Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Evaluering av grunnleggende forskning i geofag

En evaluering av norsk forskning innenfor geofag ble gjennomført i 2011. Kvaliteten på forskningen er generelt god, og innenfor flere felt er norske miljøer internasjonalt ledende. Oppfølgingsplanen var klar i 2014.

En internasjonal ekspertkomité ledet av professor Marjorie Wilson ved University of Leeds har utført evalueringen på oppdrag av Forskningsrådet. Geofagene ble sist evaluert i 1997-98. Formålet med fagevalueringen var å foreta en kritisk gjennomgang av forskningen innenfor geofagene i et internasjonalt perspektiv og å få internasjonal tilbakemelding på hvordan norsk forskning skal møte utfordringene framover, spesielt i forhold til nye tverrfaglige forskningsfelt og samfunnets utfordringer.

Evalueringen omfatter geofaginstituttene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og ved Universitetssenteret på Svalbard. I tillegg omfatter den syv forskningsgrupper ved universitetene i Stavanger og Trondheim, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Naturhistorisk museum i Oslo. Dessuten har miljøer ved tolv forskningsinstitutter der det foregår grunnleggende geofaglig forskning deltatt.

Nasjonal betydning

Norske fagmiljøer er i følge komiteen internasjonalt ledende innenfor felt som klimaforskning, meteorologi og atmosfæreforskning, marin geologi og -geofysikk og petroleumsforskning. Komiteen sier at Norge kan være stolt av sin styrke på disse feltene, som har et solid naturvitenskapelig fundament, og peker på at det er av stor nasjonal betydning for Norge å opprettholde disse kvalitetene i fremtiden. Dette er helt sentrale fagområder for å videreutvikle oljeindustrien og møte utfordringene innenfor klima og fornybar energi.

Høy siteringsscore

Geofagene har en svært høy publiseringsrate både i norsk og internasjonal sammenheng. Fagområdet ligger på fjerde plass blant alle fagområder i Norge i totalt antall siteringer i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Komiteen peker likevel på at det er store variasjoner mellom forskningsmiljøene, der universitetene står for en betydelig større del av den internasjonale publiseringen enn forskningsinstituttene.

Utvikle faglige strategier

I følge komiteen mangler flere av forskningsmiljøene en sterk ledelse og tydelige forskningsstrategier. Dette fører bl.a. til at forskningsaktiviteten er spredt på for mange temaer og at det mangler planer for publisering og rekruttering.
Forskningsmiljøene anbefales sterkt å prioritere arbeidet med å utvikle strategiske planer, med vekt på å konsentrere forskningsaktiviteten der det er nødvendig for å styrke og videreutvikle fagmiljøet.

Komiteen peker i tillegg på et presserende behov for å fornye forskningsinfrastrukturen ved de fleste institusjonene. Den anbefaler at det lages en nasjonal plan for oppgradering og etablering av ny infrastruktur.

Større fleksibilitet

I Norge er det begrensete muligheter for å ansette forskere i midlertidige stillinger ved universiteter og høyskoler. Dette er i følge komiteen uheldig for en del forskningsmiljøer fordi det kan bidra til at de største talentene forlater sektoren. Åremålsstillinger av lengre varighet, og med en mer forutsigbar arbeidssituasjon, ville trolig være mer attraktive. Komiteen anbefaler at dette spørsmålet tas opp til diskusjon på nasjonalt nivå.

Oppfølging

Forskningsrådet inviterte institusjonene og fagmiljøene til å komme med innspill til hvordan utfordringer på nasjonalt og lokalt nivå kan løses. Innspillene ble vurdert av et oppfølgingsutvalg, nedsatt av Forskningsrådet, med representanter fra fagmiljøene og evalueringskomiteen. Rapporten kom i 2014 (se vedlegg).

Rapporten la grunnlaget for en utlysning av 30 millioner kroner innenfor geofagsprosjekter høsten 2014. Flere professor II stillinger, bedre samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) og satsing på nasjonale forskerskoler, er noen av tiltakene som får støtte her.

I tillegg blir det bevilget infrastruktmidler til ett utvalgt pilotprosjekt som skal ha som formål å lage og innføre en standard for organisering, identifisering og tilgang til data, metoder, programvarer og fysiske prøver.

Oppfølgingsutvalget

Leder: Dr. Øystein Hov, Forskningsdirektør, Meteorologisk Institutt (meteorologi og oseanografi)
Professor Karin Andreassen, UiT (maringeologi og geofysikk)
Professor Jon Landvik, UMB (kvartærgeologi og geomorfologi)
Professor Gunn Mangerud, Instituttleder, UiB (geologi, biostratigrafi)
Professor Brit Lisa Skjelkvåle, Instituttleder, UiO (geokjemi og hydrologi)
Professor Arne Skauge, direktør ved CIPR, Uni Research, Bergen (petroleum) 
Professor Mai Britt Mørk, Instituttleder, NTNU (geologi, mineralogi)

Publisert:
18.05.2009
Sist oppdatert:
24.03.2015