Gå direkte til innhold
 

Evaluering av forskning innen biofag (2000)

Forskningsrådet gjennomførte i løpet av 1999 og 2000 en omfattende evaluering av grunnforskningen i biologi og relevante områder innen biokjemi i Norge.

2000 Sammendrag fra rapporten om Evaluering av forskning innen biofag

Innen den biologiske forskningen har det i de senere år skjedd epokegjørende fremskritt. Sekvenseringen av det humane genom er et eksempel. Denne fremgangen er et resultat av en rask teknologisk utvikling og forskning i krysningsfeltet mellom biologi og informatikk. Disse endringene har også økt betydningen av den biologiske forskningen internasjonalt og hastigheten for formidling av nye resultater (oppdagelser) fra laboratoriebenken til samfunn og industri.

Denne rapporten sammenfatter observasjoner, konklusjoner og anbefalinger fra de tre uavhengige evalueringspanelene som har vært ansvarlig for evalueringen av den grunnleggende forskningen i biologi og relevante områder innen biokjemi i Norge. Konklusjonene fra disse panelene er forbausende sammenfallende med hensyn til at den biologiske forskningen i Norge, som med noen klare unntak, er under internasjonal standard. Dette skyldes flere faktorer relatert både til forskningsfinansiering og forskningstradisjoner i Norge.

Slike faktorer er:

  • Et generelt lavt finansieringsnivå for grunnleggende forskning ved universiteter og institutter.
  • Praksisen med å finansiere grunnleggende forskning gjennom programmer istedenfor gjennom forskerinitierte prosjekter som blir bedømt ut fra faglig kvalitet av fremstående fageksperter.
  • Lav mobilitet blant norske forskere som resulterer i sub-optimalt nivå for innovasjon.
  • Manglende faglig ledelse.
  • Mangel på strategisk planlegging leder til en fragmentert forskningsprofil og dårlig sammenheng i forskningen innen universitetsinstitutter og andre forskningsenheter.

På tross av denne generelle kritiske vurderingen, blir det fremhevet at den biologiske forskningen i Norge omfatter noen høyt internasjonalt anerkjente forskere så vel som mange forskere som utfører meget god, konkurransedyktig forskning. Det er således gode muligheter for å utvikle forskningspotensialet innen biologi rundt disse personene dersom det gjøres endringer i finansieringssystemet og forskningstradisjoner.

Anbefalinger

I denne sammenheng gis følgende anbefalinger:

  • For å få frem forskning på internasjonalt nivå vil det være nødvendig å øke nivået på forskningsfinansieringen og å målrette finansieringen mot grunnforskning hvor bevilgninger skjer etter kvalitetsbedømmelse av fageksperter.
  • Universiteter og institutter må utvikle forskningsstrategier og fokusere forskningen.
  • Det anbefales å etablere et institutt for molekylær biologisk forskning (Molecular Life Science Institute) med fokus på funksjonell genomforskning og proteomics. Målet må være å utvikle et internasjonalt anerkjent institutt som kan frembringe nasjonale ledere til den biologiske forskningen og som kan gi Norge en røst i den internasjonale forsknings-utviklingen.
  • Forslaget om etablering av sentre for fremragende forskning støttes der målet er å utvikle regionale forskningsplattformer hvor forskere fra ulike institusjoner kan samarbeide heller enn å konkurrere. Dette kan fremme utviklingen av fagmiljøer som ligger i front innen fagdisiplinene og gi stimulerende muligheter for unge forskere.
  • Det er nødvendig at mobiliteten av unge forskere i Norge øker og at disse får internasjonal erfaring slik at det utvikles en ny generasjon av konkurransedyktige forskere som er i stand til å lede forskningen i Norge.

Oppfølging av evalueringsrapporten

Som en del av oppfølgingen ble det blitt utformet en fagplan for biofagene. Denne bygger på anbefalingene i evalueringene og gir råd om hvordan Norge bør innrette seg for å gripe fatt i utfordringene som ble skissert der.

Publisert:
22.08.2007
Sist oppdatert:
02.11.2010