Indikatorrapporten

Næringsrettede virkemidler etter mottaker

I dette kapitlet presenterer vi kjennetegn ved de foretakene som mottar næringslivsrettet støtte i form av tilskudd fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og Innovasjon Norge, innovasjonsrettet støtte fra Siva og støtte fra EUs forskningsprogram Horizon2020 (H2020)[1]. Analysen omfatter kun norske foretak i 2019.[2] Et foretak kan få støtte fra flere aktører samtidig og kan derfor forekomme i flere virkemiddelgrupper.

Støtte fra EUs H2020 øker mest og gir størst uttelling

Tabell 4.3a viser at SkatteFUNN er størst i 2019 når det gjelder å finansiere næringslivets FoU; med omtrent 5,4 milliarder kroner og 4 985 mottakere av skattefradrag. Mens SkatteFUNN, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd forblir de største medspillerne til næringslivets FoU, var det tilskuddet fra EUs forskningsprogram H2020 som har økt mest i de siste årene,[3] og som ga det høyeste gjennomsnittlige støttebeløpet per foretak i 2019. Støttebeløp fra Siva omfatter bare mottakere av innovasjonsrettede tilskudd og inkluderer ikke andre typer støtte i form av investeringer, rådgivning og midler til nettverksbygging. Dette kan forklare det ganske lave gjennomsnittlige støttebeløpet per foretak i 2019 fra Siva, se tabell 4.3a.

Tabell 4.3a Totalt støttebeløp og støttebeløp per foretak etter virkemiddelaktør. Mill. kr. 2019.

Virkemiddelaktør Totalt beløp Antall foretak Gj.sn. beløp per foretak
EUs H2020 653 304 2.15
Innovasjon Norge 1 757 2 067 0.85
Norges forskningsråd 1 677 1 023 1.64
Siva 218 3 099 0.07
SkatteFUNN 5 399 4 985 1.08

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

Figurene 4.3a–4.3d viser fordelingene av foretak som mottar tilskudd fra Forskningsrådet, SkatteFUNN, Innovasjon Norge, Siva og EUs forskningsprogram H2020 etter størrelse, alder, region og næring. Disse figurene antyder at det er en betydelig forskjell mellom støttemottakerne av de ulike virkemidlene når vi ser på deres størrelse, alder, region og næring.

Mikroforetak er de største brukerne av støtte fra Innovasjon Norge og Siva

Figur 4.3a viser fordelingen av støttemottakere etter foretakets størrelse i antall ansatte. Figuren viser at mikroforetak med 0–4 ansatte er de største brukerne av støttemidler fra Innovasjon Norge og Siva. Denne gruppen er også sterkest representert blant brukerne av støtte fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og fra EUs forskningsprogram H2020. Dette kan delvis forklares med den store andelen foretak med null ansatte i populasjonen av norske foretak. Andelen med null ansatte samt med ukjent antall ansatte er spesielt høy for Innovasjon Norge og Siva, noe som kan tilskrives ordningen med etablerertilskudd hos Innovasjon Norge, og at inkubasjonsprogrammene hos Siva i stor grad er rettet mot «startups». Men det er også en betydelig andel foretak med null ansatte blant de eldre foretakene. Forskningsrådets og EUs støttemottakere skiller seg derimot ut ved at de har en relativt høy andel store foretak (med 150 eller flere ansatte) sammenlignet med andre virkemiddelaktører.

Figur 4.3a Fordelingen av støttemottakere etter foretakets størrelse (i antall ansatte). 2019.1

image1ukv2h.png

1 Foreløpige tall for 2019.

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

Flest etablerte foretak får støtte fra Forskningsrådet, EUs H2020, eller SkatteFUNN

Figur 4.3b viser fordelingen av støttemottakere etter foretakets alder (beregnet som antall hele år etter stiftelsesdato). Figuren viser at de fleste brukerne av støtte fra Innovasjon Norge og Siva er nylig etablerte foretak (0–2 år etter stiftelsesår), mens det er godt etablerte foretak (15 eller flere år etter stiftelsesdato) som får støtte fra Forskningsrådet, EUs forskningsprogram H2020 og SkatteFUNN. Dette kan delvis tilskrives Innovasjon Norges ordning med etablerertilskudd og innovasjonsrettet tilskudd fra Siva til bedrifter i næringshager og inkubatorer som ofte befinner seg i etableringsfase, mens det fort kan ta noen år å akkumulere ressurser til å starte et FoU-prosjekt med støtte fra Forskningsrådet eller EUs forskningsprogrammer. Det er likevel en del foretak som får støtte enten fra Forskningsrådet eller EU i etableringsfasen (0–2 år etter stiftelsesåret).

Det er interessant å merke seg at også SkatteFUNN nå brukes relativt hyppig av godt etablerte foretak. Mens denne andelen var bare ca. 20 prosent rett etter introduksjonen av SkatteFUNN i 2002, økte den gradvis gjennom årene til ca. 40 prosent (jf figur 2.11 i Rybalka, M., 2016).[4] Dette kan delvis tilskrives en repeterende bruk av SkatteFUNN og derfor «aldring» av brukerne, men også nye brukere av SkatteFUNN viser seg å bli eldre over tid (jf. figur 2.12 i Benedictow m.fl., 2018). Dette kan være en konsekvens av en stor utvidelse av ordningens prosjekttak i 2014–2016 som gjorde det mer attraktivt for større og mer etablerte foretak å benytte seg av ordningen.

Figur 4.3b Fordelingen av støttemottakere etter foretaks alder (i antall år etter stiftelsen). 2019.1

imagep0gkf.png

1 Foreløpige tall for 2019.

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

Når det gjelder foretakets geografiske plassering (vi bruker her den nye fylkesinndeling per 1. januar 2020), ser vi at Forskningsrådet, EUs forskningsprogram H2020 og SkatteFUNN har en stor andel av sine støttemottakere i Oslo og Viken, mens de to andre virkemiddelaktørene (dvs. Innovasjon Norge og Siva) har sine mottakere godt spredt over hele Norge (jf. figur 4.3c).

Figur 4.3c Fordelingen av støttemottakere etter geografisk region.1 2019.2

imagebsheb.png

1 Tilsvarer fylkesinndelingen fra 1. januar 2020.
2 2019-tall er foreløpige.

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

Mye støtte til foretak i faglig og vitenskapelig tjenesteyting

Til slutt viser figur 4.3d fordelingen av støttemottakere etter foretakets hovednæring. En stor andel av mottakerne av FoU- og innovasjonsrettet støtte befinner seg i næringsgruppen faglig og vitenskapelig tjenesteyting. Dette er ikke særlig overraskende, siden kunnskapstunge foretak og foretak som driver med forskning og utvikling, befinner seg i denne gruppen. SkatteFUNN-ordningen viser seg å være mest populær blant foretak innenfor telekommunikasjon og IKT-sektoren, mens Innovasjon Norge har en tung satsing på land- og skogbruk sammenlignet med de andre virkemiddelaktørene. I tillegg er foretak i maskin- og teknologiindustrinæringen godt representert blant dem som får støtte fra Forskningsrådet, EU og SkatteFUNN.

Næringsinndeling

Klikk på linken for å laste ned Excel-filen:

4.3_NFD_næringsinndeling.xlsx

Figur 4.3d Fordelingen av mottakere av støtte fra ulike kilder etter foretakets hovednæring. 2019. Prosent.

Foreløpige tall for 2019.

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

 

[1] I tillegg til tilskudd, omfatter næringsrettede virkemidler også lån og garantier, egenkapitalinvesteringer, rådgivningstjenester, nettverksutvikling og profilering (jf. https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/statistikker/naringvirk for detaljer). FoU- og innovasjonsrettet støtte i form av tilskudd er mest relevant her, og øvrige virkemidler er derfor utelatt i omtalen.

[2] Her og videre bruker vi organisasjonsformen som er registrert i SSBs Virksomhets- og Foretaksregister for å identifisere foretak i næringslivet. Personlige mottakere av støtte er ekskludert (de fleste av disse er mottakere av landbrukstilskudd fra Innovasjon Norge).

[3] https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/skattefunn-storst-pa-finansiering-av-naeringslivets-fou-i-fjor

[4] Jf. figur 2.11 i Rybalka, M. (2016): Offentlig støtte til privat innovasjon – omfang, varighet og gjengangere, Økonomiske analyser 2016/2, 34–45, Statistisk sentralbyrå, Oslo.