Bidrar virkemiddelapparatet til nytenking under krise?

Nedstengningen i forbindelse med koronapandemien har hatt store økonomiske konsekvenser. Flere virksomheter ble rammet av betydelig omsetningssvikt og redusert likviditet og måtte derfor permittere, kutte kostnader, omorganisere og noen måtte også stenge driften. For å motvirke disse konsekvensene ble det fra april i år delt ut store summer i støtte til næringslivet via omfattende tiltakspakker som Kompensasjonsordningen via Skatteetaten, Refusjonsordningen og Lønnskompensasjonsordningen ved permiterringer via NAV og Lånegarantiordningen og Flygarantiordningen via GIEK, og noen mer avgrensete tiltakspakker for spesifikke bransjer som «Reiseliv» og «Kultur».

Det ble også bevilget ekstraordinære midler gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Flere av disse midlene er rettet mot forskning og innovasjon. Her kan nevnes ekstraordinært innovasjonstilskudd og landsdekkende oppstartstilskudd fra Innovasjon Norge, tiltakspakkene rettet mot grønn omstilling og utvikling av miljøvennlige teknologier som formidles via Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Siva. Forskningsrådet har våren 2020 innført løpende mottak og flere årlige behandlinger av innovasjonsrettete søknader fra næringslivet. Også SkatteFUNN-søknader behandles løpende nå. Alt dette gjør at prosjektene kan starte raskt. Men fører disse tiltakspakkene til fornyelse eller bidrar de mest til å forlenge den spesialiseringen vi har?

I denne artikkelen undersøker vi om søkere av FoU- og innovasjonsrettet støtte under koronakrise er annerledes enn dem som vanligvis får støtte via næringspolitiske virkemidler. Mer spesifikt studerer vi næringsinndelingen av søkere med bevilgning fra Innovasjon Norge, Forskningrådet og SkatteFUNN i 2020 sammenlignet med næringsinndelingen av søkere som har fått innovasjonsrettet støtte fra disse aktørene i perioden 2017–2019. Vi ser både på inndelingen av alle søkere med bevilgning i 2020 og helt nye søkere, dvs. de som ikke hadde noen bevilgninger i perioden 2017–2019 fra noen av de nevnte virkemiddelaktørene. Hovedantakelsen er at dersom koronakrisen stimulerer flere til å tenke nytt skal dette også reflekteres i inndelingen av dem som søker innovasjonsrettet støtte dette året.

Næringsinndeling

Klikk på linken for å laste ned Excel-filen:

4.3_NFD_næringsinndeling.xlsx

Mange nye søkere i 2020

Tabell 1 viser antall søkere som har fått bevilgning i form av næringrettet tilskudd til FoU og innovasjon i 2020 fordelt på to grupper, dvs. de som har hatt en slik bevilgning fra minst en av aktørene i forrige 3-årsperiode og de som er nye søkere. Bare ferdigbehandlete søknader per 21. september 2020 (per 12. oktober for SkatteFUNN-søknader) med støttetilslag er med i analysen.

Tabell 1. Antall søkere med bevilgning i 2020 etter virkemiddelaktør.

Virkemiddelaktør Søkere med bevilgning i 2017–2019 Nye søkere I alt Andel nye
Innovasjon Norge 1 468 1 435 2 903 49 %
Forskningsrådet 317 62 379 16 %
SkatteFUNN 845 393 1 238 32 %
Unike søkere i alt 2 009 1 713 3 722 46 %

Note: Basert på ferdig behandlet søknader per 21. september 2020 (per 12. oktober for SkatteFUNN-søknader).

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Innovasjon Norge, Forskningsrådet.

Tabellen viser at mange søkere er nye i 2020, dvs. 46 prosent av søkerene som har fått bevilgning så langt har ikke hatt noe innovasjonsrettet bevilgning i perioden 2017–2019. Største andel av nye søkere er observert for Innovasjon Norge hvor nesten halvparten av søkerene ikke har hatt noe bevilgning fra Innovasjon Norge, Forskningrådet, eller SkatteFUNN i forrige 3-årsperiode. Disse følges av SkatteFUNN, hvor 32 prosent av søkerene er nye i 2020. Andel av nye søkere er lavest for Forskningsrådet med 16 prosent. Tidligere analyse har vist at Forskningsrådet har relativt mange gjengangere blant sine søkere (jf. Rybalka, 2016).[1] På den andre siden er observert antall av nye søkere med bevilgning fra Forskningsrådet høyere enn gjennomsnittlig antall av nye søkere av en slik støtte i 2006–2018 (jf. tabell 3.1 i Fjærli E., M. Rybalka og L. Wilhelmsen, 2020).[2] Gitt at det fortsatt er mange søknader som ligger til behandling, vil dette tallet sansynligvis bli enda høyere.

Figur 1 viser fordelingen av antall søkere som har fått bevilgning i form av næringrettet tilskudd til FoU og innovasjon i 2020 etter søknadsmåned.[3] Vi kan observere en høy søknadsaktivitet hos Innovasjon Norge siden april når krisetiltakene ble satt i gang.[4] De fleste nye søkere hos Innovasjon Norge er observert i månedene mai-juli. For SkatteFUNN er det april og august som skiller seg ut når det gjelder både antall innkommet søknader og antall nye søkere. For Forskningrådet ser behandlingsprosessen av søknader mer jevnt ut. Sannsynligvis henger dette sammen med at utlysninger med ekstraordinære midler kom noe senere på året og at det tar lengre tid å ferdigbehandle søknader. De fleste nye søkere med bevilgning fra Forskningsrådet er observert i april.

Figur 1. Antall søkere med bevilgning etter søknadsmåned og virkemiddelaktør. 2020.

imagev00o.png

Noter: Bevilgningsdato er brukt for Forskningsrådets søknader. Lyse områder gjelder antall søkere med tidligere tildeling fra minst en av virkemiddelaktørene i perioden 2017–2019, mens mørke områder gjelder antall nye søkere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Innovasjon Norge, Forskningsrådet.

Nye bransjer blant søkere i 2020

Videre undersøker vi om søkere av FoU- og innovasjonsrettet støtte i koronaåret er annerledes enn dem som vanligvis får støtte via næringspolitiske virkemidler. For dette studerer vi næringsinndelingen av søkere med bevilgning fra Innovasjon Norge, Forskningrådet og SkatteFUNN i 2020 sammenlignet med næringsinndelingen av søkere som har fått innovasjonsrettet støtte fra disse aktørene i 3-årsperioden før koronakrisen.

Figurene 2–4 viser næringsinndelingen av søkere med bevilgning i 2017–2019, alle søkere med bevilgning i 2020 og nye søkere i 2020 av innovasjonsrettet støtte for næringslivet fra henholdvis Innovasjon Norge, Forskningrådet og SkatteFUNN.

Figur 2 viser at søkere av FoU- og innovasjonsrettet tilskudd fra Innovasjon Norge i 2020 fordeler seg noe annerledes enn søkere i 2017–2019. Det er flere søkere fra «Reiseliv» og «Telekommunikasjon og IT» blant søkerne i 2020 sammenlignet med søkerne i 2017–2019 og veldig mange av de nye søkerne befinner seg i reiselivsbransjen. Denne bransjen har fått hoveddelen av kontantstøtte via Kompensasjonsordningen,[5] og mange i denne bransjen måtte komme på nye løsninger og foretningsideer for å tiltrekke nye kundegrupper.

Figur 2. Fordeling av søkere med bevilgning fra Innovasjon Norge etter hovednæring, søkeperiode og type søker. 2017–2020.

imagec6mm.png

Note: Nye søkere i 2020 er definert som søkere uten bevilgning fra verken Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller SkatteFUNN i 2017-2019. Landbrukstilskudd er utelatt fra analyse. Antall unike foretak i parentes. Foretak med manglende næringsinformasjon er ekskludert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Innovasjon Norge, Forskningsrådet.

Figur 3 viser at søkere av FoU- og innovasjonsrettet tilskudd fra Forskningrådet i 2020 fordeler seg ganske likt søkere i 2017–2019. En stor andel av mottakerne av ordinær støtte fra Forskningsrådet befinner seg i næringsgruppene «Faglig og vitenskapelig tjenesteyting» og «Telekommunikasjon og IT». I tillegg er foretak i «Maskin og teknologiindustri» og «Biotek og helseindustri» godt representert blant dem som får støtte fra Forskningsrådet til vanlig.

Om vi ser bare på nye søkere i 2020 hos Forskningsrådet, fordeler de seg ganske annerledes. Det er relativt flere søkere fra «Detaljehandel, inkl. tilhørende engros og bilhandel», «Reiseliv», «Vann og avfallshåndtering» i tillegg til enda flere fra «Telekommunikasjon og IT» blant nye søkere i 2020 sammenlignet med vanlige søkere hos Forskningsrådet.

Figur 3. Fordeling av søkere med bevilgning fra Forskningrådet etter hovednæring, søkeperiode og type søker. 2017–2020.

imageok1sq.png

Note: Nye søkere i 2020 er definert som søkere uten bevilgning fra verken Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller SkatteFUNN i 2017–2019. Antall unike foretak i parentes. Foretak med manglende næringsinformasjon er ekskludert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Innovasjon Norge, Forskningsrådet

Til slutt viser Figur 4 næringsinndelingen av SkatteFUNN-søkere med bevilget skattefradrag i 2020 versus søkere med bevilget skattefradrag i 2017–2019. Siden SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning hvor alle kan søke, forventer vi å se noen større endringer i dens kundemasse under koronakrisen dersom flere prøver å imlimentere nye ideer. Likevel, fordeler søkerne i 2020 seg ganske likt søkerne i 2017–2019 bortsett fra at foretak i «Maskin og teknologiindustri» og «Biotek og helseindustri» har søkt noe hyppigere etter skattefradrag i 2020 enn før. Blant nye søkere ser vi relativt flere blant «Detaljehandel, inkl. tilhørende engros og bilhandel», «Bygg, anlegg og eiendomsforvaltning», «Transport og logistikk», «Annen forretningsmessig tjenesteyting» og «Helse og omsorgstjenester».

Figur 4. Fordeling av søkere med bevilget SkatteFUNN-skattefradrag etter hovednæring, søkeperiode og type søker. 2017–2020.

image0ohd.png

Note: Nye søkere i 2020 er definert som søkere uten bevilgning fra verken Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller SkatteFUNN i 2017–2019. Antall unike foretak i parentes. Foretak med manglende næringsinformasjon er ekskludert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Innovasjon Norge, Forskningsrådet

«Business as usual» med tegn på nytenking

Til slutt kan vi konkludere at foreløpig har det ikke skjedd noen store sturkturelle endringer i hvilke bransjer som søker etter innovasjonsrettet støtte fra virkemiddelapparatet. «Faglig og vitenskapelig tjenesteyting» og «Telekommunikasjon og IT» er gjengangere blant næringer som oftest får FoU- og innovasjonsrettet støtte både i den ordinære tiden og under korunakrisen.

Samtidig observerer vi mange nye søkere i 2020 som ikke har benyttet støtteapparattet i 3-årsperioden før koronakrisen og relativt flere av dem kommer fra næringer som historisk sett er mindre FoU-intensive. «Reiseliv», «Detaljehandel, inkl. tilhørende engros og bilhandel», «Bygg, anlegg og eiendomsforvaltning», «Transport og logistikk» og «Vann og avfallshåndtering» er bransjene som har blitt mer synlige under koronakrisen når det gjelder søkere etter innovasjonsrettet støtte. Dette kan godt være et tegn på nytenking.

Forfatter: Marina Rybalka, SSB

 

[1] Rybalka, M. (2016): Offentlig støtte til privat innovasjon – omfang, varighet og gjengangere, Økonomiske analyser 2016/2, 34–45, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

[2] Fjærli E., M. Rybalka og L. Wilhelmsen (2020): Norges forskningsråds næringsrettede virksomhet: Effektmålinger over perioden 2006-2018, Rapport 2020/11, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

[3] Bevilgningsdato er brukt for søknader hos Forskningsrådet.

[4] Fra 15. april 2020 ble det mulig for bedrifter å søke om støtte gjennom regjeringens tiltakspakker.

[5] https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/hvilke-naeringer-har-fatt-mest-i- https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/hvilke-naeringer-har-fatt-mest-i-kontantstottekontantstotte