Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Evaluering av Polarmiljøsenteret (2006)

Senter for miljø og samarbeid i polarområdene og Barentsregionen, Polarmiljøsenteret, er sammensatt av en rekke nasjonale forsknings- og forvaltningsinstitusjoner. Det er også navnet på det bygget som huser institusjonene. Senteret ble evaluert i 2005-2006.

Polarmiljøsenteret AS står for fellesoppgaver utenom den faglige aktivitet, herunder drift av lokaler. I dette senteret leier følgende forskningsinstitutter lokaler for sin virksomhet i Tromsø:

  • Norsk Polarinstitutt (NP)
  • Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), med hovedkontor i Oslo.
  • Norsk institutt for luftforskning (NILU), med hovedkontor på Kjeller.
  • Norsk institutt for naturforskning (NINA), med hovedkontor i Trondheim.
  • Akvaplan-niva (APN) eiet av Norsk institutt for vannforskning, med hovedkontor i Oslo.

Dessuten har Statens kartverk (SK), Kystverket, Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) kontorer for sin Tromsø-baserte virksomhet her.

NILU, NINA og Akvaplan-niva har gjennom en årrekke fått midler til et faglig samarbeid som har vært organisert gjennom såkalte senterprogrammer, som Norsk Polarinstitutt også deltar i gjennom sine ordinære bevilgninger. Miljøverndepartementet ba Norges forskningsråd om å evaluere Polarmiljøsenterets virksomhet.

Fra sammendraget av evalueringsrapporten

Evalueringskomiteen finner at:

Fremtidsutsiktene for Polarmiljøsenteret er lyse: Det er forskningsmessige utfordringer som trekker til seg toppekspertise, det er politisk vilje til å forbedre kunnskapsunderlaget, og senteret er strategisk plassert geografisk og faglig, og har et forretningsmessig fortrinn i forhold til konkurrentene. Senteret har spesialistkompetanse innen et bredt spekter av problemstillinger knyttet til miljøutvikling og miljøtrusler i nordområdene.

Polarmiljøsenteret har en sentral rolle å spille i kunnskapsutviklingen i nord. Kvaliteten på den vitenskapelige fellesinnsatsen er god, og er produktiviteten høy. Både Miljøverndepartementet og samfunnet har fått god og relevant valuta for sin investering. Senterbevilgningene har vært avgjørende for kunnskapsoppbyggingen i Polarmiljøsenteret. Publiseringen er god og antallet fellespublikasjoner mellom senterets medlemmer tilfredsstillende.

Det er et betydelig uforløst potensiale i Polarmiljøsenteret. Det mangler et langsiktig strategisk forhold til de utfordringene nordområdene står overfor. Forskningsinnretningen er kompetansestyrt, ikke problemstyrt og mangler en samlet visjon og strategi. Senteret har således ikke utnyttet sitt potensiale for å rådgi miljøvernforvaltningen og samfunnet. Kompetanse innen syntetisering og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater forskningsresultater er ikke tilstrekkelig utviklet.

Polarmiljøsenteret kan bli miljøvernmyndighetenes fremste kunnskapsleverandør innen bærekraftig utvikling og sunne økosystemer i de nordlige områdene. Senteret bør rendyrke denne funksjonen og ikke gå inn på områder som dekkes av universitetene og andre grunnforskningsaktører.

De store kunnskapsmessige manglene i tilknytning til den politiske og næringsmessige satsingen i nordområdene må dekkes. Ett viktig skritt i denne retningen vil være å bygge videre på den kompetanse som finnes i Polarmiljøsenteret og øke den problemorienterte forskningsaktiviteten vesentlig.

Deltakerne i Polarmiljøsenteret har et utstrakt samarbeid seg i mellom. De enkelte instituttene har tilfredse kunder og et bredt kontaktnett utad. Senteret har imidlertid ikke lyktes i å markedsføre seg i en grad som avspeiler den samlede kompetanse.

Dagens organisatoriske modell er til hinder for å få til et forpliktende samarbeid og utløse det potensialet som ligger i Regjeringens nordområdesatsing. Det er nødvendig med organisatoriske endringer fordi Polarmiljøsenteret har en manglende juridisk identitet for den faglige virksomheten, manglende finansiell forankring og mangelfull organisatorisk struktur.

Evalueringskomitéen anbefaler på denne bakgrunn:

Det anlegges et fremtidsrettet fokus på Polarmiljøsenterets virksomhet der man bygger videre på den kompetanse som er opparbeidet gjennom ti år.

Senterprogrammene avsluttes i sin nåværende form i 2006 og inngår i en ny langsiktig (ca. åtte år) strategisk fellessatning Polar Life 2025: Integrert kunnskap som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsutvikling i nordområdene. Formålet med satsingen er å utvikle integrerte systemanalyser rettet mot miljøvernmyndighetenes behov for kunnskap i sitt forvaltingsarbeid og i å måle langsiktige virkninger av miljø- og samfunnsutvikling. Utviklingsarbeidet startes tidlig i 2006. Miljøvernforvaltningen forutsettes å ta aktiv del. Som ledd i utviklingen av den nye satsingen bør det avholdes workshops for å kartlegge kunnskapsstatus og hvor det finnes fellesinteresser mellom Polarmiljøsenteret og andre aktører.

Det høye faglige nivået på senterprogrammene må videreføres, og ressurser settes av til internasjonalt samarbeid. Gjesteforskningsopplegg, internasjonale konferanser, polarmiljøkurs ol i samarbeid med Universitetet i Tromsø og andre bør innarbeides i satsingen. Arbeidet med å utvikle en ny strategisk fellessatsing startes tidlig i 2006.

Satsingen gjennomgår den samme kvalitetssikting i Norges forskningsråd som dagens strategiske instituttprogrammer og ses i lys av de strategiske satsingene miljøinstituttene for øvrig har.

Det etableres en større forskningssatsing om nordområdeutfordringene i regi av Norges forskningsråd som en oppfølging av det internasjonale polaråret.

Polarmiljøsenteret AS omdannes fra å være en ren driftsorganisasjon knyttet til driften av Polarmiljøsenterhuset til også å omfatte ansvaret for den faglige fellesvirksomheten. Styret vurderer å opprette et råd for å supplere sin kompetanse. Det oppretter selv de organer det mener er nødvendig for en god drift og utvikling av Polarmiljøsenteret og vurderer om administrasjonen trenger forsterkning. Styret ansetter eller frikjøper en koordinator som gis ansvar for fellessatsingen.

Det må legges vesentlig mer kraft bak informasjons- og formidlingsvirksomheten. Den må samtidig gis en strategisk innretning. Den nye given bør starte med utarbeidelse av en strategi- og handlingsplan.

Publikumsattraksjonen Polarias potensiale for kontakt med og informasjon til allmennheten må utnyttes.

I ambisjonen om å styrke Tromsø som et nasjonalt og internasjonalt vitenskapelig kunnskapssenter for nordområdene, finnes det åpenbare fordeler i å søke et bedre samarbeid med Universitetet i Tromsø. Tromsø kommune bør også ha en interesse i å støtte en økt synlighet av den samlede kompetansen innen polarforskning.

Departementet øremerker en del av Norsk Polarinstitutts bevilgning til faglig fellesvirksomhet innenfor Polarmiljøsenteret og at denne inngår i den nye strategiske satsingen uten føringer. Følgende finansieringsmodell innføres fra 2006:
- et beløp til avslutning av senterprogrammene og utvikling av den nye strategiske fellessatsingen
- en grunnbevilgning til finansiering av sentersamarbeidet ved de instituttene som ikke er statsinstitusjoner fordelt etter antall forskerårsverk, samt
- midler til felles virksomhet; herunder formidling, informasjon, markedsføring, prosjekt- og programutvikling ol.

Bevilgningen til Polarmiljøsenteret økes til kr. 16 mill i 2007, hvorav kr. 10 mill. til den nye strategiske fellessatsingen og kr. 3 mill. til grunnbevilgning og det samme beløpet til fellesaktivitetene. En vesentlig del av økningen utgjøres av øremerkingen av Polarinstituttets deltakelse ved at disse midlene inngår i den felles økonomiske rammen.

Publisert:
29.08.2007
Sist oppdatert:
30.08.2007