Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Evaluering av biologi, medisin og helsefag: Sterke og svake sider ved de evaluerte miljøene

Den overordnede komiteen har summert funnene fra de sju panelrapportene. Hvert av de sju panelene har identifisert forskningsområder med sterke miljøer både nasjonalt og internasjonalt, og forskningsområder som er spesielt svake. Rapportene dekker ulike områder innenfor biologi, medisin og helse på norske universiteter, sykehus, høgskoler og forskningsinstitutter.

 bie Panel 1: Botanikk, zoologi og økologirelaterte disipliner

Flere forskningsgrupper viser internasjonal styrke innenfor økologiske fag, slik som biodiversitet, bevaringsbiologi og evolusjonsbiologi. Denne kombinerte styrken er viktig for å takle fremtidige utfordringer i miljøforvaltning, for eksempel forebygging av habitatødeleggelser, kontrollert høsting, populasjonsforvaltning og klimaendringer.
Museene inneholder samlinger som utgjør både nasjonale og internasjonale ressurser, og inkluderer artsprøver og typearter. Det er ikke klart hvilken rolle disse ressursene vil spille i fremtiden. Det er heller ikke klart i hvilken grad de vil bli katalogisert ved hjelp av DNA-strekkodeteknologi for å bli en nasjonal database eller tilpasses internasjonale databaser. Museenes fremtidige forskningsrolle bør gjennomgås.

Hjerneceller Panel 2: Fysiologirelaterte disipliner

Flere grupper innenfor nevrovitenskap er utvilsomt fremragende på sine felt og befinner seg helt i front internasjonalt. Det finnes avanserte grupper innenfor utviklingsbiologi, spesielt innenfor marin utviklingsbiologi. Disse er unike for Norge. Fiskehelse er ekstremt viktig for fiskeoppdrett. I Norge finnes det eksempler på svært god fiskehelseforskning. Norge kunne imidlertid ha spilt en enda mer dominerende rolle dersom flere små og geografisk separerte grupper innenfor vert-patogen interaksjoner hos fisk og akvakulturvitenskap dannet sentre eller ble slått sammen. Grupper innenfor ernæringsforskning og miljøtoksikologi utfører god forskning med en unik profil som fortjener anerkjennelse.

mikroskop Panel 3: Molekylærbiologi

Molekylærbiologi fortsetter å spille en svært viktig rolle innenfor biologisk grunnforskning, etiologiske sykdomsårsaker, diagnostikk, systembiologi, bioteknologi og industriell bioteknologi. Molekylærbiologi danner grunnlaget for innovasjon og industriell utnyttelse, og det ser ikke ut til at molekylærbiologiens viktighet vil minske i overskuelig fremtid. Flere institusjoner er vertskap for grupper som jobber innenfor molekylærbiologi og gjennomfører forskning på svært høyt internasjonalt nivå. Disse gruppene utfører enten grunnforskning eller medisinsk orientert forskning. Ingen av de mer anvendte områdene tilhører den høyeste kvalitetskategorien. De sterke forskningsgruppene er godt distribuert over hele Norge og kan gi en solid base for å hjelpe til med å løfte andre grupper til en høyere standard. Det var en generell bekymring at så mange grupper utfører forskning på godt nivå eller lavere. Dette indikerer at forskningen er av middels kvalitet, og at den forskningsmessige kvalitetshevingen går langsomt. Den dårlige tilstanden for anvendt forskning innenfor molekylærbiologi gir grunn til bekymring med tanke på den økonomiske betydningen av denne type forskning.

operasjon Panel 4A og 4B: Klinisk forskning

Antallet norske publikasjoner i klinisk medisin har hatt en stadig økning det siste tiåret og. Samtidig har antallet siteringer fra norske publikasjoner har økt. I løpet av de siste tre tiårene har siteringene fra norske artikler innenfor klinisk medisin økt fra gjennomsnittlig nivået på verdensbasis til godt over gjennomsnittet. En forklaring kan være den observerte trenden med å danne større forskningsgrupper som gjennomfører svært god til fremragende forskning på ulike områder.Dette er nytt fra tidligere evalueringer. Forskergrupper innenfor blant annet hjerte-karsykdommer, luftveissykdommer, kreft, reumatologi, ortopedi og nevrologi er noen av gruppene som får svært gode skussmål av de internasjonale fagekspertene
Evalueringskomiteen ser optimistisk på fremtidsutsiktene for klinisk forskning i Norge, dersom noen strukturelle endringer blir innført. Endringer som foreslås er bedret rekruttering og karrieremuligheter for unge kliniske forskere, økt forskningstid for kliniske professorer og økt forskningssamarbeid og konkurranse for finansiering på nasjonalt nivå.

Folkemengde Panel 5: Samfunnsmedisin og helsefag

Ppå fagområdet epidemiologisk forskning, har flere norske grupper produsert fremragende resultater i lang tid. Disse gruppene har oppnådd suksess ved å benytte de mulighetene som finnes i Norge i form av biobanker og helsedata fra store populasjonsbaserte undersøkelser og helseregistre. De har etablert utstrakte nettverk for samarbeid og har produsert banebrytende informasjon som er blitt publisert i de fleste prestisjetunge vitenskapelige journalene.
Noen norske forskningsgrupper innenfor global helse er også fremragende. De er særlig imponerende når det gjelder strategiske planlegging, langvarige avtaler, valg av viktige forskningsspørsmål, nært samarbeid med partnere i lav- og middel-inntektsland og evnen til å implementere funnene i forebyggende aktiviteter i samarbeidslandene.

Det norske helsesystemet har vært gjenstand for omfattende reorganisering det siste tiåret. Dette kunne ha gitt gode muligheter for å evaluere effektene av disse endringene. Det har imidlertid ikke vært satset nok på dette feltet til å få forskningsresultater av betydning for helsetjenesten i Norge og internasjonalt.

I en aldrende befolkning er det et sterkt behov for kunnskapsbasert informasjon for pleie i helse- og omsorgssektoren. Den nåværende norske forskningen på dette området kan, med noen få unntak, ikke forventes å gi slik informasjon. Dette er et ungt og umodent forskningsfelt. En styrking av forskningsinfrastruktur for å oppnå kritisk masse og et sterkere fokus er en vei å gå for å sikre leveranse av kunnskap av høy kvalitet i fremtiden.

 psykisk helse (Foto: ) Panel 6: Psykologi og psykiatri

Det området innenfor norsk forskning i psykologi og psykiatri som har størst suksess er nevrovitenskap, med et spesielt fokus på kognitive funksjoner eller forebygging av psykiatrisk sykdom studert ved hjelp av bildeteknologiske metoder i studier av hjernen. Den verdensomspennende interessen og ekspansjonen av nevrovitenskap, der bildeframstilling blir stadig mer tilgjengelig for forskerne, gir muligheter til å besvare nye forskningsspørsmål. Disse faktorene har bidratt til å trekke unge forskere til feltet, legge til rette for konkurranse og på den måten gi fremragende vitenskapelig kvalitet. Det er viktig å opprettholde den høye vitenskapelige kvaliteten både sett fra et vitenskapelig synspunkt og fra et praktisk perspektiv,ettersom vitenskapelig kvalitet genererer kritisk klinisk kunnskap om hjernefunksjon, plastisitet og rehabilitering. Forskningsenheter som benytter seg av de imponerende longitudinale populasjonsbaserte databasene og biobankene, som sammen med de nasjonale helseregistrene gir muligheter for forskning som ikke er mulig andre steder, går en lys fremtid i møte. Det er viktig at disse ressursene blir fullt ut benyttet, opprettholdt og beskyttet.

Svakere områder for forskning innenfor psykologi og psykiatri er vanskeligere å identifisere. Fellesnevner for svake miljøer er at de er små, mangler sterk vitenskapelig ledelse, utfører forskning med liten eller intet samarbeid med andre grupper, har diffuse og vide forskningsinteresser og ofte er belastet med store undervisningsplikter.  

Publisert:
17.11.2011