Publisering med åpen tilgang

I de senere årene har det vært økende oppmerksomhet om å gjøre offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig. Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter hadde dette som et tema og beskrev mulige virkemidler for å gjøre forskningen mer tilgjengelig. Høsten 2018 lanserte Norges forskningsråd sammen med en rekke andre forskningsråd «Plan S». Dette er et initiativ for å gjøre publikasjoner finansiert av offentlige midler åpent tilgjengelige. Forskningsrådet krever fra 2021 full og umiddelbar åpen publisering av artikler fra nye prosjekter.

Åpen publisering

Bare tidsskrifter inngår

Utviklingen mot mer åpen publisering har imidlertid pågått lenge, og en stadig større del av publikasjonene er åpent tilgjengelige. Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenenester i høyere utdanning og forskning har identifisert hvilke norske publikasjoner som er åpent tilgjengelige. Utgangspunktet er data over rapporterte vitenskapelige artikler registrert i Cristin. Disse dataene er sammenholdt med andre datakilder med informasjon om åpen publisering, slik som Directory of Open Access Journals (DOAJ), Scopus og Unpaywall. Analysen omfatter kun tidsskriftspublisering. For monografier og antologiartikler finnes det foreløpig ikke gode datakilder for å identifisere publikasjonenes status med hensyn til åpen tilgang. Plan S omfatter også bare tidsskriftspublisering, og koalisjonen av forskningsråd planlegger i løpet av 2021 å utvikle en egen veileder om åpen tilgang for monografier og bokkapitler.

Mer publisering med åpen tilgang

Antallet norske vitenskapelige artikler med åpen tilgang er mer enn tredoblet i perioden 2013–2020. Antallet utgjorde 6 200 i 2013, og har steget år for år til 20 300 i 2020. Til sammenligning økte det totale antallet artikler med om lag 50 prosent i samme periode. En stadig større andel av den norske publiseringen er dermed åpent tilgjengelig. I 2013 hadde 38 prosent av artiklene åpen tilgang, mens andelen utgjorde 83 prosent i 2020. Med andre ord var fire av fem publikasjoner åpent tilgjengelige i 2020 (figur 1). Her skal det bemerkes at i disse tallene inngår også artikler som er deponert til arkiver, men som likevel ikke er tilgjengelige nå på grunn av sperrefrister eller såkalte «embargoperioder» (lys grønn). Artiklene oppfyller heller ikke kravene i Plan S. På sikt vil flesteparten bli åpent tilgjengelige, men holdes de utenfor, synker andelen artikler med åpen tilgang i 2020 til 73 prosent.

Kraftig økning for hybridpublisering

Økningen omfatter alle de ulike typene åpen publisering. Andelen med gull åpen tilgang har steget fra 16 prosent i 2013 til 32 prosent i 2020. For hybridpublisering er andelene henholdsvis 4 og 25 prosent. Det har med andre ord vært en bemerkelsesverdig kraftig vekst i hybridpubliseringen, spesielt i 2019 og 2020. Dette reflekterer effekten av publiser og les-avtaler. Dette er konsortieavtaler inngått med flere forlag og innebærer at medlemsinstitusjonenes forskere kan publisere åpent. Av andelen hybrid for 2020 som er på 25 prosent, utgjør avtale-hybrid 15 prosentpoeng og hybrid-publisering utenfor avtaler 10 prosentpoeng. Avtale-hybrid ser derfor ut til hovedsakelig å komme i tillegg til ordinær hybrid-publisering.

Totalt har andelen grønn publisering økt fra 16 prosent i 2013 til maksimalt 26 prosent i 2020 når også de deponerte artiklene inkluderes. Andelen deponerte artikler utgjør 10 prosent i 2020, men flesteparten av disse artiklene vil få status som grønn åpen tilgang etter hvert som sperrefrister utløper.[1] Grønn åpen tilgang har imidlertid sunket noe de siste to årene, dette ser ut til å ha en direkte forbindelse med publiser-og-les-avtalene og den store veksten i hybridpublisering.

Samlet sett har det altså skjedd en stor dreining både mot økt publisering i gull-tidsskrifter, frikjøp av artikler og deponering av artikler i vitenarkiver.

Tallene vi presenterer her vil endres over tid. Eksemplet ovenfor illustrerer én grunn til dette, en annen grunn er at etterarkivering av publikasjoner tilbake i tid forekommer. Videre skifter noen tidsskrifter status til gull åpen tilgang, noe som også kan endre statusen til tidligere publiserte artikler.

Figur 1 Norsk vitenskapelig publisering med ulike typer åpen tilgang. Andel av total norsk tidsskriftspublisering. 2013–2020.

imagei6t5.png

Kilde: Unit. Data: Cristin, Scopus, DOAJ, Unpaywall.

Minst åpen publisering i teknologi

Økningen omfatter alle fagområder. Figur 2 viser andelen åpen publisering per fagområde i 2020. Det er relativt små forskjeller i den totale andelen åpen publisering, men andelen er høyest i naturvitenskap. Andelen med gull åpen tilgang viser derimot større variasjoner, fra 20 prosent i teknologi til 37 prosent i naturvitenskap. Den lave andelen i teknologi kompenseres imidlertid av en høy andel grønn publisering i dette fagområdet.

Figur 2 Norsk vitenskapelig publisering med ulike typer åpen tilgang. Andel av total norsk tidsskriftspublisering etter fagområde. 2020.

imagemurk.png

Kilde: Unit. Data: Cristin, Scopus, DOAJ, Unpaywall.

UiT på topp i åpen publisering blant de største lærestedene

På institusjonsnivå er det imidlertid betydelige forskjeller, særlig i andelen grønn publisering. Dette er vist i figur 3 for de 10 største institusjonene (målt i artikkeltall). For UiT Norges arktiske universitet har hele 94 prosent av artiklene en type åpen tilgang, men andelen er nesten like høy ved OsloMet og Universitetet i Bergen. I motsatt ende av skalaen finner vi Universitetet i Stavanger med 73 prosent. Tallene her reflekterer trolig at det er forskjeller mellom institusjonene med hensyn til i hvilken grad policyer for åpen publisering har blitt implementert lokalt. Samtidig viser de underliggende dataene at institusjonene kan få betydelig drahjelp fra medforfattere ved norske og utenlandske institusjoner, slik at tallene ikke er et direkte mål på institusjonenes egeninnsats.

Figur 3 Vitenskapelig publisering med ulike typer åpen tilgang. Andel av total tidsskriftspublisering per institusjon.1 2020.

imagenmry.png

1 Bare de ti største institusjonene målt i antall artikler er vist i figuren. En komplett oversikt for universitets- og høgskolesektoren kan finnes i Tilstandsrapport for høyere utdanning 2021.

Kilde: Unit. Data: Cristin, Scopus, DOAJ, Unpaywall

******

[1] Sperrefrister på majoriteten av artiklene settes som hovedregel ikke lenger enn 12 måneder. Det antas derfor at deponerte artikler for tidligere år (2013–2018) har lite potensial til å bli grønn åpen tilgang og slik sett er å regne som lukket. Etter hvert som sperrefrister utløper for 2020-artikler, vil også en andel av disse forbli lukket. Hvor stor andel dette gjelder, vil først vise seg i statistikken de kommende år.