Indikatorrapporten

Norsk deltakelse EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid er et sentralt virkemiddel for å forbedre norsk forskning, både for å oppnå høyere vitenskapelig kvalitet og for å gi positive bidrag til samfunns- og næringsutviklingen. Europa er det viktigste området for norske samarbeidsrelasjoner, og deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er det viktigste enkelttiltaket for internasjonalisering av norsk forskning.

H2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram

EUs åttende rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont 2020 – startet i 2014 og avsluttes i 2020. Horisont 2020 har et budsjett på nærmere 75 milliarder euro og regnes som verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge som fullverdig medlem i programmet. Beregnet kontingent for Norges deltakelse i Horisont 2020 er rundt 18 milliarder kroner. Investeringen fra det norske samfunnet er altså betydelig, men en evaluering av den norske deltakelsen i Horisont 2020 konkluderer med at det lønner seg for Norge å delta, selv om kontingenten er høy (se faktaboks om Samfunnsøkonomisk Analyses (SØA) evaluering av H2020). Norsk næringsliv, akademia og offentlige virksomheter gjør det godt i konkurransen om programmets midler. Når om lag 85 prosent av midlene er fordelt, har mer enn 11 milliarder kroner funnet veien fra Brussel til norske aktører. Foruten verdien av den direkte finansieringen av norske aktører under Horisont 2020-prosjekter viser evaluering at den norske deltakelsen også bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, øker innovasjons- og konkurranseevnen, bidrar til grønn omstilling og bærekraftig verdiskapning og utvikler Norges forsknings- og innovasjonssektor. Figur 4.5a viser strukturen i programmet Horisont 2020.

Figur 4.5a Programstruktur Horisont 2020.

image0tlgg.png

Kilde: Norges forskningsråd og Europakommisjonen

Sentrale begreper i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling

Norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon har stor betydning

Nasjonale forsknings- og innovasjonspolitiske mål og ambisjoner knyttet til deltakelsen i Horisont 2020 er i ferd med å innfris. Norge har den tredje største prosentvise veksten i retur fra EUs 7. rammeprogram til Horisont 2020: Kun Spania og Belgia har hatt større vekst. Nasjonale støtteordninger, i hovedsak kanalisert gjennom Forskningsrådet, tilrettelegger for norsk suksess for de forskningsutførende sektorene som på sin side legger ned en betydelig innsats i arbeidet med kvalitet, søknader og bygging av internasjonale nettverk for økt deltakelse i Horisont 2020.

Evaluering av norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram og Horisont 2020

11 milliarder kroner i norsk retur

De norske resultatene i Horisont 2020 har styrket seg ytterligere i løpet av 2019. Så langt deltar de norske aktørene i 1 551 prosjekter. Figur 4.5b viser hvor norske aktører så langt har konkurrert og hvordan deltakelsen i prosjektene gir tilgang til forskning og innovasjon for et langt større beløp. Norsk retur er på rundt 11 milliarder kroner. Den samlede EU-finansieringen til prosjektene med norsk deltakelse er på 8,9 milliarder euro, eller rundt 82 milliarder kroner (1 euro = 8,2 kroner). Rundt hvert femte samarbeidsprosjekt som norske aktører deltar i, har norsk ledelse.

Figur 4.5b EU-støtte i innstilte søknader med norsk deltakelse i Horisont 2020, samlet og til norske aktører.

imagegvr6.png

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. Mai 2020.

Samspill mellom norsk og europeisk forskning og innovasjon

Den nasjonale konkurransearenaen speiler i stor utstrekning EU-arenaen når det kommer til prioriterte områder, søknadstyper og søknadskriterier. Det bidrar til å mobilisere og kvalifisere forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor til økt deltakelse og suksess i rammeprogrammet. Figur 4.5c viser hvordan de prioriterte områdene i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 følges opp gjennom henholdsvis Forskningsrådet og EUs rammeprogram Horisont 2020. De fleste områdene har en finansieringsandel på mellom 10 og 15 prosent fra EU. Det er potensial for å øke volumet på EU-finansieringen på områder der Norge har særlig styrke.

Nasjonale styrkeområder preger norsk deltakelse i Horisont 2020

Norske aktører har stor suksess på delområdene under samfunnsutfordringene. Både innenfor Mat, hav og bioøkonomi samt innenfor Klima, miljø, ressurser har Norge oppnådd en returandel på 4,7 prosent, og innenfor Energi er den på 4,1 prosent. Dette viser at norske styrkeområder har god uttelling i rammeprogrammet.

Figur 4.5c Finansiering innenfor langtidsplanens områder fra EU og Forskningsrådet. 2014–2018.

image8pymj.png

Kilde: Norges forskningsråd

Fem store dominerer norsk deltakelse

SINTEF-konsernet, UiO, NTNU, UiB og Borregaard står for hele 41 prosent av alle midlene som går til norske aktører i de signerte kontraktene. Forskningskonsernet SINTEF er den norske aktøren som har størst retur med om lag 1,5 milliarder kroner, etterfulgt av UiO, NTNU og UiB. Av næringslivet er Borregaard, Kongsberg Maritime og ARBAFLAME de tre største.

Figur 4.5d Innvilget støtte til Norge i signerte kontrakter markert for forskningsinstitusjonene og næringslivet i Horisont 2020.1

imagedo0eb.png

1 Resultatene fra utlysningene i SME-instrumentet ble rapportert under de ulike delprogrammene i pilar 2 og 3 t.o.m 2017. F.o.m 2018 er disse resultatene rapportert under delprogrammet Innovasjon i SMB-er.

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. Mai 2020

Nedenfor følger utviklingen i nøkkeltall. Tallene vises aggregert fra begynnelsen av Horisont 2020 og til mai 2020.

Tabell 4.5a Utviklingen i nøkkeltall for norsk deltakelse i Horisont 2020. Aggregerte tall.

H2020 aggregerte tall per mai
2020
per nov
2019
per mars
2019
per okt
2018
Ant. søknader med norsk deltagelse 9 844 8 405 7 600 6 857
Ant. innstilte søknader med norsk deltagelse 1 551 1 297 1 189 1 033
Norsk andel av alle innstilte søknader 5,3 % 5,2 % 5,1 % 5,1 %
Ant. norske koordinatorer i innstilte søknader (alle programmer) 562 464 419 349
Norsk koordinatorandel i innstilte søknader (alle programmer) 36 % 36 % 35 % 34 %
Ant. norske koordinatorer i innstilte søknader (ekskl. ERC, MSCA og SME-instrumentet) 179 149 139 119
Norsk koordinatorandel i innstilte søknader (ekskl. ERC, MSCA og SME-instrumentet) 19 % 17 % 17 % 16 %
EU-støtte til Norge i innstilte søknader (mill. euro)  1 198 986 906 751
Norsk andel av all EU-støtte i innstilte søknader (returandel) 2,26 % 2,22 % 2,22 % 2,04 %
Suksessrate (norsk) 15,8 % 15,4 % 15,6 % 15,1 %
Avvik norsk suksessrate mot snittet (prosentpoeng) 3,6 3,4 3,5 3,1
Andel norske søknader "over threshold" i Pilar 2 LEIT1 45 % 46 % 46 % 45 %
Andel norske søknader "over threshold" i Pilar 3 SC1 58 % 57 % 56 % 54 %
Ant. norske deltakelser pr. søknad2 1,34 1,33 1,34 1,34
Ant. norske deltakelser pr. søknad -ekskl. SME-instr, ERC og MSCA2 1,56 1,54 1,51 1,52
  Finansielle data er ekskl. Euratom        

1 Over threshold viser andelen av norske søknader som er kvalifisert til finansiering.

2 I antall deltakelser inngår kun beneficiaries (offentlige deltakere).

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. Mai 2020

Nøkkeltall per mai 2020

  • Returandel: Den samlede norske returandelen er nå på 2,26 prosent i de innstilte søknadene, mot 2,22 prosent i mars 2020 og i november 2019.
  • Retur i kroner: Totalt 11,2 milliarder kroner har til nå gått til norske prosjektdeltakere. I tillegg til de 1,2 milliardene euro som Norge mottar i de innstilte søknadene, er vi tildelt 61 millioner euro via søknader som har rykket opp fra reservelisten til signert kontrakt. Fordelingen av disse midlene på programmer, FoU-sektorer, organisasjoner og tilhørende prosjekter vises i vedlagte rapporter.
  • Søknader: Samlet antall søknader med norsk deltakelse er nå 9 844.
  • Samlet budsjett for prosjekter med norske deltakere: Deltakelsen gir norske aktører tilgang på forskning og innovasjon for 8,9 milliarder euro (rundt 82 milliarder kroner).
  • Sektorfordeling: Av midlene til Norge går 59 prosent til forskningsinstitusjoner og 29 prosent til næringslivet.
  • Suksessrate: Kvaliteten på søknader med norsk deltakelse har hatt en liten økning. Den norske suksessraten, som viser hvor stor andel av søknadene som har blitt innstilt for finansiering, ligger nå 3,6 prosentpoeng over gjennomsnittet for alle søknadene til Horisont 2020.
  • Norsk koordinator: Andelen av de innstilte prosjektene med norsk koordinator er nå høyere enn ved de foregående oppdateringene.
  • Antall norske deltakelser per søknad fortsetter å øke, og i samarbeidsprosjektene er det nå i gjennomsnitt 1,56 norske deltakelser per søknad.

1 571 norske bedrifter har deltatt i søknader til Horisont 2020. 435 bedrifter har oppnådd suksess, og 72 prosent av disse er SMB-er (dvs. bedrifter med under 100 ansatte). Samlet budsjett for disse prosjektene er om lag 27 milliarder kroner. EU-porteføljen er dominert av IKT, energi, helse og havnæringer. 73 prosent av bedriftene deltar i samarbeidsprosjekter med europeiske bedrifter og forskere. Sintef er den norske aktøren som topper bedriftenes samarbeidspartnere, etterfulgt av tyske Fraunhofer.

Bedriftene kan også søke alene om økonomisk støtte gjennom det såkalte SMB-instrumentet. 31 prosent av de norske bedriftene som har deltatt i Horisont 2020, har deltatt i SMB-instrumentet, jf. figur 4.5e. 8 prosent av midlene som Norge har mottatt, kommer fra dette virkemiddelet.

Bedriftene kommer fra hele Norge, men flest er fra Østlandsområdet. Samarbeidsland i porteføljen samsvarer i hovedsak med de største deltakerlandene i Horisont 2020: Tyskland, Spania, Italia, Frankrike og Storbritannia. Cirka halvparten av bedriftene som har midler fra BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena), har også søkt Horisont 2020. Det kan tyde på at deltakelse i nasjonale programmer er kvalifiserende for internasjonal deltakelse.

Figur 4.5e Innvilget støtte til Norge i signerte kontrakter markert for støtte til næringslivet i Horisont 2020.

image4byc.png

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. Mai 2020.

Figur 4.5f Innvilget støtte til Norge i signerte kontrakter etter søknadstype i Horisont 2020.

imagepfw1.png

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. Mai 2020.

Figur 4.5g Antall norske deltakelser i signerte kontrakter etter søknadstype i Horisont 2020.

imagemdvcj.png

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. Mai 2020.

EUREKA-samarbeidet

EUREKA er et samarbeid mellom en rekke land i Europa utenfor EU-samarbeidet, der formålet er å tilrettelegge for internasjonalt samarbeid i industridrevne, markedsorienterte forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter. EUREKA har tre hovedvirkemidler, der Eurostars er det største og et samarbeid mellom EUREKA og EU-kommisjonen. Norge ved Forskningsrådet deltar, og den norske delen av finansieringen kommer i hovedsak fra budsjettformålet BIA (Brukerstyrt innovasjonsforskning). I tillegg til den nasjonale finansieringen toppes prosjektene med 25 prosent fra EU-kommisjonen. På samme måte som BIA, er Eurostars tematisk åpent og et viktig supplement til Forskningsrådets Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN-er), da det åpner opp for næringsrettet FoU-samarbeid for SMB-er over landegrensene. Hvert land betaler for sine deltakere. De siste årene er det også mulighet for samarbeid ut over Europa (blant annet Canada og Sør-Korea). I 2019 bevilget Forskningsrådet 83 millioner kroner til 21 prosjekter, noe som gjorde det mulig med norsk næringslivsdeltakelse i internasjonale forsknings- og innovasjonsprosjekter til en verdi av 400 millioner kroner.

Partnerskap i Horisont 2020

Partnerskap i EUs rammeprogram er avtalte samarbeid der midler fra rammeprogrammet brukes sammen med innsats fra medlemslandene og/eller fra næringslivet. EU har siden 6. rammeprogram (2002) etablert en rekke ulike former for partnerskapsinstrumenter og innenfor hver av disse et stort antall partnerskap.

Partnerskap i H2020: flere nivåer og typer

Deltakelse i partnerskap H2020 skjer på to nivåer. På partnerskapsnivå er det konsortier av land, forskningsråd, offentlige virksomheter eller bedrifter/industriklynger som deltar som partnere. Partnerskapet arbeider for å finansiere forskning og innovasjon, oftest gjennom fellesutlysninger eller implementering av en felles strategisk forsknings- og innovasjonsagenda. De fleste av dagens partnerskap har finansiering fra rammeprogrammet, enten til forsknings- og innovasjonsaktiviteter og/eller til drift av partnerskapet. På prosjektnivå er det konsortier av forskningsinstitusjoner og/eller bedrifter som deltar ved at de søker om midler og får sine prosjekter finansiert av partnerskapet.

Et hovedskille går mellom offentlig-private partnerskap (PPP) der europeisk næringsliv og EU samarbeider, og offentlig-offentlige partnerskap (P2P) der landene samarbeider seg imellom, i de fleste tilfeller også med EU som deltaker.

Partnerskapene utgjør 25 prosent av budsjettet i Horisont 2020. Som det framgår av figur 4.5h, er det offentlig-private partnerskap (cPPP og JTI) som er størst.

Figur 4.5h Fordelingen av budsjettmidler til partnerskapsaktiviteter i H2020.

imagetm8t.png

Kilde: Norges forskningsråd

Norsk deltakelse i 18 offentlig-private partnerskap (PPP)

Offentlig-private partnerskap utgjør den største delen av avsetningene i Horisont 2020 til partnerskap – om lag 15 milliarder euro. Partnerskapene er dels egne juridiske enheter som lyser ut rammeprogrammets midler (Joint Technology Initiatives – JTI, etablert med hjemmel i EU-traktatens art. 187) og dels partnerskap der næringslivet får innflytelse på utformingen av noen tema som lyses ut på ordinær måte i rammeprogrammet (Contractual Public Private Partnerships - cPPP). I begge disse typene offentlig-private partnerskap er det ikke landene, men næringslivet, som er partnere, og det er næringslivet selv som tar stilling til deltakelse.

Norsk uttelling gjennom PPP varierer. For JTI-ene ligger den norske returandelen samlet på 1,4 prosent, som er under den totale norske returandelen for Horisont 2020, se tabell 4.5b. Det er svak norsk deltakelse i de JTI-ene som lyser ut mest midler fra rammeprogrammet – Clean Sky og Innovative Medicines Initiative, mens det er svært sterk retur i Bio-based Industries og i Fuel Cells and Hydrogen.

Tabell 4.5b Bevilgninger gjennom JTI (Joint Technology Initiatives) i Horisont 2020 totalt og til Norge. Mill. euro.

Joint Technology Initiatives JTI-ene Totalt  JTI-ene Norge Norsk returandel
IMI (Innovative Medicines Initiative) 1 129 5,4 0,5%
ECSEL (Electronics Components and Systems for European Leadership) 959 9,1 0,9%
BBI (Bio-based Industries) 680 33,7 5,0%
FCH (Fuel Cells and Hydrogen) 536 25,4 4,7%
Clean Sky 2 060 1,8 0,1%
SESAR (Single European Sky ATM Research) 423 6,7 1,6%
Shift2Rail 296 0,1 0,0%
Sum JTI (Joint Technology Initiatives) 6 084 82,2 1,4%

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. Mai 2020.

Det finnes ikke tilsvarende komplette tall for resultatene i cPPP. Utlysningene fra disse er ordinære utlysninger i rammeprogrammet, og resultatene er ikke entydig sporbare i EUs prosjektdatabase eCorda. Manuelle uttrekk av data viser at det er spesielt gode norske resultater i Sustainable Process Industry (SPIRE), og også i Energy-efficient Buildings (EeB), Factories of the Future (FoF) og Big Data Value. De norske aktørene som har størst deltakelse i industrielle partnerskap, er Borregaard, SINTEF, YARA og NTNU.

Norsk deltakelse i partnerskap med nasjonal offentlig innsats

Siden 2002 har det vært norsk deltakelse i 165 ulike P2P[1] i EUs rammeprogrammer, hvorav 78 er aktive per januar 2020. Forskningsrådet har deltatt i cirka 120. I Horisont 2020 er det norsk deltakelse i 58 P2P. Dette omfatter ERA-NET Cofund, EJP Cofund og fellesprogrammer etter artikkel 185.

Forskningsrådet er aktiv deltaker

I Horisont 2020 er det norsk deltakelse i 50 ERA-NET Cofund, hvorav Forskningsrådet deltar i 49 av totalt 69 ERA NET Cofund som er etablert i Horisont 2020. I et ERA-NET Cofund bidrar EU gjennom Horisont 2020 med inntil 30 prosent av midlene til en fellesutlysning, resten kommer fra de deltakende landene. Hvert lands finansiering går som hovedregel til eget lands forskere. Per mai 2020 har Norge mottatt 29,2 millioner av totalt 463,3 millioner euro tildelt i ERA-NET Cofund-midler fra Horisont 2020. Det gir en norsk returandel på over seks prosent, noe som er nesten tre ganger høyere enn den gjennomsnittlige returraten. I ERA-NET Cofund er det med et par unntak Forskningsrådet som deltar i konsortier av nasjonale forskningsråd, som igjen utformer en felles søknad til Kommisjonen.

Det er norsk deltakelse i fire EJP (European Joint Programming) Cofund. EJP Cofund brukes mest til samarbeid mellom nasjonale aktører som utfører forskning som del av eller knyttet til forvaltningsoppgaver, og innsatsen er i stor grad in-kind. Norske deltakere i EJP Cofund er NIBIO, Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Norge deltar i fire partnerskap etter Artikkel 185. Dette er fellesprogrammer der landene deltar med offentlig finansiering. Forskningsrådet deltar i tre av disse og Justérvesenet i ett. Ett av de fire Artikkel 185-partnerskapene er Eurostars. Norsk deltakelse ivaretas her av Forskningsrådet. Partnerskapet retter seg mot forskningsutførende små- og mellomstore bedrifter, og er det partnerskapet som har størst norsk offentlig finansiering.

I tillegg deltar Norge i 10 JPI-er (Joint Programme Initiatives) som ikke er en del av rammeprogrammet, men i mange tilfeller mottar finansiering fra rammeprogrammet. Forskningsrådets investeringer gjennom europeiske partnerskap har økt gjennom Horisont 2020. Tabell 4.5c viser total bevilgning fra Forskningsrådet til flerårige prosjekter finansiert gjennom partnerskap i perioden 2014–2019. ERA-NET Cofund utgjør hoveddelen av investeringer i partnerskap, sammen med Eurostars som utgjør det aller meste av posten Art 185.

Tabell 4.5c Forskningsrådets bevilgninger1 til partnerskapsaktiviteter og ERA-NET 2014–2019. Mill. kr.

Aktivitet 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Totalt
Joint Technology Initiative (JTI) 26,3 24,1 26,8 20,9 12,7 11,2 122,0
Artikkel 185-aktiviteter 76,5 75,8 79,3 90,6 110,7 109,4 542,4
Joint Programming Initiative (JPI)  13,6 26,1 40,7 45,6 52,9 61,6 240,5
ERA-NET 55,5 63,5 107,7 167,8 219,5 228,8 842,7
Fratrekk for prosjekter som både er merket både med ERA-NET Cofund og JPI   -0,3 -7,3 -23,6 -38,0 -48,9 -118,1
Totalt 171,9 189,2 247,2 301,2 357,8 362,1 1 629,5

1 Tabellen viser periodisert forbruk, som måler det enkelte års andel av løpende prosjekter.

Kilde: Norges forskningsråd

Green Deal

Tiltak for å engasjere innbyggere og næringsliv

Horisont 2020 og Horisont Europa vil finansiere forskning og innovasjon som skal bidra til å nå målsettingene for de 10 handlingsområdene. Horisont-programmene vil særlig bidra til å sette fart og retning på nødvendige omstillinger, til å rulle ut og teste innovativ teknologi og løsninger og for å engasjere innbyggerne i sosial innovasjon. Næringslivet vil være en viktig bidragsyter i prosjektene, og det vil være et gjennomgående mål for Horisont-prosjektene å skape et grønt og vekstkraftig næringsliv som bidrar til å nå klima- og bærekraftsmålene.

Våren 2020 publiserte Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) en Green Deal-utlysning på 350 millioner euro rettet mot innovative SMB-er. Høsten 2020 vil EU-kommisjonen publisere en ekstraordinær Green Deal-utlysning under Horisont 2020 med et budsjett på cirka én milliard euro.

Det europeiske forskningsråd (ERC) og Marie-Sklodowska-Curie Actions (MSCA)

Norsk deltakelse i Det europeiske forskningsråd (ERC) har økt

Det europeiske forskningsrådet ERC, som er del av Horisont 2020, er en av de mest krevende konkurransearenaene norske forskere deltar på. I 2018 fikk 13 prosent av alle innsendte søknader bevilgning. Antallet søknader som sendes inn fra Norge, har økt siden oppstarten av Horisont 2020, og det var i 2018 og 2019 i underkant av 180 norske søknader årlig. Mange av dem som søker ERC, er forskere ved sentre for fremragende forskning (SFF) eller har fått finansiering som unge forskertalenter. Blant norske forskere er det forskere tidlig i karrieren (2–12 års erfaring etter ph.d.) som lykkes best i ERC.

Figur 4.5i viser signerte ERC-kontrakter med norsk deltakelse i Horisont 2020. Starting grants (StG) er for forskere med 2–7 års erfaring etter ph.d. og Consolidator grants (CoG) 7–12 år etter ph.d. 72 prosent av de norske ERC-søknadene er til StG og CoG, og de utgjorde 86 prosent av de innvilgede norske prosjektene i perioden 2014–2019.

Figur 4.5i Norske deltakelser i signerte kontrakter i ERC (Det europeiske forskningsrådet) etter år og type ordning. 2015–2019.

imagehx66l.png

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. Mai 2020.

Forskere med mer enn ti års erfaring kan søke om Advanced grant (AdG). I Norge utgjør de 26 prosent av søknadene og 11 prosent av de innvilgede prosjektene. Advanced Grants har et mindre budsjett og færre søknader enn de to andre individuelle ordningene. Alle søknadstypene har årlige utlysninger. Proof-of-Concept (PoC) er lite benyttet i Norge; det er bare forskere som har et ERC grant, som kan søke om PoC.

Universitetet i Oslo (UiO) er klart størst når det gjelder ERC med Universitetet i Bergen (UiB) som en god nummer to. UiO har 43 prosent av deltakelsene, og UiB har 24 prosent. Resten av deltakelsene er fordelt på 15 institusjoner.

Firedobling av norske deltakelser i Marie-Sklodowska-Curie Actions (MSCA)

Formålet til MSCA er å fremme karriereutvikling og kunnskapsutveksling gjennom forskermobilitet. Ordningene i MSCA spenner fra nettverk for doktorgradsutdanning (ITN), individuelle postdoktorstipend (IF), utveksling av forskerpersonell (RISE) og samfinansiering av nasjonal/lokale ph.d.- og postdoktorprogram (COFUND).

Det har vært en sterk økning i interessen for MSCA i norske miljøer siden begynnelsen av Horisont 2020. Deltakelsen i søknader har økt med en faktor på 2,6 fra 2014 til 2019, og antallet deltakelser i finansierte prosjekter er firedoblet i perioden. Figur 4.5j viser norske deltakelser i inngåtte kontrakter fordelt på søknadstyper og år for kontraktsinngåelse til 2019. Alle søknadstypene har årlige utlysninger med frister i perioden januar–september. Det er spesielt innenfor postdoktorstipend, Individual fellowship (IF) at det har vært en sterk økning i interessen og i resultatene. Det skyldes at institusjonene har startet et systematisk arbeid med MSCA IF «Masterklasser» for å finne gode kandidater som søker sammen med en veileder på institusjonen. Resultatene fra 2019-utlysningen kom i februar 2020 og hadde 40 norske søknader innstilt til finansiering.

Figur 4.5j Norske deltakelser i signerte kontrakter i MSCA ((Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter) etter år og ordning. 2014–2019.

imagekmsu.png

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. mai 2020.

UiO står for 24 prosent av deltakelsene, deretter kommer NTNU, UiB og UiT med henholdsvis 18, 13 og 7 prosent av de innvilgede deltakelsene. Alle universitetene og en lang rekke av forskningsinstituttene deltar i MSCA. Av de norske deltakende institusjonene kommer litt over en tredjedel fra privat eller offentlig sektor, de deltar i første rekke i ITN og i RISE.

Norske samarbeidsrelasjoner med land i EU

Norske aktører er på mange områder ettertraktede samarbeidspartnere, særlig knyttet til norske styrkeområder, men også knyttet til geografisk beliggenhet, infrastruktur og samfunnsstruktur mm.

Flest kontraktsinngåelser med Tyskland, Storbritannia og Spania

Figur 4.5k viser resultater for samarbeidet mellom Norge og de største samarbeidslandene. De største deltakerlandene i Horisont 2020 er Tyskland, Spania, Italia, Frankrike og Storbritannia. Det er derfor naturlig at de også er våre største samarbeidspartnere. Institusjonelt er det Fraunhofer i Tyskland norske aktører samarbeider mest med gjennom 116 deltakelser i felles prosjekter. Deretter kommer Centre National De La Recherche Scientifique – CNRS i Frankrike med 115 deltakelser, og Consiglo Nazionale Delle Richerche i Italia med 107 deltakelser. Samarbeidet med Tyskland er relativt likt fordelt mellom universitets- og høgskolesektoren, instituttene og bedriftene. For Storbritannia samarbeider norske aktører mest med universitets- og høgskolesektoren og bedriftene, mens for Spania er samarbeidet størst med deres forskningsinstitutter og deretter bedrifter.

Figur 4.5k Antall felles signerte kontrakter i samarbeidet med Norge etter land i Horisont 2020.

imaged2eib.png

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. mai 2020.

Horisont Europa 2021–2027

EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, starter etter planen opp 1. januar 2021 med et foreslått totalbudsjett på 94 milliarder euro. Budsjettet for Horisont Europa inngår i EUs langtidsbudsjett for 2021–2027 (multiannual financial framework, MFF) som skal vedtas i løpet av høsten 2020.

Det nye rammeprogrammet foreslår konkrete løsninger for samfunnsutfordringer og etablerer innovasjonsråd

Horisont Europa er en videreføring av Horisont 2020. Kommisjonen beskriver Horisont Europa som en evolusjon, ikke en revolusjon, sammenlignet med Horisont 2020. I Horisont Europa beholdes strukturen med tre søyler slik vi kjenner det fra Horisont 2020, men innholdet i de enkelte søylene endres noe. De to viktigste nyhetene i Horisont Europa er lanseringen av samfunnsoppdrag (missions), der forskning og innovasjon skal bidra med konkrete løsninger for utvalgte samfunnsutfordringer, og etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC).

Figur 4.5l Programstruktur Horisont Europa.

image5eig.png

Kilde: Europakommisjonen

Søyle én, Fremragende forskning, viderefører satsinger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsvirkemidler under Marie Skłodowska-Curie Actions og forskningsinfrastruktur.

Søyle to, Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, etablerer seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer og industrielt lederskap (muliggjørende teknologier) i Horisont 2020. Under søyle to blir det finansiert tematisk, tverrfaglig og tverrsektoriell forskning og innovasjon i samarbeidsprosjekter. Mer enn halvparten av budsjettet for Horisont Europa er foreslått avsatt til søyle to. Fra denne søylen vil også satsinger på samfunnsoppdrag og partnerskap bli finansiert.

I søyle tre, Innovativt Europa, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Stifinner for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Akselerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering. Under søyle tre etablerer EU også en satsing for å bygge bedre økosystemer for innovasjon, og setter av midler for videreføring av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT).

Horisont Europa er i tråd med norske mål

Horisont Europa samsvarer godt med norske forsknings- og innovasjonspolitiske målsettinger om økt verdiskaping, digitalisering og omstilling av norsk næringsliv, bærekraftige løsninger på nasjonale og globale samfunnsutfordringer, økt vitenskapelig kvalitet, i tillegg til et godt strukturert norsk økosystem for forskning og innovasjon. Den norske deltakelsen i Horisont 2020 har hatt en positiv utvikling, og ambisjonen om 2 prosent retur av konkurranseutsatte midler i Horisont 2020 ser ut til å bli nådd med god margin. Det er derfor grunn til å ha høye ambisjoner for norsk deltakelse i Horisont Europa. Forskningsrådet foreslår en ambisjon for retur i Horisont Europa på 2,5 prosent. For å nå dette målet, er det viktig å legge til rette for god deltakelse fra norsk næringsliv, offentlige virksomheter og forskere.

 

[1] Oversikt på ERA-LEARNs nettsider www.era-learn.eu/