Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Evaluering av forskning innen fysikk (2000)

I løpet av årene 1999 og 2000 gjennomførte Forskningsrådet en evaluering av norsk fysikk hvor ti sentrale norske institutter på fagfeltet ble vurdert av en internasjonal ekspertgruppe.

Rapporten er todelt. Del 1 utgjør selve evalueringen. Deler av sammendraget i denne er gjengitt nedenfor. Del 2 inneholder statistikk, bibiometri og beskrivelse av instituttene.

En fagplan for den videre utviklingen av feltet er utarbeidet for å følge opp anbefalingene i evalueringen.

Fra sammendraget:

Sterke aktiviteter innen norsk fysikk finnes generelt i de fagområder hvor det er en betydelig deltakelse i internasjonalt samarbeid. Slike områder er astronomi, høyenergifysikk og romfysikk. I Norge finnes det lite forskning innen enkelte områder som internasjonalt sett er meget aktive. Eksempler på dette er halvlederfysikk, faststoff magnetisme, lavtemperaturfysikk, ikke-lineær optikk, femtosekund spektroskopi og biofysikk.

Evalueringskomitéen har funnet mange tilfeller av ufokuserte aktiviteter og mangeartede gruppestrukturer i de universitetsinstituttene og forskningsinstituttene som ble evaluert. Det er et problem at det ikke finnes en karrierestige, siden det er få muligheter for stipend og studier på postdoc-nivå utenlands eller i Norge. Alderssammensetningen i gruppene er ofte slik at det vil forekomme flere avganger av personell i nær fremtid.

Umiddelbare konklusjoner som kan trekkes fra disse observasjonene er at det burde settes i gang initiativ for å skape synlige akademiske karrierestiger, det burde initieres ny forskning innen utvalgte områder, stagnerende forskningsfelt burde fases ut og gruppestrukturen innen universitets- og forskningsinstitutter styrkes. Som en konsekvens av det store antallet forskere som når pensjonsalder i løpet av de nærmeste årene gis det nå en gunstig anledning til å omstrukturere norsk fysikkforskning i løpet av denne tiden. Evalueringskomitéen anbefaler derfor at det handles hurtig for å skape mekanismer for definisjon av langsiktige strategier og for å sette prioriteter.

De anbefalte konkrete handlingene kan oppsummeres slik:
Det burde opprettes et nytt karrieresystem. Yngre studenter burde tilbys et synlig system med utenlandske doktorgrads- og postdocstudier og muligheter for tidsbegrensete postdocstillinger ved norske universiteter og forskningsinstitutter.

Det begrensete vitenskapelige miljøet i Norge med få universiteter, betyr at det blir vanskeligheter med å oppnå mobilitet og at det er risiko for vitenskapelig innavl. Miljøene bør være klare over dette problemet og stimulere til mobilitet i så stor grad som mulig. Innavl burde motvirkes ved økt internasjonal deltakelse. Yngre forskere burde bli sterkere oppmuntret til å oppholde seg utenlands for noen års postdocstudier. Det burde forekomme internasjonal rekruttering av nye fakultetsmedlemmer i nøkkelstillinger. Det burde opprettes programmer med det formål å invitere gjesteforskere.

Ved noen av de norske universitetene er den egne aktiviteten innen grunnleggende eksperimentalfysikk meget lav. Dette representerer en fare for det vitenskapelige miljøet ved de fysiske instituttene. Komitéen anbefaler at det stimuleres til utvikling av egenaktiviteter innen eksperimentalfysikk og på nær beslektede områder. De egne eksperimentelle aktivitetene kunne utvides gjennom for eksempel invitasjon av gjesteforskere og postdoktorstipendiater på andre områder av fysikken enn dem som har tilknytning til store fasiliteter.

Forskningsrådet og de styrende organer på universiteter og forskningsinstitutter burde oppmuntre miljøene til å definere langtidsstrategier og lage prioriteringer. Dette kunne bli gjort gjennom krav om å lage og kontinuerlig oppdatere strategidokumenter. Disse strategiene skulle inkludere akademiske karrierer, stillinger, hvordan fokusere og omstrukturere aktiviteter i forskergruppene, utvikling av eksisterende forskningsfelt, utfasing av felt og opprettelse av nye. Arbeidet med strategier burde settes hurtig i gang, slik at det kunne planlegges hvordan ressursene skal omdirigeres etter hvert som personellavgangen tar til. Det anbefales økt samarbeid mellom Forskningsrådet , universitets- og forskningsinstituttene når det gjelder langtidsstrategier.

Forskningsrådet bør vurdere de tidsbegrensede grunnforskningsprogrammene. Slike programmer har sterkt potensiale for å starte opp nye forskningsområder og å styrke viktige forskningsfelt. Det burde imidlertid foregå en meget omhyggelig planlegging av det enkelte program. Et programs suksess burde evalueres ved forutbestemte tidspunkter og planer for videreføring eller utfasing av aktiviterer burde utarbeides i god tid innenfor programmets rammer og innen Forskningsrådets støtte opphører.

I tillegg til de ovenfor nevnte grunnforskningsprogrammene burde det vurderes også andre modeller for programmer som stimulerer til samarbeid mellom enkeltforskere og grupper av forskere ved samme institusjon, men også mellom forskjellige institutter og avdelinger. Slike programmer burde tidsbegrenses og ha muligheter for utvidelse etter eksterne og internasjonale evalueringer.

Evalueringskomitéen anbefaler sterkt en generell økning av bevilgningsnivået for kostnadskrevende utstyr. Bevilgningene skulle fortrinnsvis styres mot instrumentering som medvirker til sterke egenaktiviteter innenfor universitetsmiljøene. Nye instrumenter burde bli del av langtidsstrategiene for universiteter og institutter.

Evalueringskomitéen vektlegger følgende spesifikke anbefalinger:

  1. Det anbefales nye initiativ innen ikke-lineær laserspektroskopi ved NTNU i Trondheim og ved UiO. De burde åpne for nye forskningstiltak innenfor kondenserte fasers fysikk og materialvitenskap, samt å tillate tverrfaglige aktiviteter med medvirkning fra biovitenskap og kjemi.
  2. Feltet eksperimentell kondenserte fasers fysikk/materialvitenskap burde generelt sett styrkes. De fysiske instituttene ved de fire store universitetene i Norge burde tilby undervisning og forskning på avansert nivå innen dette fagfeltet.
  3. Romfysikk ved UiB burde fases ut. Instrumentbygging for rombaserte instrumenter burde flyttes til UiO. Dette vil medføre en økning av romfysikkgruppen i Oslo, fordi en sterk aktivitet innen rombasert instrumentering er vesentlig, dersom Norge skal forbli i forreste rekke innen romfysikk.
  4. Eksperimentell lavenergi kjernefysikk burde fases ut og den eksperimentelle aktiviteten innen kjernefysikk i Oslo fokuseres mot ultrarelativitiske tungioneeksperimenter. Aktivitetene innen eksperimentell høyenergi subatomær fysikk i Oslo burde konsentreres innenfor én gruppe, og denne burde ha et nært samarbeid med UiB, slik at den norske deltakelsen innen høyenergi fysikk kunne fortsette og styrkes, med hovedvekt på utnyttelse av medlemsskapet i CERN.
  5. Et nytt program for miljøfysikk og energi burde igangsettes ved UiO.
  6. Ekstragalaktisk astronomi burde styrkes ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO med det formål å frembringe en effektiv deltakelse i Planck-programmet. Den nåværende størrelsen på staben ved dette instituttet bør opprettholdes, slik at den forskningen som utføres her og er av høy kvalitet, kan holde frem.
  7. Det burde startes et program for atmosfærefysikk ved UiT. Evalueringskomitéen antyder at det formuleres en strategisk plan for opprettelsen av en slik gruppe. Her bør en spesielt inkludere en ny egenaktivitet på området molekylærfysikk innrettet mot atmosfæriske prosesser. Evalueringskomitéen anbefaler å avslutte forskningen innenfor eksperimentell plasmafysikk i Tromsø.
  8. Det norske miljøet innen teoretisk fysikk gjør det bra på mange måter, selv om det finner sted en betydelig grad av fragmentering mellom gruppene, og det foregår mange énmanns-aktiviteter. En generell anbefaling vil være å fokusere aktivitetene og å styrke miljøet for teoretiske aktiviteter. Det bør rettes oppmerksomhet mot en økning av internasjonalt samarbeid. Slik aktivitet kan stimuleres gjennom økte midler til postdoc-stipend og for etablerte gjesteforskere.

Selv om evalueringskomitéen foreslår nye programmer og utfasing av noen aktiviteter, vil den på det sterkeste anbefale at norske forskere bør involveres i arbeidet med å endre strukturer og aktiviteter. Evalueringskomitéens forslag er derfor en prosess som starter fra grunnen av og hvor de beste blant norske forskere involveres, samt at råd søkes fra internasjonale eksperter

De foreslåtte tiltakene burde settes i verk over en periode som strekker seg over noen år i det man utnytter de ressurser som blir frigjort når en stor del av staben ved universitetene og forskningsinstituttene når pensjonsalderen. Økte bevilgninger burde kunne øke hastigheten i gjennomføringen av prosessen. Dette anbefales av evalueringskomitéen. Imidlertid burde en gjennomtenkt plan for omstrukturering innen dagens ressurser føre til en fruktbar refordeling av dagens aktiviteter, samt medvirke til at det bygges opp en moderne struktur på fysikkforskningen i Norge.

Publisert:
22.08.2007
Sist oppdatert:
30.08.2007