Gå direkte til innhold
 

Evalueringen av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning

Fagevalueringen av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning ble gjennomført i 2011. Evalueringen omfattet både UoH-sektoren - inklusive helseforetak - og instituttsektoren. To oppfølgingsrapporter er nå klare.

De to oppfølgingsutvalgene – utvalget for biologiske fag og utvalget for humanmedisin og helsefag - leverte høsten 2013 sine rapporter med prioriterte oppfølgingstiltak. Rapportene og mandatet ligger i margen til høyre.

Om evalueringen fra 2011

Evalueringen resulterte i en grundig beskrivelse av styrker og svakheter ved de ulike forskningsfeltene  og en rekke konkrete anbefalinger for å styrke vitenskapelig kvalitet i forskningen innenfor biologi, medisin, helse og psykologi i Norge.

Formålet med evalueringen var å foreta en kritisk gjennomgang av styrker og svakheter ved forskningen innenfor biologi, medisin og helsefag, inklusive psykologi, i et internasjonalt perspektiv. Evalueringen har hatt hovedfokus på vitenskapelig kvalitet og relevans. Temaer som strategi og forskningsledelse, rekruttering og samarbeid er også kartlagt og evaluert. Evalueringen hadde også som mål å identifisere forskningsområder som har behov for å styrkes for å sikre at Norge i fremtiden har den kompetansen som trengs på områder av stor nasjonal betydning.

Omfanget av evalueringen

Et viktig mål med evalueringen har vært å se fagområdene i hele bredden, på tvers av institusjonsgrensene. Fagmiljøer fra åtte universiteter, seks universitetssykehus, tre andre sykehus, en vitenskapelig og tre statlige høyskoler, 13 forskningsinstitutter, tre vitenskapelige museer og fem andre enheter knyttet til universitetene har deltatt i evalueringen. Nærmere 400 forskningsgrupper er blitt evaluert og ca 4400 forskere har sendt in sin CV til evalueringskomiteen.

Sju paneler PDF - 44 KB satt sammen av internasjonale fageksperter på sine felt, har gjennomført evalueringen. Konklusjonene er samlet i en rapport fra hvert av panelene og en overordnet rapport som omfatter funn, konklusjoner og anbefalinger som går på tvers av de sju panelene.

De sju panelene var:

Panel 1: Botaniske, zoologiske og økologiske fag
Panel 2: Fysiologiske fag
Panel 3: Molekylærbiologiske fag
Panel 4a: Klinisk medisinske fag (utvalgte disipliner)
Panel 4b: Klinisk medisinske fag (utvalgte disipliner)
Panel 5: Samfunnsmedisin og helsefag
Panel 6: Psykologi og psykiatri

En overordnet evalueringskomite besto av lederne for hvert av de sju delpanelene. Dette panelet ble ledet av Søren Brunak, Danmarks tekniske universitet og Københavns universitet

Anbefalinger fra evalueringen

Flere forskergrupper og miljøer holder høy internasjonal standard, i følge de internasjonale fagekspertene. Det gjelder f.eks. forskningsmiljøer innenfor økologi og evolusjonsbiologi, nevrovitenskap, molekylærbiologi, epidemiologisk forskning, global helse, klinisk forskning, psykologi og psykiatri.

Rapportene peker på styrker og svakheter ved de ulike forskningsfeltene  og inneholder en rekke konkrete råd og anbefalinger. Kunnskap fremskaffet gjennom fagevalueringer er viktig for Forskningsrådets forskningspolitiske rådgivning overfor regjeringen, og er vesentlig for Rådets eget arbeid. De er også med på å legge kunnskapsgrunnlaget for departementene. Anbefalingene fra evalueringen er også viktige i strategiarbeid og organisering av forskningen for de institusjonene hvis fagmiljøer har vært omfattet av evalueringen.

De viktigste anbefalingene er:

  • En større del av finansieringen av biomedisinsk forskning burde være tilgjengelig for forskerinitierte prosjekter, parallelt med en reduksjon i de tematiske forsknings-programmene. Forskningsrådet burde også reservere egen finansiering for unge forskere.
  • Forskerne bør stimuleres mer til å søke EU, NIH og annen internasjonal finansiering, noe som bidrar til internasjonaliseringen av norsk forskning
  • For å gi bedre muligheter for de kommende generasjonene av forskere bør det etableres flere postdocstillinger, karriereveier for postdocs og flere «mellom-karriere» stillinger. Forskerlinjene ved flere av universitetene bør utvides.
  • Institusjonenes basisfinansiering må i større grad kunne brukes strategisk
  • Kritisk masse i forskningsgrupper oppnås ofte gjennom samarbeid på tvers av institusjonene. Samtidig vil dette sikre nivået av flerfaglighet som det er behov for i moderne/nyere forskning. En styrking av forskningsinfrastrukturen er også riktig retning for å sikre kritisk masse.
  • Nye metoder for datahåndtering. Portaler for tilgang til både kliniske og molekylærbiologiske data bør vurderes
  • Man bør vurdere instituttsektoren og se på muligheten for bedre integrering med universitetene.

Oppfølging

To nasjonale oppfølgingsutvalg, nedsatt av styret for Divisjon for vitenskap, leverte høsten 2013 sine rapporter med prioriterte oppfølgingstiltak.

Utvalget for biologiske fag dekket naturvitenskapelige forskningsmiljøer i UoH- og instituttsektoren, herunder forskningsmiljøer innenfor veterinærfag og mattrygghet. Utvalget for humanmedisinske fag og helsefag dekket odontologi, biomedisin, klinisk medisin og helsefag (inkl. psykologi) i UoH-, sykehus- og instituttsektor.

Utvalg for biologiske fag:

Finn-Eirik Johansen, Institutt for biovitenskap, UiO (leder)
Åsa Frostegård, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB
Anders Goksøyr, Institutt for biologi, (UiB)
Jorunn Jørgensen, Norges fiskerihøgskole, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, UiT
Åse Krøkje, Institutt for biologi, NTNU
Terje Larsen, Institutt for medisinsk biologi, UiT
Jostein Skurdal, Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Janneche Utne Skåre, Veterinærinstituttet

Utvalg for humanmedisin og helsefag:

Siv Mørkved, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU (leder)
Robert Bjerknes, Institutt for klinisk medisin, UiB
Gerd Kvale, Institutt for klinisk psykologi, UiB
Terje Larsen, Institutt for medisinsk biologi, UiT
Per Magnus, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nina Vøllestad, Institutt for helse og samfunn, UiO
Erlend Smeland, Oslo Universitetssykehus, Institutt for kreftforskning, UiO
Monica Wammen Nortvedt, Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB
Jon Magnussen, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU/St. Olavs hospital

Anbefaler strukturelle endringer

Oppfølgingsutvalgene peker først og fremst på strukturelle grep som bør gjøres for å styrke forskningen innenfor biologi, medisin og helsefag. Utgangspunktet er godt. Norge har mange konkurransedyktige miljøer, i følge utvalgene. Anbefalingene er knyttet til finansiering, rekruttering, etableringen av karriereveier, internasjonalisering, samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) og forskningsinfrastruktur. I tillegg gir de flere konkrete anbefalinger for å styrke bestemte forskningsfelt. Blant forslagene er flere innstegsstillinger og mellomstillinger, en styrking av Fri prosjektstøtte (FRIPRO) og Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, mer generelle tematiske utlysninger og en styrking av metodefagene bioinformatikk og biostatistikk i form av en nasjonal forskerskole.

Tidligere nyheter om evalueringen:

Vil gjennomføre strukturelle endringer (november 2013)
Fra evaluering til oppfølging (Oppfølgingsseminar 29. februar 2012)
Evalueringen er avsluttet: Mange sterke miljøer
(november 2011)
Biologi, medisin og helsefag evalueres nå (april 2011) 

Publisert:
02.03.2010
Sist oppdatert:
13.09.2016