Gå direkte til innhold
 

Evaluering av doktorgradsutdanningen

NIFU har evaluert doktorgradsutdanningen i Norge for Forskningsrådet, etter bestilling av Kunnskapsdepartementet. Evalueringen viser at utdanningen er godt finansiert, velorganisert og gir gode læringsbetingelser. Det er behov for å fokusere på gjennomføring, rekruttering og læringsmiljøenes størrelse.

Doktorgradsutdanningen i Norge ble sist gang evaluert i 2002. Siden den gang er Kvalitetsreformen for høyere utdanning gjennomført og doktorutdanningen er blitt standardisert som en PhD-utdanning. Antall kandidater er mer enn fordoblet. Nye fag er kommet til og det har vært en markant økning i antallet institusjoner som kan gi doktorgrad.

Det overordnede målet med evalueringen har vært å fremskaffe kunnskap slik at man kan vurdere om det er behov for nye endringer i doktorgradsutdanningen. Evalueringen har vurdert doktorutdanningens kvaliteter, effektivitet og relevans.

Evalueringen slår fast at doktorgradsutdanningen i Norge holder et høyt nivå. Sammenlignet med andre land er den godt finansiert, velorganisert og gir kandidatene gode læringsbetingelser. Tre av fem avhandlinger er ifølge utenlandske opponenter enten svært gode eller fremragende.

Store læringsmiljøer

Ifølge opponentene som har vurdert PhD-avhandlinger i Norge i 2010, synes det å være en viss forskjell i kvalitet mellom avhandlingene som er levert ved de eldste universitetene og institusjoner som har kortere erfaring med forskerutdanning.

Evalueringen peker på at det behov for læringsmiljøer av en viss størrelse for å gi best mulig betingelser for doktorgradskandidatene. Et tiltak i så måte er de nasjonale forskerskolene som Forskningsrådet startet opp i 2009. Gjennom nasjonale nettverk gir forskerskolene doktorander fra mindre miljøer tilgang til store og gode forskningsmiljøer. Disse skal evalueres når de har fungert i en femårsperiode.

Gjennomføring og alder

Det har vært en nedgang i den gjennomsnittlige tiden kandidatene bruker på å ta en doktorgrad, spesielt innenfor humaniora. Myndighetenes mål om gjennomføring innen seks år er likevel ikke innfridd.

Gjennomsnittsalderen for ferdige stipendiater er 36 år og har ikke sunket mye de senere årene. Tiden de da har til å skape en akademisk karriere blir kortere enn i mange andre land, og doktorandene kan pga. sin alder også bli mindre attraktive for næringslivet. Ifølge evalueringen er det behov for å markedsføre doktorgradsutdanningens relevans overfor næringslivet bedre enn i dag.

Naturvitenskap og teknologi

Innenfor naturvitenskap og teknologi er det få norske søkere til doktorgradsutdanningen. Det er mange internasjonale søkere til disse fagene, men til tross for kvaliteten i forskerutdanningen, tiltrekker ikke Norge nødvendigvis de beste norske eller utenlandske kandidatene. Evalueringen peker på mulige tiltak for å bedre rekrutteringen til disse fagområdene.
  

Publisert:
22.06.2012