Indikatorrapporten

Nasjonale bevilgninger til FoU og innovasjon

Virkemiddelapparatet i krisetider

For å motvirke de store økonomiske konsekvensene som følge av koronapandemien har regjeringen innført en rekke støttetiltak for ulike deler av samfunnet. Mange bedrifter ble hardt rammet og truet av konkurs og en rekke tiltak ble satt i verk for å motvirke dette. Det dreier seg om strakstiltak og ulike tiltakspakker, men også ekstra støtte gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Flere av midlene er rettet mot forskning og innovasjon. Regjeringens gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet skulle vært sluttført i løpet av 2020, men er nå utsatt som følge av krisehåndteringen. Se også fokusartikkelen: Bidrar virkemiddelapparatet til nytenkning under krise? og regjeringens informasjonsside om krisetiltakene: Regjeringen.no/koronadata.

FoU-bevilgninger over statsbudsjettet

Lavere lønnsvekst bidrar til realvekst

NIFUs analyse av vedtatt statsbudsjett anslår at bevilgningene til forskning og utviklingsarbeid (FoU) kan bli 38,8 milliarder kroner i 2020. Dette er 800 millioner kroner mer enn i vedtatt budsjett for 2019, eller en nominell økning på 2 prosent. Nasjonalbudsjettet for 2020 opererte med en forventet lønnsvekst på 3,6 prosent, mens det i revidert nasjonalbudsjett ble lagt til grunn en årslønnsvekst på 1,5 prosent. Regjeringen påpeker i samme melding at den svært uvanlige økonomiske situasjonen bidrar til stor usikkerhet også om utviklingen i lønninger og priser. Dersom anslagene for lønns- og prisvekst i revidert nasjonalbudsjett legges til grunn, vil det vedtatte budsjettet for 2020 kunne gi en liten realvekst i offentlige bevilgninger til FoU.[1]

I alle de første ti årene på 2000-tallet var det realvekst i forskningsbudsjettene, selv om den varierte betydelig fra år til år, se figur 4.1a. Det påfølgende tiåret åpnet med en svakere utvikling i FoU-bevilgningene, men fra 2013 kom fem budsjetter på rad med en årlig realvekst på fire–seks prosent. I 2018 var det en svak nedgang, før de to siste budsjettene igjen har hatt en liten realvekst.

Figur 4.1a Anslåtte FoU-bevilgninger over vedtatt statsbudsjett. 2000–2020. Årlig realvekst fra foregående år, andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) og andel av totale bevilgninger over statsbudsjettet.

imagetgegp.png

Kilde: NIFU, Statsbudsjettanalysen

Svake konjunkturer gir rekordhøy BNP-andel

FoU-bevilgningene i 2020 er beregnet å utgjøre 1,16 prosent av BNP, en økning fra 1,07 prosent i 2019, se figur 4.1a. BNP-andelen i 2020 er den desidert høyeste som noensinne er målt. Årsaken er en betydelig nedgang i økonomien som følge av koronapandemien. Her ser vi at svakheten ved BNP-indikatoren er at den påvirkes kraftig av konjunktursvingninger.

De anslåtte bevilgningene til FoU i 2020 utgjør 4,11 prosent av budsjettets samlede utgifter når overføringer til Statens pensjonsfond, Statens pensjonskasse og lånetransaksjoner holdes utenfor beregningen. Denne indikatoren går noe ned sammenlignet med de tre foregående budsjettene. Den var på sitt høyeste i 2018, da FoU-bevilgningene sto for 4,27 prosent av budsjettets totale utgifter.

Halvparten av forskningsbevilgningene går gjennom Kunnskapsdepartementet

FoU-bevilgningene kanaliseres over om lag 130 kapitler i statsbudsjettet. Samtlige departementer bevilger midler til FoU, men det er store forskjeller i hvor mye. Et fåtall departementer står for en stor del av bevilgningene.

Godt og vel halvparten av bevilgningene kanaliseres over Kunnskapsdepartementets budsjett (KD). Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er andre forskningstunge departementer med henholdsvis 13 og 10 prosent av samlet bevilgningsvolum. Til sammen står disse tre departementene for tre fjerdedeler av bevilgningene til FoU, se figur 4.1b.

Figur 4.1b Anslåtte FoU-bevilgninger over vedtatt statsbudsjett etter bevilgende departement. 2020.

imagegdm8.png

Kilde: NIFU, Statsbudsjettanalysen

 

Vel 10 milliarder av FoU-bevilgningene i 2020 kanaliseres via Norges forskningsråd. Rådet mottar bevilgninger fra alle departementene, men KD og NFD er de desidert største med til sammen 70 prosent av bevilgningene. Om vi legger det enkelte departements samlede FoU-bevilgning til grunn, er det til dels andre departementer som i stor grad kanaliserer FoU-bevilgningene gjennom Forskningsrådet. 86 prosent av Olje- og energidepartementets FoU-bevilgninger går via Norges forskningsråd, mens tilsvarende gjelder 56 prosent for Landbruks- og matdepartementet og litt under halvparten av bevilgningene fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, se figur 4.1b.

FoU-budsjettet består av mange ulike bevilgningstyper

For å utvide datagrunnlaget for analyser av FoU-bevilgningene i statsbudsjettet har NIFU kategorisert postene som inngår i det samlede FoU-budsjettet i syv bevilgningskategorier. Inndelingen skiller mellom rene og sammensatte forskningsbevilgninger, der førstnevnte er spesifiserte bevilgninger som eksplisitt er øremerket FoU. Sammensatte forskningsbevilgninger er bevilgninger som skal tjene andre og flere formål enn bare FoU. I slike bevilgninger utgjør FoU-delen av bevilgningen en liten, noen ganger minimal, andel av den samlede bevilgningen.

Det er viktig å være oppmerksom på at for enkelte store forskningsbevilgninger vil andre faktorer enn forskningspolitiske vurderinger påvirke bevilgningens omfang fra år til år. Det gjelder for eksempel kontingenter knyttet til flerårige internasjonale samarbeidsavtaler.

Ut fra disse kriteriene er FoU-bevilgningene delt inn i kategorier etter hvor påvirkelige de er for forskningspolitiske vurderinger og prioriteringer fra år til år. Resultatet viser at FoU-budsjettet er sammensatt. For en betydelig del av FoU-budsjettet kan andre faktorer og politiske prioriteringer enn strengt forskningspolitiske være utslagsgivende for bevilgningenes omfang og utvikling, se figur 4.1c.

Figur 4.1c Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter ulike bevilgningskategorier. 2013–2020. Faste 2015-priser.

imagesz4jf.png

Kilde: NIFU, Statsbudsjettanalysen

Rene forskningsbevilgninger gjennom Norges forskningsråd utgjør en fjerdedel av det samlede FoU-budsjettet i 2020, mens kategorien andre rene forskningsbevilgninger sto for 4 prosent. Dette er bevilgninger som er øremerket FoU, og som også er enkle å prioritere fra år til år.

Bevilgninger til institusjoner der FoU er en kjerneaktivitet er den klart største bevilgningskategorien med 37 prosent. FoU-delen av rammebevilgningen til universiteter og høgskoler utgjør 87 prosent av alle bevilgninger under kategorien, og 32 prosent av det totale forskningsbudsjettet.

Bevilgninger til investeringer gjelder i første rekke nybygg i universitets- og høgskolesektoren, men i enkelte budsjettår også andre store satsinger som bygging av forskningsfartøy. Kategoriens særtrekk er at dette gjelder bevilgninger som i en periode kan bli svært store, men som samtidig vil kunne variere mye fra år til år. Forskningspolitiske vurderinger kan spille en betydelig rolle i slike bevilgninger, særlig i oppstartsåret. Det kan også være et visst handlingsrom for å justere beløpene fra år til år, dels ut fra forskningspolitiske hensyn, men også tekniske, faglige og andre forhold kan spille inn. Investeringer utgjør i 2020 rundt 3 prosent av FoU-budsjettet.

Bundne forskningsbevilgninger omfatter bevilgninger som ikke er påvirket av løpende forskningspolitiske vurderinger og prioriteringer, selv når de i all hovedsak kan være øremerket FoU. Typiske bevilgninger i denne kategorien er kontingenter for deltakelse i internasjonale samarbeidsorganisasjoner, der de økonomiske forpliktelsene er knyttet til flerårige avtaler og kun endres fra år til år som følge av tekniske faktorer som valutakurser. Kontingenten til norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer er den klart største. I 2020 utgjør bundne forskningsbevilgninger om lag 9 prosent av det samlede forskningsbudsjettet.

Bevilgninger til institusjoner der FoU utgjør en mindre del av virksomheten gjelder bevilgninger til institusjoner med forskningsaktivitet, men der FoU-andelen av institusjonsbevilgningen er lav. For noen institusjoner kan likevel FoU-bevilgningene bli store. Det gjelder ikke minst FoU-delen som er innbakt i rammebevilgningen til regionale helseforetak. Den er mye større enn det øremerkede forskningstilskuddet til helseforetakene. Det illustrerer at denne bevilgningen står i en særstilling. FoU-andelen er lav, men fordi totalbevilgningen til foretakene er svært stor, blir også FoU-delen stor. Det innebærer at en FoU-bevilgning som i liten grad tematiseres og vurderes som sådan i budsjettproposisjonen, kan ha stor innvirkning på samlet forskningsbudsjett. Bevilgninger av denne typen utgjør i 2020 rundt 11 prosent av total FoU.

Sammensatte poster med lav FoU-andel omfatter bevilgninger til FoU som er innbakt i bevilgninger til andre hovedformål, og som normalt ikke omtales eksplisitt i proposisjonsteksten. De er ikke, eller bare i liten grad, gjenstand for forskningspolitisk vurdering. Bevilgninger under denne kategorien utgjør i 2020 12 prosent av det samlede FoU-budsjettet.

Statsbudsjettanalyse versus FoU-statistikk

Analysen av bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid (FoU) over statsbudsjettet utarbeides etter internasjonale retningslinjer, og gir informasjon om planlagt statlig finansiert FoU-innsats i budsjettåret. Den er i første rekke basert på gjennomgang av budsjettdokumentene. Med bakgrunn i kunnskap som finnes om FoU-ressurser i FoU-statistikken, anvendes FoU-koeffisienter på aktuelle budsjettkapitler og -poster.

Statsbudsjettanalysen gir informasjon om utviklingen i offentlig finansiert FoU på et tidlig tidspunkt. Samtidig er det grunn til å presisere at det er større usikkerhet knyttet til budsjettdata enn til resultatene fra FoU-undersøkelsene. Mens FoU-statistikken beskriver den faktiske ressursbruken til FoU målt i ettertid basert på regnskapsopplysninger og de utførende forskningsmiljøenes vurdering av forskningskomponenten, bygger statsbudsjettanalysen på informasjon om hensikten med bevilgningene.

Det er viktig å være oppmerksom på enkelte forhold når man sammenligner FoU-tall fra statsbudsjettanalysen og nasjonal FoU-statistikk. En viktig forskjell er at analysen av FoU-bevilgningene inkluderer bevilgninger som kanaliseres til utenlandske mottakere, mens nasjonal FoU-statistikk kun omfatter FoU utført i Norge. I tilfeller der bevilgninger blir kanalisert tilbake fra utlandet til Norge, f.eks. gjennom EUs rammeprogrammer, vil midlene inngå i FoU-statistikken, men da som utenlandske midler.

Midler fra fylker og kommuner inngår ikke i statsbudsjettanalysene. I FoU-statistikken går de inn under offentlige kilder.

I henhold til internasjonale retningslinjer omfatter statsbudsjettanalysene bare kontantbevilgninger. Statens provenytap som følge av SkatteFUNN-ordningen inngår derfor ikke i analysene.

Bevilgninger gjennom Norges forskningsråd

Norske myndigheter kanaliserer betydelige deler av bevilgningene til forskning og utviklingsarbeid (FoU) gjennom Forskningsrådet. Formålet med dette er å sikre forskningskvalitet gjennom konkurranse og samfunnsrelevans gjennom spesifikke satsinger knyttet til tematiske områder og samfunnsutfordringer.

Forskningsmidler fra bevilgende og utførende nivå

Økte bevilgninger gjennom Forskningsrådet

Bevilgningene fra Forskningsrådet var i 2019 på 10,2 milliarder kroner. Dette er en (nominell) økning fra året før på litt over 4 prosent. I faste priser utgjør det en realvekst på omkring 1 prosent.

Dette inngår i en trend med relativt liten realvekst i bevilgningene de siste tre årene. Denne trenden etterfølger en periode med relativt store, reelle økninger i Forskningsrådets bevilgninger. I perioden fra 2013 til og med 2016 var det en samlet realvekst på i overkant av 31 prosent. Denne perioden med store, reelle økninger står i kontrast til foregående periode fra 2010 til og med 2013, da de inflasjonsjusterte bevilgningene sank over flere år.

Tabell 4.1a Forskningsrådets bevilgninger til FoU. Faste og løpende priser. Mill. kr og prosentvis endring. 2010–2019.

  2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Mill kr, løpende priser 6 453 6 276 6 313 6 296 7 219 7 820 8 877 9 138 9 769 10 198
Mill. kr, faste 2015-priser 7 597 7 085 6 864 6 628 7 414 7 820 8 686 8 775 9 072 9 150
                     
Realendring fra foregående årstall   -7 % -3 % -3 % 12 % 5 % 11 % 1 % 3 % 1 %
Realendring fra 2010   -7 % -10 % -13 % -2 % 3 % 14 % 16 % 19 % 20 %
Realendring fra 2015             11 % 12 % 16 % 17 %

Kilde: Norges forskningsråd

Universitets- og høgskolesektoren nærmer seg instituttsektoren som største mottaker

Forskningsrådet bevilger FoU-midler til aktører i instituttsektoren, universitets- og høgskolesektoren og næringslivet[2]. De resterende – helseforetak og øvrige sektorer – mottar til sammenligning kun marginale andeler av Forskningsrådets bevilgninger.

Figur 4.1d viser at bevilgningene til institutt- og universitets- og høgskolesektoren speilet de generelle bevilgningene fra Forskningsrådet. De sank fra 2010 til 2013, men steg i resten av perioden til og med 2019. For universitets- og høgskolesektoren var både fallet til 2013 større og stigningen etter brattere enn for instituttsektoren. Basisbevilgningen instituttsektoren mottar fra Forskningsrådet, kan ha bidratt til denne forskjellen ved å fungere som en bevilgningsmessig buffer. Bevilgningene til de øvrige mottakerne, slik som næringslivet og helseforetakene, har steget noe i faste priser, men vært relativt stabile i prosentandel av totale bevilgninger.

Figur 4.1d Forskningsrådets bevilgninger etter sektor. 2010–2019. Faste 2015-priser.

imagehbm1n.png

Kilde: Norges forskningsråd

En tydelig trend er at universitets- og høgskolesektoren er i ferd med å ta igjen instituttsektoren som største mottaker av bevilgninger fra Forskningsrådet. Som vi kan se av tabell 4.1b, er det bare noen få prosentpoeng som skiller disse sektorene. Tidligere har universiteter og høgskoler kun mottatt større bevilgninger enn instituttsektoren i årene 2003–2005. En av hovedgrunnene til at instituttsektoren vanligvis har mottatt større bevilgninger, er at forskningsinstituttene mottar sin basisbevilgning gjennom Forskningsrådet, mens universitetene og høgskolene mottar sin basisbevilgning direkte fra Kunnskapsdepartementet. Basisbevilgningen utgjør om lag en tredjedel av støtten som forskningsinstituttene mottar. Til sammenligning får universitets- og høgskolesektoren dekket i gjennomsnitt rundt 70 prosent av sine utgifter gjennom grunnbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

Tabell 4.1b Forskningsrådets bevilgninger etter utførende sektor. Prosent, mill. kr, løpende og faste 2015-priser. 2015–2019.

Utførende sektor 2015 2016 2017 2018 2019
Universitets- og høgskolesektor 34 36 36 37 36
Instituttsektor 43 40 40 39 40
Næringsliv 17 17 17 16 15
Helseforetak 2 3 3 3 3
Øvrige 4 4 5 5 6
Totalt (prosent) 100 100 100 100 100
Mill. kr, løpende priser 7 820 8 877 9 138 9 769 10 198
Mill. kr, faste 2015-priser 7 820 8 686 8 775 9 072 9 150

Kilde: Norges forskningsråd

Noen aktiviteter har vært med lenge, andre representerer nye satsinger

Tabell 4.1c gir en oversikt over de viktigste støtteformene som Forskningsrådet har benyttet over tid. Støtteformene er omorganisert, og Forskningsrådet organiserer ikke lengre sin støtte gjennom programmer, men programmer inkluderes her for tidsseriens skyld. De forskjellige bevilgningsformene har ulike formål og begrunnelser. Noen aktiviteter har til hensikt å styrke forskning og innovasjon i næringslivet. Andre skal styrke samspillet mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene. Andre støtteformer igjen har til hensikt å styrke forskningen på prioriterte områder eller å styrke forskningsinstitusjonenes faglige utvikling.

Tabell 4.1c Forskningsrådets bevilgninger etter hovedaktivitet. Mill. kr. 2010–2019. Faste 2015-priser.

Kategori 2010 2015 2018 2019 Andel av totalen i 2019 Andel av totalen i 2010 Endring 2010–2019 Endring 2018–2019
Brukerstyrte innovasjonsprogrammer 1 148 1 111 1 152 1 095 12 % 15 % -5 % -5 %
Grunnforskningsprogrammer 269 170 112 105 1 % 4 % -61 % -6 %
Handlingsrettede programmer 874 994 902 841 9 % 12 % -4 % -7 %
Store programmer 1 428 1 336 1 725 1 705 19 % 19 % 19 % -1 %
Fri prosjektstøtte 633 725 987 949 10 % 8 % 50 % -4 %
Andre grunnforskningsprosjekt 85 9 0 0 0 % 1 % -100 % 0 %
Internasjonal prosjektstøtte 132 76 91 109 1 % 2 % -17 % 20 %
Andre frittstående prosjekter 99 93 168 197 2 % 1 % 99 % 17 %
Basisbevilgninger 1 009 1 243 1 330 1 467 16 % 13 % 45 % 10 %
Strategisk institusjonsstøtte 269 213 200 233 3 % 4 % -14 % 17 %
SFF/SFI/FME 669 621 762 699 8 % 9 % 4 % -8 %
Vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger 183 363 725 789 9 % 2 % 331 % 9 %
Andre infrastrukturtiltak 115 90 8 8 0 % 2 % -93 % -3 %
Systemtiltak 258 262 276 238 3 % 3 % -8 % -14 %
Nasjonale stimuleringstiltak,møteplass 23 42 46 41 0 % 0 % 79 % -12 %
Internasjonale nettverkstiltak 140 175 289 320 3 % 2 % 128 % 11 %
Informasjon/formidling/publisering 43 62 80 86 1 % 1 % 99 % 7 %
Planlegging/utredning/evaluering 45 39 42 35 0 % 1 % -21 % -16 %
Sekretariater - utgår f.o.m. 2019 18 5 5 5 0 % 0 % -74 % 3 %
Særskilte forvaltningsoppdrag 156 191 174 229 2 % 2 % 47 % 32 %
Total 7 597 7 820 9 072 9 150 100 % 100 %    

Kilde: Norges forskningsråd

Ser vi på utviklingen fra 2010 til 2019, finner vi tre hovedaktiviteter som har hatt stor betydning gjennom hele perioden: Brukerstyrte innovasjonsprogrammer, Store programmer og Basisbevilgninger. I 2010 utgjorde disse aktivitetene henholdsvis 15, 19 og 13 prosent av Forskningsrådets bevilgninger. Alle tre støtteformer er sentrale også i 2019 og har steget betydelig både nominelt og inflasjonsjustert. Til tross for dette har andelen av bevilgningene som kanaliseres gjennom Brukerstyrte innovasjonsprogrammer, sunket til 12 prosent av de totale bevilgningene i 2019. Store programmer har opprettholdt sin andel av de totale bevilgningene, mens Basisbevilgninger har økt med 3 prosentpoeng.

Blant de største endringene fra 2010 til 2019, er at flere tidligere marginale støtteformer har vokst betraktelig. Dette gjelder i stor grad «tilretteleggende og komplementære» støtteformer som Vitenskapelig utstyr, databaser og samlinger, Internasjonale nettverkstiltak og Informasjon, formidling og publisering.

Forskningsrådets hovedaktiviteter

Teknologi, matematikk og naturvitenskap er øverst på bevilgningsstatistikken

I figur 4.1e ser vi hvordan bevilgningene fra Forskningsrådet fordeler seg etter fagområde. Teknologi og matematikk og naturfag opprettholder stillingen som fagområdene det bevilges mest til. Disse to fagområdene har hatt en betydelig reell vekst fra 2013 til 2019, selv om teknologiområdet har opplevd en liten nedgang det siste året. Vi ser også en generell økning i bevilgningene til samfunnsfag og medisin og helsefag det siste tiåret, mens det har vært relativt små endringer i bevilgningene til humaniora og landbruks- og fiskerifag.

Figur 4.1e Forskningsrådets bevilgninger etter fagområde. 2010–2019. Faste 2015-priser.

imageovbjp.png

Kilde: Norges forskningsråd

En energi- og ressursorientert forskningspolitikk for næringslivet

Figur 4.1f gir en oversikt over Forskningsrådets bevilgninger til næringsrettet forskning fordelt på Forskningsrådets næringsinndeling. Disse inndelingene er ikke gjensidig utelukkende, og prosjektene kan ha flere formål og dermed bli telt flere ganger. Av tabellen ser vi at de største forskningsbevilgningene for 2019 var knyttet til energi og helse. Blant de største bevilgningsmottakerne finner vi næringer som energi, helsenæringene, olje og gass, IKT og vareproduserende industri. Når det gjelder utviklingen i bevilgningene til næringsrettet forskning i perioden 2017–2019, ser vi av figur 4.1f at det er relativt små forskjeller fra år til år. Olje og gass er et stort unntak, her har bevilgningene falt betydelig de siste to årene.

Figur 4.1f Forskningsrådets bevilgninger til næringsrettet forskning etter næring.1 2017–2019. Faste 2015-priser.

imageni49h.png

1 Forskningsrådets klassifisering etter næring er ikke gjensidig utelukkende. Dette betyr at samme prosjekt kan være kategorisert i flere næringer.

Kilde: Norges forskningsråd

Bevilgninger gjennom Innovasjon Norge

Figur 4.1g gir en oversikt over antall tilsagn og summen av lån og tilskudd fra Innovasjon Norge i perioden 2008–2019. Ser vi på årene fra 2008 til 2010, kan vi se at Innovasjon Norge spilte en aktiv rolle under finanskrisen. Fra å låne ut rundt 2,7 milliarder kroner i 2008, økte Innovasjon Norge utlånsmengden til 6,2 milliarder i 2009. Tilskuddene økte også i samme periode fra 2,4 til 3,3 milliarder kroner. Både lån og tilskudd falt tilbake til et mer normalt nivå i 2010. Til tross for at antallet tilsagn har falt i løpet av perioden, har summen av lån og tilskudd holdt seg relativt stabil fra 2010 og utover.

Figur 4.1g Antall tilsagn og lån og tilskudd1 fra Innovasjon Norge. 2008–2019.

imagedqwqh.png

Kilde: Innovasjon Norge

Bevilgninger gjennom Siva

Siva er et statsforetak og har som samfunnsoppdrag å tilrettelegge for ny industri, nye arbeidsplasser og levedyktige industrisamfunn samt stimulere til innovasjon gjennom infrastrukturtiltak. Siva bidrar både med fysisk infrastruktur gjennom sin eiendomsvirksomhet og med organisatorisk infrastruktur gjennom sin programvirksomhet, ordningen Norsk katapult og eierskapsposisjoner i innovasjonsselskaper.

Eiendomsvirksomheten har ansvar for å utvikle næringsarealer for nye og umodne næringer og for bedrifter med behov for omstilling og vekst. Denne virksomheten skal være selvfinansierende og oppfylle krav om økonomisk avkastning.

Innovasjonsvirksomheten finansieres derimot med tilskudd over statsbudsjettet. Ordningen Norsk katapult bidrar til etablering og utvikling av katapult-sentre med testfasiliteter som skal bidra til å styrke innovasjonsevnen for små og mellomstore bedrifter over hele landet. Programvirksomheten skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljø, og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Siva forvalter to nasjonale innovasjonsprogrammer; næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet. Det er disse to virkemidlene vi ser nærmere på i dette kapitlet.

Vekst i næringshager og inkubatorer

Inkubatorprogrammet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer som igjen kan bidra til å etablere nye vekstbedrifter og skape ny vekst i etablerte virksomheter. Programmet har vokst betydelig de siste årene, både med hensyn til antall bedrifter og tilskudd fra staten. Som figur 4.1k viser, var 492 bedrifter med i inkubasjonsprogrammet i 2012. Ved utgangen av 2019 hadde antallet bedrifter steget til 1 548, fordelt på til sammen 34 inkubatorer. Til tross for at det har vært en jevn stigning i antall bedrifter (bortsett fra siste år), har tilskuddene til inkubasjonsprogrammet både steget og falt i samme periode. I perioden fra 2012 til 2016 steg tilskuddene fra 33 til 102 millioner kroner, men falt igjen til 84 millioner kroner i 2018 (løpende priser). Denne nedgangen skyldes at en ekstrasatsing ble avsluttet. Til tross for dette økte ordinære programtilskudd i perioden sett under ett, og programtilskuddene økte også siste år.

Næringshageprogrammet skal bidra til økt verdiskaping, vekst og utvikling i norsk næringsliv, fortrinnsvis i distriktene, og styrke rollen til fylkeskommunene som regional utviklingsaktør. Nærings-hageprogrammet har opplevd en jevn vekst de siste årene, både med hensyn til antall bedrifter som er tatt opp i programmet, og tilskudd fra staten. Vi ser av figur 4.1h at antallet bedrifter som var en del av programmet, har steget fra 1 112 i 2012 til 1 883 i 2019, fordelt på til sammen 40 næringshager. Tilsvarende har også tilskuddene til programmet steget. I perioden 2012–2017 steg tilskuddene fra 28 til nærmere 67 millioner kroner (løpende priser), men har flatet ut de to siste årene. Økningen i antallet bedrifter i begge programmene synes å ha en sammenheng med innføringen av en differensiert tilskuddsmodell i 2016.

Figur 4.1h Tilskudd og antall bedrifter i Sivas næringshageprogram og inkubasjonsprogram. 2012–2019. Faste 2015-priser.

image4rwhr.png

Kilde: SIVA

SkatteFUNN

Skattefradrag gjennom SkatteFUNN

SkatteFUNN er en skattefradragsordning som har til hensikt å stimulere til økt FoU-innsats blant norske bedrifter. Ordningen er rettighetsbasert, og innebærer at alle bedrifter som ønsker å utvikle eller forbedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser gjennom forskning og utvikling kan søke om å få trukket fra deler av sine FoU-kostnader på skatten. Ordningen ble opprettet i 2002 og har siden oppstart blitt utvidet med økte fradragsmuligheter fire ganger (2009, 2014, 2015 og 2016). SkatteFUNN er i dag det største enkelttiltaket blant de næringsrettede virkemidlene, målt i offentlige kostnader.

Vekslende popularitet for SkatteFUNN

SkatteFUNN-ordningen har siden oppstarten både hatt perioder med vekst og nedgang i antall søknader. Som vi kan se av figur 4.1i, startet ordningen sterkt, med rundt 3 500 nye, godkjente prosjekter og over 5 500 planlagt aktive prosjekter i 2003. Oppslutningen rundt SkatteFUNN falt betraktelig de påfølgende årene, og i perioden 2006–2012 lå antallet nye, godkjente prosjekter under 2 000 og planlagt aktive prosjekter rundt 3 500. Dette endret seg etter 2012, da ordningen opplevde stigende popularitet. Antall nye, godkjente prosjekter steg og nådde en topp på 3 656 prosjekter i 2016, og planlagte aktive prosjekter nådde en topp i 2017 med 7 628 prosjekter. I perioden fra 2016 til 2019 har antallet nye og aktive prosjekter holdt seg relativt stabilt. Samlet skattefradrag endret seg lite fram til 2012. Deretter økte den samlede støtten betraktelig, og var i 2018 mer enn tre ganger større enn i 2012. Denne økningen skyldtes både at antall nye og aktive prosjekter steg, og at rammene for skattefradraget økte. Sist år har det vært et mindre fall i utgiftene til ordningen.

Figur 4.1i Skattefradrag, nye og planlagte prosjekter under SkatteFUNN. 2003—2019.

image9vj1.png

Kilde: Norges forskningsråd

IKT er fortsatt størst i SkatteFUNN

Figur 4.1j gir en oversikt over hvilke temaer og næringer som mottar støtte gjennom SkatteFUNN. Vi ser at det klart største området er IKT. I 2019 utgjorde skattefradragene knyttet til IKT-prosjekter til sammen 870 millioner kroner, nesten dobbelt så mye som det nest største området, som er marin/sjømat. Det har skjedd relativt små endringer fra 2018 til 2019. Det har vært en mindre nedgang i skattefradragene knyttet til IKT, marin/sjømat, petroleum, olje/gass og kraft/energi og transport. Det eneste anvendelsesområdet som har opplevd en markant endring, er IKT, hvor samlede skattefradrag har falt fra 1 055 til 870 millioner kroner, målt i faste priser.

Figur 4.1j Skattefradrag i SkatteFUNN etter anvendelsesområde. Faste 2015-priser. 2008, 2017, 2018 og 2019.

imagea24.png

Kilde: Norges forskningsråd

Bidrar virkemiddelapparatet til nytenkning under krise?

 

[1] Tallunderlaget omfatter ikke tilleggsbevilgninger knyttet til pandemien. 

[2] Universitets- og høgskolesektoren inkluderer her kun universiteter og høgskoler. Universitetssykehus som i FoU-statistikken inngår i universitets- og høgskolesektoren er her en del av helseforetakene.