Om doktorgradsstudentenes karriere

Flest doktorgradsstudenter til undervisning

Om lag 80 prosent av doktorgradsstudentene som startet opp i perioden 2005–2019, og som hadde fullført doktorgradsutdanningen, var sysselsatt i Norge i 2020. Ser vi på hvilke yrker* disse har etter disputas, se figur 1, finner vi at om lag 40 prosent er i et undervisningsyrke, herunder førsteamanuensis, lektor o.l., kort tid etter disputas. Merk at flertallet av de ansatte ved universiteter og høgskoler har kombinerte stillinger, hvor de både underviser og forsker. I yrkesklassifiseringen er det ikke et gjennomgående skille mellom undervisning og forskning. «Undervisningsyrker» omfatter her arbeid som består av både undervisning og forskning. Rene forskerstillinger rapporteres under andre yrkesgrupper, etter relevant fagområde. Andelen i undervisningsyrker er imidlertid synkende jo lengre tid som har gått siden disputas, noe som tyder på at de enten forlater universitetene og høgskolene, går over i lederyrker eller til yrker som klassifiseres i andre kategorier. Lederyrker omfatter administrative ledere, herunder rektor, dekan, direktør, men for eksempel ikke undervisningsleder eller seminarleder.

Figur 1 Arbeidsmarkedsstatus i 4. kvartal 2020 for doktorgradsstudenter som startet opp i 2005–2019 etter antall år etter disputas og yrke1.

image52kiw.png

1 Lederyrker omfatter administrative ledere, herunder rektor, dekan, direktør, men for eksempel ikke undervisningsleder eller seminarleder. Tekniske yrker omfatter sivilingeniører og forskere innen fysikk, kjemi, teknologi, informatikk, mens medisinske yrker på doktorgradsnivå hovedsakelig omfatter leger, samt tannlege, veterinær, biolog og agronom. Undervisningsyrker omfatter professor, førsteamanuensis, lektor, stipendiat m.v. Øvrige akademiske yrker omfatter andre yrker med arbeidsoppgaver som normalt krever kompetanse tilsvarende minst 4 års høyere utdanning. Yrkesklassifiseringen er basert på A-ordningen.

Kilde: Forskerrekrutteringsmonitoren

Av dem som disputerte for mer enn 10 år siden, var 12 prosent i et lederyrke i 2020, mot tre prosent av dem som disputerte i 2019. Om lag 15 prosent var i et teknisk yrke, herunder sivilingeniører og forskere innen fysikk, kjemi, teknologi, informatikk, umiddelbart etter disputas. Andelen i tekniske yrker var høyere for dem som disputerte for mer enn 10 år siden, og det kan synes som om en del av dem som forlater undervisningsyrkene, går over i tekniske yrker. Andelen tidligere doktorgradsstudenter i medisinske yrker, øvrige akademiske yrker** og andre yrker er relativt stabil. Medisinske yrker på doktorgradsnivå er for det meste leger, men den statistiske klassifiseringen omfatter også tannlege, veterinær, biolog og agronom.

Ser vi nærmere på fordeling etter yrke og fagområde, finner vi ikke overraskende at om lag halvparten av doktorene innenfor medisin er i medisinske yrker, men andelen er synkende med antall år etter disputas (fra 49 til 44 prosent). Samtidig øker andelen i andre yrker fra 14 til 24 prosent.

Av MNT-doktorene var 38 prosent i tekniske yrker, dette gjaldt for alle kullene. Her var om lag en tredjedel av dem som disputerte for mindre enn fem år siden, i undervisningsyrker, mot 22 prosent av dem som disputerte for mer enn 8 år siden. Andelen i andre yrker øker tilsvarende fra 19 til 25 prosent.

For HUMSAM-fagene er om lag 60 prosent av doktorene fra alle kullene i undervisningsyrker. Andelen som går til andre akademiske yrker, ligger rundt 20 prosent, mens andelen i andre yrker er 11 prosent for dem som disputerte for mindre enn 5 år siden, og 18 prosent for dem som disputerte for mer enn 8 år siden.

Om lag en tredjedel av doktorgradsstudentene gjør karriere ved universiteter og høgskoler

Av doktorgradsstudentene som har fullført doktorgradsutdanningen, var om lag halvparten registrert ved et universitet, en høgskole, et helseforetak eller i instituttsektoren (UF-institusjon) i 2019. Av disse var en tredjedel ved et universitet eller en høgskole. Figur 2 viser hvilke stillinger de tidligere doktorgradsstudentene som var tilsatt ved en UF-institusjon, innehadde et gitt antall år etter disputas.

Figur 2 Karriereutvikling1 for ansatte ved UF-institusjonene2 for doktorgradsstudenter som startet opp i årene 2005–2019 og som har fullført. Status per 2019, angitt som antall år etter disputas.

imageqspmj.png

1 Annen fast, faglig stilling i universitets- og høgskolesektoren omfatter universitets- og høgskolelektorer og andre stillinger som i utgangspunktet ikke krever doktorgrad, men som enkelte går inn i umiddelbart etter disputas i påvente av andre ledige stillinger.

2 Omfatter universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter.

Kilde: Forskerrekrutteringsmonitoren

To til tre år etter disputas var om lag en tredjedel tilsatt i postdoktorstilling, deretter avtar andelen. 8–9 prosent går inn i forskerstillinger ved universiteter og høgskoler. Dette er som oftest midlertidige stillinger med ekstern finansiering. Andelen i slike forskerstillinger avtar også etter noen år. Om lag 20 prosent går direkte inn i en førsteamanuensisstilling. Noen av disse kan ha vært ansatt som høgskolelektor, og fått opprykk til førsteamanuensis etter avlagt doktorgrad, men flertallet har blitt tilsatt i stillingen. Andelen i førsteamanuensisstilling etter doktorgrad øker frem til 8 år etter disputas. Deretter går andelen ned, samtidig som andelen i professorstilling vokser. 10 år etter disputas hadde om lag 20 prosent av doktorgradsstudentene oppnådd professorstilling. En annen stillingsgruppe der andelen øker i takt med antall år etter disputas, er andre stillinger ved UF-institusjonene. Denne gruppen omfatter teknisk-administrative stillinger, herunder studieledere og ulike ingeniørstillinger.

Andelen av doktorgradsstudentene som går til instituttsektoren, er relativt stabil. Ett til tre år etter disputas er mellom 16 og 18 prosent tilsatt i instituttsektoren. Seks år etter disputas var hver femte doktorgradsstudent tilsatt i sektoren.

Mellom 11 og 16 prosent av de tidligere doktorgradsstudentene er tilsatt i kliniske stillinger som lege eller psykolog ved et helseforetak. Andelen i slike stillinger øker med antall år etter disputas. Tilsvarende øker også andelen av doktorandene som går inn i forskerstilling ved helseforetakene.

* Yrke er her en statistisk gruppering av jobber, basert på de faktiske arbeidsoppgavene som utføres og innenfor hvilke fagområder. Titlene som brukes i statlige institusjoner derimot, brukes til administrative formål som lønns- og personalsaker. Opplysninger om yrke rapporteres inn av arbeidsgiver i A-meldingen, og er avhengig av hvordan arbeidsgiver har klassifisert de ansattes stillinger i henhold til yrkesklassifiseringen.

** Akademiske yrker betyr at arbeidsoppgavene normalt krever kompetanse tilsvarende minst 4 års høyere utdanning, altså ikke nødvendigvis doktorgrad.