Indikatorrapporten

Regional fordeling av virkemidler

Norges forskningsråd

Figur 4.2a viser hvordan den fylkesvise fordelingen av bevilgninger fra Forskningsrådet har endret seg i løpet av de siste 3 årene, fra 2017 til 2019. Den regionale fordelingen har vært stabil med relativt små endringer fra år til år. Til tross for dette har noen fylker, som mottok en svært liten andel av bevilgningene, opplevd en betydelig prosentvis økning. Det gjelder spesielt for Innlandet, som gikk opp fra 1,8 til 2,2 prosentpoeng i perioden 2017–2019, noe som utgjorte en økning på 22,4 prosent.

Oslo og Trøndelag mottar mest

De to fylkene som mottar de største andelene av bevilgningene, er Oslo (28,1 prosent) og Trøndelag (25,6 prosent). Vestlandet og Viken mottar hver omtrent halvparten så mye av bevilgningene som Oslo, mens Troms og Finnmark mottar omtrent en fjerdedel. De øvrige fylkene mottar alle mindre enn 3 prosent av bevilgningene fra Forskningsrådet.

Figur 4.2a Andel av Forskningsrådets bevilgninger etter ny fylkesinndeling. 2017, 2018 og 2019.

imagee9g5.png

Kilde: Norges forskningsråd

Innovasjon Norge

Figur 4.2b viser den fylkesvise fordelingen av antall tilsagn om lån og tilskudd fra Innovasjon Norge de siste tre årene med data (2017, 2018 og 2019), samt låne- og tilskuddsbeløp per fylke. Nesten samtlige fylker har hatt en nedgang i antall tilsagn disse årene, særlig Rogaland har en stor nedgang fra nesten 500 til under 380 tilsagn. Lånebeløpene har også gått ned. Her er det Hordaland og Møre og Romsdal som har størst nedgang. Nedgangen i Møre og Romsdal skyldes i hovedsak en nedgang i lån til fiskeflåten, mens nedgangen i Hordaland skyldes en nedgang i risikolån.

Figur 4.2b Antall tilsagn om lån og tilskudd fra Innovasjon Norge etter fylke. 2017, 2018 og 2019.

imagege3pni.png

Kilde: Innovasjon Norge

Store forskjeller mellom fylkene

Figur 4.2c viser tilskudd fra Innovasjon Norge fordelt på fylker i årene 2017–2019, i faste 2015-priser. Samlet ser vi at det er relativt stor geografisk spredning på tilskuddene. Bedrifter i Finnmark, Telemark, Buskerud og Vestfold i sum mottok minst i 2019, mens Rogaland, Hordaland og Trøndelag i sum mottok mest.

Vekst i tilskudd til Oslo

Oslo er det fylket hvor tilskuddene til bedriftene samlet har økt mest. De siste tre årene har tilskuddene til Oslo økt fra 142 til 183 millioner, målt i faste priser. På den andre siden er Nordland det fylket hvor tilskuddene har falt mest. Tilskuddene til bedrifter i Nordland har de tre siste årene falt fra 212 millioner til 141 millioner. Endringene bør sees i lys av at det kan være store variasjoner fra et år til et annet, og at bevilgningene fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge har gått ned de siste årene, mens bevilgningene til de landsdekkende ordningene har økt.

Bevilgningene til Innovasjon Norge bestemmes ut fra både innovasjonspolitiske og regionalpolitiske mål. Det vil si at for eksempel de delene av landet som ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, vil ha til dels egne virkemidler. Mens for andre er det ingen føringer med hensyn til bruken. Her vil bedriftene som har de beste prosjektene, kunne få støtte uavhengig av geografi og næring.

Figur 4.2c Tilskudd fra Innovasjon Norge etter fylke. 2017–2019. Faste 2015-priser.

imagef3lev.png

Kilde: Innovasjon Norge

Siva

Inkubatorene og næringshagene mottar programtilskudd i form av støtte til innovasjonsklynger og innovasjonsstøtte gjennom inkubasjons- og næringshageprogrammene. Innovasjonsstøtten er i sin helhet øremerket små og mellomstore bedrifter (SMB), og inkubatoren eller næringshagen gir støtte til innovasjonsrådgivning og andre innovasjonsrettede ytelser som bedriftene har behov for.

Ingen næringshager i Oslo, Akershus eller Vestfold

Figur 4.2d viser en fylkesvis fordeling av tilskudd til inkubasjons- og næringshageprogrammene. De to programmene er innrettet relativt forskjellig med hensyn til regional fordeling. Næringshageprogrammet er et distriktspolitisk virkemiddel, og vi ser at distriktsfokuset er sterkere enn for inkubasjonsprogrammet. Det er blant annet ikke etablert noen næringshager i Oslo, Akershus eller Vestfold. Inkubasjonsprogrammet har inkubatorer i alle landets fylker. Inkubatorene inngår ofte som en del av større innovasjonsselskaper som er nært knyttet opp mot landets universiteter og høgskoler, samt sterke industrielle miljøer og klynger i Norge. Det utbetales mest tilskudd totalt sett (både inkubasjons- og næringshageprogrammene) til programoperatørene i Trøndelag, Hordaland, Oslo og Møre og Romsdal.

Figur 4.2d Tilskudd i næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet etter fylke. 2019.

image4iobt.png

Kilde: SIVA

SkatteFUNN

Figur 4.2e viser den fylkesvise fordelingen av budsjetterte kostnader gjennom SkatteFUNN-ordningen for årene 2017–2019. Figuren viser at de fleste fylkene har opplevd en mindre nedgang i aktivitetsnivået knyttet til SkatteFUNN-ordningen de siste tre årene, med unntak av Oslo og Akershus, som har opplevd en mindre oppgang i aktivitetsnivået.

Oslobedriftene bruker SkatteFUNN mest

Oslo er SkatteFUNN-ordningens største bruker. Fra 2018 til 2019 er det kun hovedstaden som vokser, for alle andre fylker er det en nedgang. I de siste tre årene har Oslo stått for godt over dobbelt så mye av de budsjetterte kostnadene som nummer to på listen, som er Rogaland. De neste tre fylkene på «topp fem»-listen er Hordaland, Akershus og Trøndelag. Bedriftene i disse fem fylkene benytter seg av SkatteFUNN-ordningen i langt større grad enn bedriftene i de andre fylkene og står for litt i overkant av 70 prosent av SkatteFUNN-ordningens budsjetterte kostnader. De resterende kostnadene er noe ulikt fordelt over de resterende 12 fylkene, med Møre og Romsdal, Vestfold og Agderfylkene på topp og Oppland, Hedmark og Finnmark på bunnen.

Figur 4.2e Budsjetterte kostnader i godkjente SkatteFUNN-prosjekter etter fylke. 2017–2019. Faste 2015-priser.

imagek6cqv.png

Kilde: Norges forskningsråd