Om enkeltaktørers deltakelse i Horisont 2020

I FP7-prosjektene mottok 485 forskjellige norske aktører midler. Hittil i Horisont 2020, når det kun gjenstår resultater fra et begrenset antall utlysninger, er tilsvarende tall 646 aktører.

20 enkeltaktører mottar 2/3 av norske midler

De 20 største norske aktørene mottok rundt to tredjedeler av alle midlene til Norge, både i FP7 og Horisont 2020.

Det er fortsatt SINTEF, etterfulgt av UiO, som henter inn mest midler fra norsk side. UiO har økt sine midler fra FP7 til Horisont 2020 med hele 84 prosent, altså mye mer enn hva økningen i budsjettet skulle tilsi, mot en økning på 26 prosent for SINTEF. Andre større universiteter som UiT og NTNU har hatt en nesten like stor økning i midlene som UiO, mens økningen til UiB har vært litt mindre. NMBU har mottatt et dobbelt så høyt beløp i Horisont 2020 som i FP7.

14 av de 20 norske aktørene med høyest retur i FP7 er også med på topp 20-listen i Horisont 2020. Derimot er CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), Borregaard AS, Kongsberg Maritime AS, Kværner AS og Simula Research Laboratory AS alle nye på listen. Det samme gjelder Norwegian Research Centre AS (NORCE) og OsloMet, som er relativt nyetablerte organisasjoner etter gjennomførte fusjoner.

Kongsberg Maritime AS og Simula Research Laboratory AS mottok kun mindre beløp i FP7, mens Borregaard AS og Kværner AS ikke mottok noen midler på vegne av Norge. Alle disse har derimot hatt en markant uttelling i Horisont 2020. Det samme gjelder også Oslo universitetssykehus (OUS), som har tredoblet sine midler fra FP7 til Horisont 2020.

NERSC (Nansensenteret), MET (Meteorologisk institutt), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), PRIO (Institutt for fredsforskning), DNV GL AS og Universitetet i Stavanger (UiS) var alle med på topp 20-listen for norske organisasjoner i FP7. Av ulike grunner er de ikke med på listen i Horisont 2020. NERSC, MET og DNV GL AS har hentet inn mindre midler i Horisont 2020 enn i FP7. NIVA, UiS og PRIO har derimot hatt en økning i midlene, men ikke nok til å beholde en plass på topp 20-listen.

Av øvrige næringslivsaktører har spesielt Smart Innovation Norway AS (8,2 millioner euro) og Telenor ASA (7,1) mottatt høye beløp fra Horisont 2020. I tillegg har syv andre norske bedrifter mottatt mellom 4 og 6 millioner euro hver. Få av disse bedriftene mottok midler i FP7.

Av de offentlige virksomhetene er det Oslo kommune som har hentet inn mest midler i Horisont 2020. Oslo kommune har dermed firedoblet sitt beløp i forhold til i FP7.

Figur 4.1 Topp 20 norske aktører i Horisont 2020 og FP7.

Figuren er interaktiv. Velg program øverst i figuren og hold musepekeren over feltene for detaljer.

* Forskningsrådet mottok hovedsakelig ERA-NET Cofund-midler i Horisont 2020, som ble lyst ut igjen.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. April 2021.

Mange koordinatorer fra instituttsektoren

Instituttene står bak de fleste norske deltakelsene i samarbeidsprosjektene i Horisont 2020, og innehar nesten halvparten av alle norske koordinatorroller i disse prosjektene. Tilsvarende kommer 29 prosent av de norske koordinatorene i samarbeidsprosjektene fra universitets- og høgskolesektoren, og 15 prosent fra næringslivet.

I Horisont 2020 har instituttene og aktørene fra universitets- og høgskolesektoren tatt lederrollen i samarbeidsprosjektene omtrent like ofte, det vil si i rundt 13–14 prosent av de prosjektene hvor de selv har deltatt. Næringslivet har derimot kun tatt koordinatorrollen i 6 prosent av sine samarbeidsprosjekter, en andel som har falt fra FP7. Koordinatorandelen til norske universiteter og høgskoler har økt i Horisont 2020 i forhold til i FP7, mens for instituttene er denne relativt uendret.

I Horisont 2020 er det innenfor programmet for avanserte produksjonsprosesser, romfart, energi og i Fast Track to Innovation at norske aktører oftest har tatt lederrollen. I FP7 var det tilsvarende innenfor programmene Research for the SMEs, Science in Society (Vitenskap og samfunn) samt IKT.

Det er SINTEF som har klart flest koordinatorroller fra norsk side. I Horisont 2020 leder SINTEF nesten hvert fjerde prosjekt hvor de selv deltar. Også i FP7 hadde SINTEF flest koordinatorroller.

Se også fokusartikkelen om norsk koordinatorrolle.