MAL Indikatorrapporten

UoH-sektoren

FoU i universitets- og høgskolesektoren

Universitetene, høgskolene og universitetssykehusene brukte til sammen 23,3 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2017. Dette utgjorde 34 prosent av de totale FoU-utgiftene i landet på 69,2 milliarder kroner, som er den høyeste andelen siden 1960-tallet (les mer i rapporten FoU-ressurser i universitets- og høgskolesektoren, NIFU 2019 (kommer)). Universitets- og høgskolesektoren brukte dermed og 2,7 milliarder kroner mer på FoU i 2017 enn i 2016. Korrigert for prisveksten tilsvarer dette en realvekst på nærmere 11 prosent. Fra 2015 som var forrige år med totalundersøkelse i sektoren var veksten på 4,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 9 prosent i toårsperioden.
Mange sammenslåinger i sektoren
I 2017 sto universitetene bak 69 prosent av FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren, og universitetssykehusene 15 prosent. Statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler bidro med henholdsvis 11 og 5 prosent.
Tabell 1.2a viser de totale FoU-utgiftene i 2017 etter lærested. I den siste tyveårsperioden har det vært store strukturendringer i sektoren, og bare siden forrige FoU-undersøkelse i 2015 har en rekke læresteder fusjonert, blitt tatt opp i andre eller endret lærestedstype. I 2017 dekket FoU-undersøkelsen 32 læresteder, mot 47 to år tidligere. Blant de største endringene var fusjonen av høgskolene i Telemark og Buskerud og Vestfold til Høgskolen i Sørøst-Norge (fra 2018 Universitetet i Sørøst-Norge), at høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag gikk inn i NTNU, og at høgskolene i Narvik og Harstad gikk inn i UiT – Norges arktiske universitet, alt i 2016. I tillegg fusjonerte fire private vitenskapelige høgskoler til VID vitenskapelige høgskole, og forskningsinstituttene NIBR og SIFO gikk fra instituttsektoren og ble innlemmet i Høgskolen i Oslo og Akershus. I 2018 fikk Høgskolen i Oslo og Akershus universitetsstatus og endret navn til OsloMet – storbyuniversitetet (les mer om strukturendringer i FoU-ressurser i universitets- og høgskolesektoren, NIFU 2019 (kommer)). Over tid har det dermed blitt færre og større institusjoner, og også flere universiteter.
Mer FoU ved høgskolene
De forskjellige lærestedstypene fyller ulike funksjoner innenfor forsknings- og innovasjonssystemet, og tradisjonelt har forskning og forskerutdanning først og fremst vært en oppgave for universitetene. Over tid har FoU-aktiviteten økt også ved de statlige høgskolene og de vitenskapelige høgskolene. Universitetssykehusene har også vektlagt forskning sterkere, spesielt etter helsereformen i 2002. Dersom vi ser på lærestedstypene slik de var i 2017, har veksten i FoU-utgifter de siste 20 årene vært spesielt markant for de statlige høgskolene, som i realpriser mer enn femdoblet sin FoU-innsats fra 1997 til 2017. De private vitenskapelige høgskolene, hvor Handelshøyskolen BI er størst, hadde også en sterkere vekst enn totalen. I samme periode var veksten ved universitetene, inkludert universitetssykehusene, på i underkant av 130 prosent.
Tabell 1.2a FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter lærested. 2017. Mill. kr
Lærested Mill. kr
Universitetet i Oslo 4 476
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 4 087
Universitetet i Bergen 2 344
UiT Norges arktiske universitet 1 960
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 596
Høgskolen i Oslo og Akershus 919
Universitetet i Stavanger 660
Høgskolen i Sørøst-Norge 493
Universitetet i Agder 493
Høgskulen på Vestlandet 473
Nord universitet 426
Høgskolen i Innlandet 334
Handelshøyskolen BI 259
Norges Handelshøyskole 216
Andre læresteder¹ 829
Øvrige statlige høgskoler² 303
Helseforetak med universitetssykehusfunksjon 3 455
Totalt 23 322

¹ Omfatter Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Det teologiske menighetsfakultet, Dronning Mauds Minne Høgskole, Forsvarets høgskole, Høgskolen i Molde, Høyskolen Kristiania, Kunsthøgskolen i Oslo, Lovisenberg diakonale høgskole, NLA Høgskolen, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Politihøgskolen, Universitetssenteret på Svalbard, VID vitenskapelige høgskole og Westerdals Oslo ACT.
² Omfatter Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold og Samisk høgskole/Sámi allaskuvla.
Kilde: NIFU, FoU-statistikk
Store utgifter til bygg i 2017
Av sektorens samlede FoU-utgifter i 2017 utgjorde drift 90 prosent. Av dette var lønn den største utgiftsposten med 13 milliarder kroner. Det var en solid økning i lønnsutgiftene fra 2015 – over 2 milliarder kroner og en gjennomsnittlig årlig realvekst på 7 prosent.

 

 

 

 

Figur 1.2a FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype. Faste 2010-priser. 1997–2017 .

Kilde: NIFU, FoU-statistikk
Kapitalutgiftene varierer på sin side typisk mye fra år til år fordi de hovedsakelig er engangsinvesteringer, selv om de brukes over flere år. Fra 2015 til 2017 hadde universitets- og høgskolesektoren en kraftig realoppgang i kapitalutgiftene på 20 prosent årlig. Dette skyldes at investeringene i bygg og anlegg økte med over 750 millioner kroner fra 2015, blant annet knyttet til samlokaliseringen av NMBU på Ås. Det er først og fremst de store universitetene som forvalter sin egen bygningsmasse, mens de statlige høgskolene samt de nye universitetene hovedsakelig leier dette fra Statsbygg. Utgiftene til vitenskapelig utstyr sto derimot på stedet hvil, noe som innebærer en liten realnedgang. Det har fra flere hold vært ytret bekymringer for manglende investeringer i laboratorier, maskiner, programvare osv. i sektoren. Utgiftene til vitenskapelig utstyr som andel av de totale FoU-utgiftene har falt merkbart de siste tiårene: fra 4,2 prosent i 1997 til 2,2 prosent i 2017.

Mer offentlig finansiering
Om lag 90 prosent av FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren i 2017 ble finansiert fra offentlige kilder. Grunnbudsjett, såkalt basisfinansiering, utgjorde alene 70 prosent. Dette var høyere enn i de foregående 20 årene, da den varierte mellom 64 og 69 prosent. Midlene fra Norges forskningsråd har, med unntak av i 2013, gått opp, men mindre enn veksten i FoU-utgiftene samlet sett. Andelen har dermed falt over tid, og utgjorde i 2017 14 prosent, som er det laveste nivået siden 1999. Finansieringen fra næringslivet gikk på sin side ned både i 2015 og 2017, og utgjorde sistnevnte år knappe 2,3 prosent, mot 4,0 prosent i 2007 og 5,2 prosent i 1997. Finansieringen fra utlandet, i sær EU-midler, har de siste 20 årene holdt seg rundt 3 prosent.

Medisin største fagområde
Medisin og helsefag var det største fagområdet i universitets- og høgskolesektoren i 2017, med rundt en tredel av FoU-utgiftene. Deretter fulgte samfunnsvitenskap med 25 prosent av totalen. Mens andelen medisin har ligget noenlunde stabilt, er samfunnsvitenskap det fagområdet som har hatt størst vekst i FoU-utgiftene det siste tiåret (74 prosent realvekst siden 2007). Matematikk og naturvitenskap og teknologi sto for henholdsvis 18 og 12 prosent i 2017. Dersom vi ser disse to fagområdene samlet, de såkalte MNT-fagene, har deres andel av de totale FoU-utgiftene falt over tid, fra 36 prosent i 1997, til 32 prosent i 2007 og altså 30 prosent i 2017. Det er hovedsakelig matematikk og naturvitenskap som har redusert sin andel av totalen, mens teknologifagene har økt noe. Også humaniora har hatt en svakere vekst i FoU-utgifter enn sektoren samlet sett, og fagområdet utgjorde i 2017 8 prosent. Det minste fagområdet, landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin, har også hatt den svakeste veksten over tid, og gikk fra 5 prosent av totalen i 1997 til knappe 3 prosent i 2017. Figur 1.2b viser fordelingen av FoU-utgifter mellom fagområdene de siste 20 årene.
Figur 1.2b
FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 1997–2017.

Kilde: NIFU/FoU-statistikk
Instituttene som deltar i FoU-undersøkelsen blir kategorisert innenfor det største fagområdet på det enkelte instituttet, etter det såkalte mest-kriteriet (faktaboks?), selv om de dekker flere fagområder. Noen svingninger fra år til år kan derfor forklares med at enkelte institutter har endret sin primære fagtilknytning.
Forskningen blir mer anvendt
I FoU-undersøkelsen oppgir instituttene en skjønnsmessig fordeling av sin FoU-aktivitet mellom grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. De siste 20 årene har andelen anvendt forskning økt betydelig, fra 37 prosent i 1997 til 47 prosent i 2017. Hvor mye av FoU-aktiviteten som ble regnet som grunnforskning har i den samme perioden variert noe, men samlet sett falt fra 47 til 41 prosent. Økningen i anvendt forskning har i enda større grad tatt andeler fra utviklingsarbeid, som i 2017 utgjorde 12 prosent av FoU-aktiviteten, mot 16 prosent 20 år tidligere. Både politiske målsetninger om at sektoren skal bli mer anvendt og mer synliggjøring av den anvendte forskningen hos lærestedene selv har bidratt til utviklingen.
Figur 1.2c Fordeling mellom forskningsartene i universitets- og høgskolesektoren. 1997, 2007 og 2017

Kilde: NIFU/FoU-statistikk