Gå direkte til innhold
 

Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene

22 samfunnsvitenskapelige institutter har i 2016 blitt evaluert av et skandinavisk ekspertutvalg. Dette er et ledd i Forskningsrådets plan om å evaluere alle norske forskningsinstitutter innenfor de fire fordelingsarenaene for statlig basisfinansiering.

De samfunnsvitenskapelige instituttene arbeider innenfor et bredt spekter av samfunnsfaglige forskningsfelt: Arbeids- og sosialpolitikk, helse, velferd og utdanning, næringsliv og regional­politikk, utenrikspolitikk, internasjonale konflikter og utvikling, og annet.

Evalueringen omfatter de 22 samfunnsvitenskapelige instituttene som er omfattet av Retningslinjer for statlig basisfinansiering, og som får basisbevilgning gjennom Forskningsrådet:

Du kan laste ned alle evalueringsrapportene til høyre på siden.

Evalueringens hovedformål

  1. Evalueringen skal være et kunnskapsgrunnlag i instituttenes arbeid med sin egen strategiske utvikling. Den skal ha søkelys på instituttenes forbedrings- og utviklingsmuligheter. 
  2. Evalueringen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for Forskningsrådets og departementenes arbeid med å utvikle en målrettet og effektiv instituttpolitikk.
  3. Evalueringen skal gi grunnlag for å vurdere den videre utformingen av Forskningsrådets virkemidler i instituttsektoren.

Evalueringen er gjennomført av et skandinavisk evalueringsutvalg ledet av professor Kerstin Sahlin ved Uppsala Universitet.

Et hovedbudskap i evalueringen er at de samfunnsvitenskapelige instituttene er en nasjonal ressurs. Som gruppe er de ulike og de har en rekke ulike oppdrag og arbeidsmetoder som spenner fra fred og internasjonal utvikling til ulike aspekter ved politikkutforming til demokrati og regional utvikling.

Enkeltinstituttenes prestasjoner varierer, men samlet sett har de en tydelig påvirkning på politikkutforming både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og de bidrar til samfunnsmessig og økonomisk utvikling. Det er naturlig at instituttene er ulike når det gjelder for eksempel forskningsinnsats og hvilke publiseringskanaler de velger for å nå sine brukere.

Den nasjonale instituttpolitikken bør anerkjenne verdien av bidraget og rollen til instituttsektoren som helhet, så vel som særtrekkene som følger av de spesifikke formålene til det enkelte institutt, og være forsiktig med å måle instituttenes prestasjoner ut fra “one size fits all”-indikatorer.  

Publisert:
22.06.2015