Gå direkte til innhold
 

Fagevaluering av grunnleggende forskning i kjemi

Norges forskningsråd offentliggjør den internasjonale komiteens rapport etter deres evaluering av den grunnleggende forskningen i kjemi. Evalueringskomiteen har levert en omfattende rapport som legger et godt grunnlag for videre utvikling av forskningen innen grunnleggende kjemi.

Evalueringen omfattet kjemiinstituttene ved alle universitetene, men unntak av Universitetet i Agder, som ikke har forskningsgrupper innen kjemi. Universitetene i Stavanger og Ås har ikke egne kjemiinstitutter, men forskningsgrupper i kjemi tilknyttet institutter med bredere faglig omfang deltok i evalueringen. Relevante forskningsinstitutter ble invitert til å delta i evalueringen og en grunnleggende orientert forskningsgruppe ved NILU deltok. Rapporten er utarbeidet av den internasjonale evalueringskomité under ledelse av professor Evamarie Hey-Hawkins, University of Leipzig, Tyskland.

Evalueringskomiteen baserte sitt arbeid på egenevalueringer fra institutter og forskningsgrupper, møter med fagmiljøene og besøk ved institusjonene. En bibliometrisk analyse utført av NIFU/STEP var også en del grunnlaget.

Det er nå 11 år siden forrige evaluering av norske forskningsmiljøer innenfor kjemi. Komiteen slår fast at selv om det har vært viktige endringer i denne perioden er hovedinntrykket ikke svært forskjellige fra det som kommer til uttrykk i rapporten fra evalueringen for 11 år siden.

  • Evalueringsrapporten inneholder en rekke observasjoner og anbefalinger for videre utvikling av fagmiljøene. Noen sentrale funn og anbefalinger:
    Til tross for at Norge er et lite land med få forskere gjøres det god forskning med høy internasjonal standard. Flere grupper er verdensledende på sine felt.
  • Siden forrige kjemievaluering har det vært en betydelig reduksjon i størrelsen av mange av instituttene, uten at undervisning og administrative forpliktelser er tilsvarende redusert. Muligheten til å utvikle nye forskningsfelt har lidd under dette.
  • Til tross for reduksjonen i instituttenes størrelse, har den vitenskapelige produksjonen økt siden forrige evaluering.
  • Rekrutteringssituasjonen er vanskelig, og særlig er det vanskelig å rekruttere norske doktorgradsstudenter. En grunn til dette kan være den relativt lave anseelse PhD'er har i Norge i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne seg med.
  • Det er nødvendig å styrke forskningsgruppene og øke antall vitenskapelig ansatte ved sentrale institutter slik at de beste forskerne kan bruke mer tid til forskning.
  • Utstyrssituasjonen er tilfredsstillende de fleste steder. Men det mangler teknikere og vedlikeholdskontrakter for å drive instrumentene. Komiteen påpeker at investeringer og drift av utstyr i liten grad betales av brukerne gjennom forskningsprosjektene. Tyngre utstyr mangler på flere områder.
  • Uorganisk og materialkjemi er det fagområdet som kanskje står sterkest i Norge. Nanovitenskap er svakere utviklet, men forutsetningene for utvikling av dette fagfeltet er gode. Syntetisk organisk kjemi er i en spesielt vanskelig situasjon sammenlignet med andre land, hvor kjemisk industri investerer betydelig i utdanning av organiske kjemikere ved universitetene.
  • Tungregneressurser, som er den viktigste infrastrukturen for teoretisk og beregningsorientert kjemi, er fremragende i Norge, og tilgangen til disse er meget god.

Evalueringskomiteens medlemmer:

Professor Evamarie Hey-Hawkins, Universityof Leipzig (leder)
Professor David Fowler, Centre for Ecology and Hydrology, Edinburgh
Professor Robert J. Cava, Princeton University
Professor Paul Madden, University of Edinburgh
Professor Thisbe Lindhorst, Christian-Albrechts-University of Kiel
Professor Daniel Duprez, Laboratoire de Catalyse en Chimie Organique (LACCO), Poitiers
Professor Gerhard Schembecker, University of Dortmund
Sekretær for komitéen er Dr Doritt Luppa, University of Leipzig.

For den videre oppfølgingen vil Forskningsrådet oppnevne et utvalg som får i oppgave å utarbeide en oppfølgingsplan med konkrete anbefalinger for institusjonenes og fagmiljøenes oppfølging av fagevalueringen. Utvalget skal også gi anbefalinger til Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet. Disse bør omfatte kortsiktige, nødvendige strakstiltak, samt tiltak med tidshorisont på 5 - 10 år, og fremmes i prioritert rekkefølge. Tiltakene bør være realistiske i forhold til finansieringssituasjonen. Utvalget vil bestå av representanter fra alle universitetene som var omfattet av evalueringen og være forankret i instituttenes/forskergruppenes ledelse.
 

Skrevet av:
Trude Dypvik Seniorrådgiver +47 22 03 73 10 tdy@forskningsradet.no
Publisert:
13.03.2009