- og rapporteringsarbeidet vil være sentralt både for effektivisering og økt kvalitet i arbeidet. Det samme vil arbeidet med å effektivisere analyse- og rådgivningsfunksjonen, blant annet gjennom økt digitalisering og nye IT-verktøy. Også endringer knyttet til møteplassfunksjonen vil gi bedre ressursanvendelse.

Administrerende direktør Arvid Halléns andre åremålsperiode gikk ut i november 2016. Hovedstyret har tilsatt John-Arne Røttingen i stillingen som administrerende direktør for Forskningsrådet. Røttingen kommer fra stillingen som områdedirektør ved Folkehelseinstituttet, og har bred erfaring fra forskning, forskningspolitikk og internasjonalt samarbeid.

Hovedstyrets vurdering

Hovedstyrets samlede vurdering for 2016 er at det har vært tilfredsstillende måloppnåelse på alle de fem målene som er satt for Forskningsrådet. Det har vært økt aktivitet på alle målområder, både gjennom økte tildelinger over statsbudsjettet, og ved at tildelingene har gitt økt forskningsaktivitet i forskningsmiljøene. Analysen av styringsinformasjonen gitt på de fem målområdene indikerer også at effektene av innsatsen har vært tilfredsstillende. Det er likevel potensial for å bli bedre på alle målområder. Hovedstyret mener også at Forskningsrådets arbeid har bidratt til en god oppfølging av regjeringens langtidsplan.

Fremtidens utfordringer er sammensatte, sektoroverskridende og tverrfaglige og krever en tydelig organisering for helhet og mangfold. Styret mener at Forskningsrådet også fremover er godt skodd for denne oppgaven.

Publisert:
26.04.2017
Sist oppdatert:
26.04.2017