Gå direkte til innhold
 

Åpen tilgang til forskningsdata

Bedre tilgang til forskningsdata styrker kvaliteten på forskningen, både fordi resultater enklere kan valideres og etterprøves, og fordi data kan brukes på nye måter og i kombinasjon med andre data. Åpen tilgang til forskningsdata bidrar til færre dupliseringer og unødvendig dobbeltarbeid og kan legge til rette for mer tverrfaglig forskning.

Forskningsrådets policy for åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata skal bidra til at forskningsdata er tilgjengelige for relevante brukere, på like betingelser og til lavest mulig kostnad. Retningslinjene i policyen gjelder alle data i prosjekter som er finansiert av Forskningsrådet – med noen unntak.

Hva er nytt i revidert policy?

Vi har oppdatert Forskningsrådets policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata (2017). Prinsippene gjelder fra og med 2018. Du kan laste den ned til høyre på siden. Prinsippene i policyen fra 2014 er i all hovedsak de samme som før, men følgende nye momenter er tatt inn:

  • FoU-utførende institusjon eller foretak skal vurdere om prosjekter som mottar finansiering fra Forskningsrådet skal utarbeide en datahåndteringsplan.
  • Datahåndteringsplaner skal være offentlige og bør dermed bli publisert åpent av FoU-utførende institusjon. Dette kan stimulere til økt åpenhet og mulighet for at fagmiljøer bedre kan følge og lære av fagfellenes praksis.
  • De internasjonale FAIR-prinsippene for viderebruk av forskningsdata er tatt inn som et hovedprinsipp i policyen. Forskningsdata skal være av en kvalitet som gjør dem tilgjengelige, gjenfinnbare og gjenbrukbare. Både data og metadata skal kunne håndteres maskinelt, og dere skal bruke konsistente vokabular.
  • Flere av Forskningsrådets retningslinjer på er nå omformulert fra «bør-» til «skal-utsagn».

Slik skal data arkiveres

I tråd med Forskningsrådets policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata, skal nå FoU-utførende institusjon eller foretak som hovedregel selv avgjøre hvilken arkivløsning man skal bruke. Når det er hensiktsmessig, kan imidlertid Forskningsrådet pålegge dere å lagre data (og/eller metadata) i bestemte nasjonale eller internasjonale arkiv. For relevante prosjekter innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, medisin og helse, miljø og utviklingsforskning, vil vi gjennom de utlysningene det gjelder be om at dere arkiverer data hos Norsk senter for forskningsdata (NSD). Når vi krever lagring i ett spesifikt arkiv, vil vi alltid opplyse om dette i selve utlysningsteksten, og vi vil skrive dette inn i kontrakten for prosjektene.

Kunnskapsgrunnlag om tilgjengeliggjøring av forskningsdata (2017)

På oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD) har Forskningsrådet i løpet av 2016 utarbeidet et kunnskapsgrunnlag med tittelen Tilgjengeliggjøring av forskningsdata og data for forskning.

Du kan laste ned rapporten til høyre på siden.

Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet på basis av eksisterende dokumenter og bred dialog med relevante aktører fra forskningssektoren. Rapporten gir en oversikt over datainfrastrukturer som hittil har fått finansiering fra Forskningsrådet og presenterer de viktigste nasjonale tjenestene for håndtering av forskningsdata og relevante forvaltningsdata. I tillegg drøftes finansieringsmodeller for datainfrastrukturer.

Kartleggingen viser at det finnes flere barrierer mot å få tilgang til data fra de infrastrukturene som eksisterer i dag eller er under etablering. Videre avdekker kartleggingen en del strukturelle, tekniske og økonomiske behov for å oppnå sikker lagring og bedre tilgang til forskningsdata og forvaltningsdata for forskning. På basis av kunnskapsgrunnlaget gir rapporten innspill til det videre arbeidet for økt tilgjengeliggjøring av forskningsdata.

Publisert:
15.10.2014
Sist oppdatert:
12.12.2017