Mangfold i akademia

I denne artikkelen omtaler vi mangfold i akademia. Vi ser først på universitetene, og deretter på instituttsektoren. Teksten er basert på Mangfoldstatistikken.

Mangfold ved universitetene

I 2018 hadde 34 prosent av forskerne og det faglige personalet ved universitetene innvandrerbakgrunn; det samme gjaldt 21 prosent av det samme personalet ved høgskolene. NTNU og Universitetet i Oslo hadde flest innvandrere og etterkommere av innvandrere blant sine forskere og faglig personale i 2018, se figur 2a. Disse er Norges to største universiteter, så dette er ikke overraskende. Det er imidlertid Universitetet i Oslo (41 prosent) og Universitetet i Bergen (40 prosent) som har den høyeste andelen forskere og faglig personale med innvandrerbakgrunn.

Figur 2a Antall innvandrere blant forskerpersonalet, samt andelen innvandrere blant det faste faglige personalet1 og det midlertidige personalet ved universitetene. 2018.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over boblene for detaljer.

1 Fast faglig personale omfatter professor, dosen, førsteamanuensis, førstelektor, amanuensis, universitets- og høgskolelektor, spesialiststillinger tilknyttet profesjonsutdanningen og faglige ledere (dekan og instituttleder).

2 Midlertidige stillinger omfatter åremålsstillinger som forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent.

Kilde: NIFU og SSB, Mangfoldstatistikken

Høyest innslag av innvandrere ved breddeuniversitetene

Høyest andel innvandrere og etterkommere av innvandrere blant det faste, faglige personalet finner vi i 2018 ved Universitetet i Bergen (29 prosent), fulgt av Universitetet i Oslo (26 prosent) og NTNU (25 prosent). Lavest andel hadde OsloMet og Nord Universitet (begge om lag 15 prosent) og Universitetet i Sørøst-Norge (17 prosent). Høgskolene har en betydelig lavere andel av forskerpersonalet med innvandrerbakgrunn enn universitetene, og det er også de nyeste universitetene som har den laveste andelen blant universitetene. Dette har delvis sammenheng med at disse institusjonene har profesjonsutdanninger innenfor blant annet helsefag og lærerutdanning, hvor det er krav om å beherske et nordisk språk.

Blant det midlertidige personalet, primært rekrutteringsstillinger og forskere tilsatt på prosjekt, hadde UiT – Norges arktiske universitet og NMBU den høyeste andelen med innvandrerbakgrunn (begge 54 prosent), fulgt av Universitetet i Oslo (52 prosent). Lavest andel finner vi ved OsloMet (20 prosent) og Universitetet i Agder (43 prosent).

Flest innvandrere i MNT-fagene

MNT-fagene, det vil si matematikk, naturvitenskap og teknologi, hadde det høyeste innslaget av innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskerpersonalet ved universitetene i 2018, både for fast vitenskapelig personale og midlertidig personale, se figur 2b. Høyest andel for det midlertidige personalet hadde Universitetet i Bergen med 70 prosent, mens UiT hadde 65 prosent.

Ved de fire gamle breddeuniversitetet lar det seg gjøre å kombinere stilling og fagområde uten at kohortene blir for små. Dette er ikke mulig for de nye universitetene, om vi har slått sammen i figur 2b.

Figur 2b Andel innvandrere og etterkommere av innvandrere ved utvalgte læresteder1 etter stillingskategori og fagområde2. 2018.

imageinza.png

1Nye universiteter omfatter NMBU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Nord Universitet, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge.

2Matematikk og naturvitenskap og teknologi (MNT-fag) inkluderer her også landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin.

Kilde: NIFU og SSB, Mangfoldstatistikken

Andelen innvandrere varierer mellom fag og læresteder

Innenfor humsam-fagene, det vil si humaniora, kunstfag og samfunnsvitenskap, hadde UiT – Norges arktiske universitet den høyeste andelen med innvandrerbakgrunn blant de midlertidige stillingene, mens Universitetet i Oslo hadde den høyeste andelen blant det faste, faglige personalet.

Ser vi på medisin og helsefag finner vi den høyeste andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere blant det midlertidige personalet ved Universitetet i Oslo, 55 prosent, mens Universitetet i Bergen hadde den høyeste andelen blant det faste, faglige personalet. NTNU har lavest andel med innvandrerbakgrunn i begge stillingskategoriene.

De seks nyeste universitetene har en merkbart lavere andel forskere og faglig personale med innvandrerbakgrunn innenfor humsam- og medisin og helsefagene enn de fire breddeuniversitetene, i begge stillingskategoriene. Dette har sannsynligvis sammenheng med at humsam- og medisin og helsefag i større grad er profesjonsrettede ved de nye universitetene, mens fagene er mer disiplinorientert ved de gamle breddeuniversitetene. For de profesjonsrettede fag er det som nevnt oftere krav til skandinavisk språk. Innenfor MNT-fagene er det ikke så store forskjeller mellom de nye og de gamle universitetene.

Mangfold i instituttsektoren

Instituttsektoren består av forskningsinstitutter som har FoU som kjerneaktivitet, men også institusjoner der FoU er en mer begrenset aktivitet. Flertallet av forskningsinstituttene sorterer under retningslinjer for statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern. Enkelte statlige forskningsinstitutter mottar grunnfinansiering direkte fra eget sektordepartement. I tillegg kommer om lag 40 institusjoner, både private og offentlige, som i større eller mindre grad utfører FoU. Les mer om instituttsektoren i kapittel 1.4.

I 2018 utgjorde innvandrere og etterkommere av innvandrere 29 prosent av forskerpersonalet i instituttsektoren, se figur 2c. Dette er en vekst på 12 prosentpoeng fra 2007. I 2007 hadde 18 prosent av de kvinnelige forskerne i sektoren innvandrerbakgrunn, mens det samme gjaldt 16 prosent av mennene. Mellom 2010 og 2014 skjedde det imidlertid en endring, og andelen innvandrere og etterkommer av innvandrere har etter dette være høyere blant mennene i instituttsektoren enn blant kvinnene. Andelen kvinnelige instituttsektorforskere har mellom 2007 og 2018 økt fra 38 til 42 prosent.

Figur 2c Innvandrere og etterkommere av innvandrere i instituttsektoren etter kjønn. 2007–2018. Antall og prosent.

imagebxl8a.png

Kilde: NIFU og SSB, Mangfoldstatistikken

Størst vekst i andel forskere med innvandrerbakgrunn innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin

I figur 2d har vi delt inn forskerne i instituttsektoren i stillingsgrupper basert på om stillingen krever doktorgrad eller ikke. Gruppen av forsker 1, forsker 2 og postdoktorer har gjennomgående en høyere andel med innvandrerbakgrunn enn forsker 3, stipendiat og forskningsassistenter innenfor alle fagområder. Spesielt innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin er det stor forskjell på andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere i de to stillingsgruppene. Det er også i dette fagområdet vi finner den største veksten i andelen forskere med innvandrerbakgrunn.

Figur 2d Innvandrere og etterkommere av innvandrere i instituttsektoren etter stillingsgruppe og fagområde. 2007–2018.

imagehk5s9.png

Kilde: NIFU og SSB, Mangfoldstatistikken

Faginndelingen i instituttsektoren er i mangfoldstatistikken gjort etter mestkriteriet, det vil si at det fagområdet hvor hovedvekten av enhetens FoU-innsats utføres er lagt til grunn for hele enheten. Les mer om mestkriteriet i faktaboksen "Fag, fagområder og mestkriteriet i FoU-undersøkelsen" i kapittel 1.3. 

Andelen innvandrere høyest innenfor MNT-fag også i instituttsektoren

Institutter innenfor MNT-fagene er i hovedsak teknisk-industrielle forskningsinstitutter og miljøinstitutter, enheter som ikke mottar grunnbevilgning via Forskningsrådet, har i hele perioden 2007 til 2018 hatt den høyeste andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskerpersonalet. Dette gjelder for både forskere med og forskere uten doktorgrad. Men der andelen blant forskere med doktorgrad har vokst jevnt i perioden, stoppet andelen på 28 prosent for forskerpersonale uten doktorgrad rundt 2010.

Medisin og helsefag hadde om lag samme andel forskere med innvandrerbakgrunn i de to stillingskategoriene i 2018. Her var det imidlertid en høyere andel innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskerne uten doktorgrad i 2007 enn det var blant de med doktorgrad, så her har det skjedd en endring i sammensetningen av personalet. For forskerne innenfor humsam-fagene ser vi en jevn vekst i andelen forskere med innvandrerbakgrunn i begge forskergrupper, men veksten her er betydelig lavere enn innenfor de andre fagområdene.