Indikatorrapporten

Regional fordeling av virkemidler

Norges forskningsråd

Figur 4.2a viser hvordan den fylkesvise fordelingen av bevilgninger fra Forskningsrådet har endret seg over tid. Figuren viser endringer de siste 10 årene, fra 2008 til 2018, og for det siste året, fra 2017 til 2018. De to fylkene som mottar de største andelene av bevilgningene, Oslo og Sør-Trøndelag, har opprettholdt sin posisjon i perioden 2008–2018 (bortsett fra en mindre økning i Sør-Trøndelag i 2017). Det samme er tilfellet for Hordaland, Akershus, Troms og Rogaland, hvor det også har vært relativt små endringer i samme periode.

Figuren viser at det for flere av de øvrige fylkene har vært relativt store endringer. Agderfylkene, Oppland og til en viss grad Hedmark har opplevd en betydelig økning i bevilgningene i perioden 2008–2018. På den andre siden opplever mange av de andre fylkene, som Møre og Romsdal, Buskerud, Nordland, Vestfold og Telemark et betydelig fall i samme periode. Dette betyr imidlertid lite for den overordnede regionale fordelingen, siden disse fylkene mottar mindre andeler av bevilgningene fra Forskningsrådet.

Figur 4.2a Forskningsrådets bevilgninger etter fylke. 2008, 2017 og 2018.

image56ccs.png

Kilde: Norges forskningsråd

Innovasjon Norge

Data fra Innovasjon Norge viser at bevilgningene i perioden 2008–2018 har holdt seg på et relativt stabilt nivå, til tross for et fallende antall tilsagn. Figur 4.2b viser den fylkesvise fordelingen av tilsagn om lån og tilskudd fra Innovasjon Norge, samt størrelsen på lån og tilskudd målt i millioner kroner (løpende priser) for årene 2008, 2012 og 2018. Dersom vi ser på antall tilsagn, var det kun Oslo som opplevde en betydelig økning i perioden fra 2008 til 2018. I denne perioden økte antall tilsagn for Oslo fra 182 i 2008 til 321 i 2018. På den andre siden er det flere fylker som opplever et betydelig fall i antall tilsagn. Blant annet falt antallet tilsagn betraktelig for Troms, Finnmark, Nordland og Trøndelag.

Den absolutte størrelsen på både lån og tilskudd økte i perioden fra 2008 til 2018, med 43 prosent for lån og 26 prosent for tilskudd. Til tross for dette har fylkene i varierende grad dratt nytte av denne økningen. Blant fylkene som har hatt størst økning i mottatt lånebeløp, finner vi Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland. Fylkene som har hatt størst økning i tildelinger, er Østfold, Agderfylkene og Hordaland. Noen fylker har på den andre siden i liten grad dratt nytte av veksten i lån og bevilgninger, blant dem finner vi Troms og Finnmark.

Figur 4.2b Tilsagn om lån og tilskudd fra Innovasjon Norge etter fylke. 2008, 2012 og 2018.

imagezsyyav.png

Kilde: Innovasjon Norge

Figur 4.2c viser tilskudd fra Innovasjon Norge fordelt på fylker i 2008, 2012 og 2018, i faste 2010-priser. Samlet ser vi at det er relativt stor geografisk spredning på tilskuddene, der fylkene Finnmark, Telemark, Akershus og Vestfold fikk de minste tilskuddene i 2018. På den andre siden mottok Rogaland, Hordaland og Trøndelag de største tilskuddene.

Ser vi på utviklingen over tid, er det særlig Troms som mottar mindre tilskudd. Fra 2008 til 2018 har tilskuddene til Troms gått tilbake fra over 230 til 110 millioner kroner, tilsvarende en nedgang på 65 prosent i faste priser. Også Finnmark, Nordland, Telemark, Hedmark og Sogn og Fjordane har mottatt mindre tilskudd over tid. På den andre siden er det fylker som har fått økte tilskudd, særlig Agderfylkene og Hordaland, men også Østfold og Vestfold. Agderfylkene mottok nesten 50 prosent mer i tilskudd i 2018 enn i 2008, Hordaland 34 prosent mer, mens Østfold og Vestfold begge gikk fram 34 prosent (faste priser).

Bevilgningene fra Innovasjon Norge bestemmes ut fra både innovasjonspolitiske og regionalpolitiske mål. Det vil si at både de delene av landet som vurderes å ha de største omstillingsutfordringene, kan få stor uttelling på Innovasjon Norges virkemidler, samtidig som de fylkene der næringslivet har de beste forutsetningene for å utnytte de aktuelle virkemidlene, også kan gjøre det bra.

Figur 4.2c Tilskudd fra Innovasjon Norge etter fylke. Faste 2010-priser. 2008, 2012 og 2018.

image04kg.png

Kilde: Innovasjon Norge

Siva

Inkubatorene og næringshagene mottar programtilskudd i form av støtte til innovasjonsklynger og innovasjonsstøtte gjennom inkubasjons- og næringshageprogrammene. Innovasjonsstøtten er i sin helhet øremerket små og mellomstore bedrifter (SMB), og inkubatoren eller næringshagen gir støtte til innovasjonsrådgivning og andre innovasjonsrettede ytelser som bedriftene har behov for.

Figur 4.2d viser en fylkesvis fordeling av tilskudd til inkubasjons- og næringshageprogrammene. De to programmene er innrettet relativt forskjellig med hensyn til regional fordeling. Næringshageprogrammet har et sterkere distriktsfokus enn inkubasjonsprogrammet, og det er blant annet ikke etablert noen næringshager i Oslo, Akershus eller Vestfold. Inkubasjonsprogrammet støtter inkubatoraktivitet ved landets universiteter og høgskoler, i tillegg til at det er etablert industrirettede inkubatorer knyttet til noen av de sterkere industrielle miljøene og klyngene i Norge. Det er inkubatorer i alle landets fylker. Det utbetales mest tilskudd totalt sett til programoperatørene i Rogaland, Hordaland, Trøndelag og Møre og Romsdal.

Figur 4.2d Tilskudd i næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet etter fylke. 2018.

images9rn.png

Kilde: Siva

SkatteFUNN

Figur 4.2e viser den fylkesvise fordelingen av budsjetterte kostnader gjennom SkatteFUNN-ordningen for årene 2008, 2012 og 2018, målt i faste 2010-priser. Figuren viser at alle fylkene har opplevd en betydelig økning i aktivitetsnivået knyttet til SkatteFUNN-ordningen. Til tross for dette kan vi se at Oslo er det fylket som har vært SkatteFUNN-ordningens største bruker. Oslo har i alle de tre årene stått for godt over dobbelt så mye av de budsjetterte kostnadene som nummer to på listen, som er Rogaland. Det er også Oslo og Rogaland som har økt sine budsjetterte kostnader mest i perioden fra 2012 til 2018 (hvis vi holder Finnmark utenfor), med 193 prosent for Oslo og 155 prosent for Rogaland. De siste tre fylkene på topp fem er Hordaland, Akershus og Trøndelag. Av disse er det bare Hordaland som har opplevd en vekst på linje med Oslo og Rogaland, med en økning på 151 prosent. Til sammenligning har Akershus og Trøndelag en betydelig mindre vekst, med henholdsvis 95 og 78 prosent.

De fem fylkene med de største budsjetterte kostnadene står for litt i underkant av 60 prosent av SkatteFUNN-ordningens budsjetterte kostnader. Av de resterende 12 fylkene som har oppgitt SkatteFUNN-prosjekter, er det særlig Hedmark, Finnmark, Østfold, Agderfylkene, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som har bidratt til vekst innen SkatteFUNN. I perioden fra 2012 til 2018 har de alle oppnådd en vekst på over 100 prosent, bortsett fra Finnmark som har hatt en vekst på over 200 prosent. På den andre siden har fylkene Oppland, Telemark, Troms, Buskerud og Vestfold i mindre grad bidratt til veksten.

Figur 4.2e Budsjetterte kostnader i godkjente SkatteFUNN-prosjekter etter fylke. Faste 2010-priser. 2008, 2012 og 2018.

imagefsimn.png

Kilde: Norges forskningsråd