Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Evaluering av fiskeriforskningsinstituttene (2001)

Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsintitutt, Norconserv og SINTEF Fiskeri og havbruk ble evaluert i 2001.

Fra sammendraget i rapporten:

Evalueringsutvalget var satt sammen av representanter fra de nordiske land. Den har strukturert sine observasjoner i forhold til Fiskeridepartementets strategiplan av desember 1998, der hovedmålene for FoU er formulert slik:

  • "Den ressurs- og miljørettede forskningen skal sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder.
  • Havbruksforskningen skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, åpne nye muligheter for næringsutvikling og til å sikre en bærekraftig forvaltning.
  • Den markeds- og industrirettede forskningen skal bidra til å styrke lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling."

Ressurs- og miljørettet forskning

Når det gjelder den ressurs- og miljørettede forskningen, er Havforskningsinstituttet en dyktig og profesjonell hovedaktør. Også Fiskeriforskning yter verdifulle bidrag her. Den vitenskapelige kompetanse i begge institusjoner synes å ligge på et tilfredsstillende nivå.

Det finnes en arbeidsdeling mellom de to institutter som evalueringsutvalget har funnet unaturlig og lite hensiktsmessig. Utvalget har derfor med tilfredshet notert at forslaget til Statsbudsjett for 2002 går inn for at ressursforskningen i Fiskeriforskning overføres til Havforskningsinstituttet, som deres avdeling i Tromsø.

Utvalget oppfatter det slik at Havforskningsinstituttet fyller sine oppgaver når det gjelder fiskeriforvaltningsrelatert forskning som basis for de råd instituttet gir Fiskeridepartementet og innenfor det forvaltningmetodiske paradigme som er rådende i Fiskeridepartementet. Men utvalget savner en kritisk dialog mellom HI og departementet om HIs rolle på lengere sikt innenfor dette felt. HI behersker den fiskeribiologiske måleteknikk, men mangler et samspill til eksterne miljøer, som de samfunnsvitenskapelige, for å sette resultatene av denne teknikk i kontekst i forhold til forvaltningen.

Utvalget er meget tilfreds med den miljørettede forskning som foregår ved HI, som er basert på Fiskeridepartementets strategi om å skape et kunnskapsgrunnlag for å forvalte norske marine ressurser og sjøområder. Å kvantifisere klimaets betydning for rekruttering, vekst og utbredelse hos våre viktigste fiskearter er et fagområde hvor mange arbeider og få er kommet særlig langt. Men HI synes å innta en ledende stilling internasjonalt på dette området.

Havbruksforskning

Havbruksforskning er en viktig aktivitet innenfor den evaluerte instituttsektor. I Norge, hvor det er opplest og vedtatt at havbruk skal være det som fremfor alt skal overta som eksportnæring når oljealderen er på hell, er evalueringsutvalget noe forundret over at ikke strategiene er klarere utformet i instituttene, og at viljen til å koordinere denne aktiviteten ikke er klarere tilkjennegitt i Fiskeridepartementets strategiplan. Det siste har kanskje sammenheng med at havbruk også er en aktivitet innenfor Landbruksdepartementets budsjett. Sektorprinsippet i forvaltningen gjør det kanskje vanskelig å utforme enhetlige nasjonale strategier på feltet.

Dagens situasjon er at instituttene hver for seg utfører mye god forskning, kanskje særlig produksjonsrelatert forskning knyttet til yngelproduksjon og optimalisering av driftsbetingelser under oppdrettsfasen. Men de opptrer i høy grad uavhengig av hverandre. Utvalget mener at strategien for fremtiden må være at instituttene blir gode innenfor ulike delområder som til sammen utgjør et hele. Havforskningsinstituttet bør for eksempel styrke sin aktivitet innenfor den forvaltningsrelaterte havbruksforskningen. Fiskeriforskning har en sterk aktivitet på vaksineutvikling som burde videreutvikles, på samme måte som Ernæringsinstituttets aktiviteter på trygg og god mat.

Den markeds- og industrirettede forskningen.

Dette er et område som spenner vidt, fra fiskeriteknologi til produktutvikling innenfor sjømatsektoren og utvinning av biokjemikalier fra marint råstoff. Her er det også flere aktører, og evalueringsutvalget har vært opptatt av utvikling av strategiske allianser mellom små institutter, for å skape miljøer som har konkurransekraft også i det internasjonale fagmiljø.

SINTEF bør styrke sin teknologiprofil ytterligere. Norconserv bør inngå i strategisk allianse med Matforsk, idet begge institusjoner utvikler produkter og konserveringsteknologi som er generisk. Utvalget er tilfreds med at SSF nå fusjoneres med Fiskeriforskning. De to har komplementær kompetanse som kan bli til felles nytte.

Fiskeriforskning har vist stor innovasjonsevne når det gjelder å utvikle nye produkter fra marint råstoff, og dette bør utvikles videre. Utvalget vil også fremheve Fiskeriforsknings aktivitet på feltet fiskerirelatert markedsforskning og næringsøkonomiske analyser.

Rapporten munner ut i instituttvise anbefalinger.

Publisert:
29.08.2007
Sist oppdatert:
30.08.2007