Gå direkte til innhold
 

Evaluering av utviklingsforskning

På oppdrag fra Forskningsrådet har en internasjonal komite vurdert norsk utviklingsforskning. Evalueringsarbeidet ble avsluttet august 2007.

Norsk utviklingsforskning vurderes til å holde gjennomgående god kvalitet og norske forskere har blitt mer synlige og konkurransedyktige. En fragmentert forskningsstruktur gjør det imidlertid vanskelig å satse på fri forskning og langsiktig finansiering.

Utviklingsforskning drives ved 76 enheter i Norge og 28 enheter ble plukket ut til evalueringen.

Komiteen har vurdert et utvalg publikasjoner, sitatanalyser og selvevalueringsrapporter og gjennomført intervjuer med forskere og brukere.

Evalueringen har vært konsentrert rundt temaene 1) Ressursforvaltning 2) Rettigheter, sikkerhet og demokrati 3) Økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse 4) Kultur, utdanning og kjønn

Evalueringskomiteens hovedkonklusjoner:

  • Forskningen holder gjennomgående god kvalitet, men det er stor variasjon mellom forskningsenhetene. Det er også forbedringspotensiale når det gjelder komparativt og internasjonalt perspektiv i forskningen.
  • Totalvolum er høyt og så mye som 90 % av publikasjonene utgis på engelsk. Antall publiseringer i internasjonalt anerkjente tidsskrifter varierer med tema. Det publiseres mest innenfor økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse. Det er flest siteringer innen temaet rettigheter, sikkerhet og demokrati. Norske forskere har blitt mer synlige og konkurransedyktige. 
  • Norsk utviklingsforskning utmerker seg innen menneskerettigheter, væpnet konflikt, forflyttningsprosesser og naturressurser. Ellers får ressursforvaltning, ledelse, marginalisering og kjønnsspørsmål mye oppmerksomhet. Det kunne vært større fokus på globaliseringseffekter og grunnforskning.
  • Norsk utviklingsforskning har høy relevans for politikkutforming, men også for samfunnsliv generelt og for utviklingsland.
  • Forskningen vurderes å ha tilstrekkelige midler og tilstrekkelig antall forskere. Andelen forskningsmidler fra utenlandske kilder er høyere enn den generelt er innen samfunnsvitenskapene.

Utfordringer og anbefalinger:

  • Største utfordring er å opprettholde relevant forskning av god kvalitet og tiltekke seg kompetente forskere med en fragmentert forskningsstruktur spredt på mange institusjoner. Det bør samtidig være større fokus på fri forskning og langsiktig finansiering.
  • Komiteen anbefaler at forskningsagendaen bør utvides til også å inkludere nye spørsmål som dukker opp i globaliseringen når nord og sør, øst og vest lenkes sammen på nye måter.
  • Det bør være større avstand mellom myndighetene og forskerne for å sikre uavhengig forskning som holder høy kvalitet.
  • En større andel av finansieringen bør allokeres til fri forskning der kvalitet er eneste vurderingskriterium. Videre bør det vurderes å gi representanter fra myndigheter plass I programstyrer.

 

Skrevet av:
Elin Kollerud
Publisert:
18.08.2009