Vekstforetak

I kapittel 7.2 har vi sett at vekstforetakene bidrar til økonomien med omsetning og sysselsetting i større grad enn andre grupper av foretak. I det følgende ser vi på sammenhengen mellom økende vekst og overlevelsesgrad. Er det sånn at jo høyere vekst, jo større sannsynlighet for overlevelse? Ved hjelp av en logistisk sannsynlighetsmodell kan vi estimere overlevelsessannsynligheten som funksjon av tidligere vekst. I dette tilfellet ser vi på vekst i perioden fra 2004 til 2006. Vi ser på overlevelse helt frem til 2016. I modellen korrigeres det for næring.

For høy vekst minker sannsynligheten for overlevelse

Figuren under (dimensjon 1) viser at det er en ikke-lineær sammenheng mellom vekst og overlevelsesgrad. Figuren viser at den høyeste sannsynligheten for overlevelse er ved en vekst på 38 prosent fra 2004 til 2006, hvilket svarer til en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 11,3 prosent. Faktisk viser figuren at jo lenger foretakene beveger seg vekk fra dette vekstnivået, enten det er større eller mindre vekst, vil de ha en mindre overlevelsessannsynlighet. Dette indikerer at noen foretak blir til supernovaer og forsvinner, enten i form av at de går konkurs eller at de igjennom sitt vekstforløp har blitt interessante oppkjøpsobjekter for større foretak. 

Sannsynlighet for overlevelse, for fortsatt vekst og mer enn 100 prosent vekst i perioden 2007–2016 (Y-akse) betinget av vekstnivå i perioden 2004–2006 (X-akse).

Figuren er interaktiv. Velg dimensjon. 

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB

Klarer vekstforetakene å opprettholde veksten etter en vekstperiode?

Blant de vekstforetakene som overlever; hvordan er sannsynligheten for en positiv utvikling i sysselsetting eller omsetning etter endt vekstperiode? Med andre ord, kan vekst følges av vekst? Figurens dimensjon 2 viser sammenhengen mellom vekstnivå i perioden 2004–2006 og sannsynligheten for en positiv utvikling etter denne vekstperioden kontrollert for næring. Figuren viser en omvendt U-form for sammenhengen mellom hvor mye vekst et foretak har hatt i perioden mellom 2004 og 2006 og sannsynligheten for vekst i de etterfølgende år frem til 2016. Den største sannsynligheten for videre vekst er for foretak som har en vekst omkring 40–50 prosent i perioden 2004–2006. Har foretakene mer vekst enn det, øker risikoen for at de ikke opplever vekst på noe tidspunkt etter 2007. Faktisk viser tallene at langt de fleste vekstforetakene opplever en nedgang i veksten. Dermed viser analysen at vekstforetak er viktige for umiddelbar vekst i en periode, men også at veksten ikke fortsetter.

Vekstforetak har større sannsynlighet for fremtidig supervekst

Ser vi imidlertid på foretak som klarer en høy vekst, i dette tilfellet mer enn 100 prosent i perioden 2007–2016, så viser tallene en litt annen historie. Den tredje dimensjonen i figuren viser sammenhengen mellom vekst i perioden 2004–2006 og en vekst på mer enn 100 prosent i perioden 2007– 2016 korrigert for næring. Det er opplagt at det her dreier seg om en begrenset populasjon, men likevel viser figuren en tydelig sammenheng; nemlig at jo større vekst et foretak har hatt i løpet av perioden 2004–2006, jo større er sannsynligheten for en vekst på mer enn 100 prosent.

At vekstforetak har en større sjanse for fremtidig vekst enn andre foretak, kolliderer ikke med det at vekstselskaper også har en større sjanse for å mislykkes. Høy vekst følges vanligvis ikke av en periode med jevn vekst eller stabilitet. I stedet blir den typisk fulgt av enten høy vekst, som i mindre grad er tilfellet, eller av et dramatisk tilbakeslag, som i større grad er tilfellet.

Høy vekst kan ha svært forskjellige utfall. Det ville være lett, men ikke riktig, å si at foretak som opplever høy vekst, går inn på en risikofylt vei. Vi avstår fra å si det, fordi vekst sjelden er tilfeldig, men resultatet av et ønske om vekst og en strategi rettet mot vekst. Hvis strategien er riktig eller blir korrigert underveis, vil foretaket med høy vekst kunne holde fart. Ellers kan foretaket oppleve en krise. I begge tilfeller, til tross for en formell eller juridisk kontinuitet av foretakets liv, vil foretaket ha blitt noe annerledes enn før høy vekst.

Forfatter: Marco Capasso, Tore Sandven og Michael S. Mark (NIFU)