Indikatorrapporten

Effektmåling av Forskningsrådets støtte til innovasjonsprosjekter i næringslivet

For å kartlegge resultater og effekter av Forskningsrådets næringsrettede virkemidler gjennomføres det årlige spørreskjemaundersøkelser (survey), rettet mot bedrifter som har mottatt støtte gjennom støtteformen Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N-ordningen). Analysene er basert på bedriftenes vurdering av realiserte og mulige virkninger og effekter av IP-N-prosjektene, herunder betydningen av ulike former for utbytte i egen bedrift og for næringslivet og samfunnet ellers.

(IP-N) er bedriftsrettede prosjekter med et omfattende innhold av forsknings- og utviklingsaktiviteter. Målet er at prosjektene skal bidra til fornyelse og økt verdiskaping hos deltakende bedrifter, og for norsk næringsliv generelt ved at ny kunnskap og nye løsninger gjøres tilgjengelige.

Om resultat- og effektmålingen av Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N)

Tre spørsmål knyttet til samfunnsøkonomiske prinsipper for offentlig støtte til FoU i privat næringsliv

For det første må den offentlige støtten bidra til økt forskningsaktivitet i samfunnet og ikke fortrenge privat finansiert forskning. Dette spørsmålet blir adressert gjennom indikatorer knyttet til addisjonalitet. Her er det også søkt svar på hva en eventuelt økt forskningsaktivitet gir i form av ambisjonsnivå og nyskaping.

For det andre er det et mål at støtten fra Forskningsrådet fører til at prosjektene bidrar til styrket konkurranseevne i bedriftene. Det er etablert indikatorer knyttet til kompetanseheving og utvikling av samarbeidsrelasjoner for FoU, for å undersøke prosjektets bidrag til økt humankapital. Det spørres også om status for kommersialisering samt realisert og forventet bedriftsøkonomisk avkastning av prosjektene.

Det tredje spørsmålet som surveyene søker svar på, relaterer seg til selve begrunnelsen for at det offentlige skal støtte privat FoU, som er å korrigere for markedssvikt. Surveyundersøkelsene fokuserer først og fremst på om prosjektene har positive eksterne effekter. De viktigste indikatorene her knytter seg til mernytte for brukere av innovasjonene, kunnskapsbygging og -spredning.

Forskningsrådets hovedstrategi tar utgangspunkt i at både privat og offentlig sektor må bli mer bærekraftige på alle områder. I denne konteksten har evalueringen inkludert spørsmål om prosjektenes innretning med tanke på å løse fremtidige bærekraftsutfordringer.

Addisjonalitet

Figur 4.4a viser bedriftenes svar på spørsmålet om hva som ville skjedd med IP-N-prosjektet uten støtten fra Forskningsrådet. I 2019 svarte 16 prosent av bedriftene at prosjektet ville blitt henlagt, mens 47 prosent svarte at det ville blitt satt på vent. I tillegg kunne 29 prosent av prosjektene vært gjennomført uten støtte, men i mer begrenset skala. Andelen prosjekter hvor støtten er vurdert som fullt utløsende for realisering (henlagt eller satt på vent), har ligget rundt 60 prosent etter at reviderte seleksjonskriterier ble innført av Forskningsrådet i 2011.

Figur 4.4a Hva ville skjedd med prosjektet uten støtte fra Forskningsrådet? IP-N-prosjekter startet 2014–2017 og 2019.

imageni2tr.png

Kilde: Møreforsking

71 prosent av bedriftene i den siste undersøkelsen svarer at den teknologiske vanskelighetsgraden i IP-N-prosjektet er høyere enn i et typisk FoU-prosjekt. 87 prosent gir uttrykk for at målene i IP-N- prosjekt er mer ambisiøse enn i andre FoU-initiativ innenfor egen næring. 51 prosent av bedriftene mener IP-N-prosjektet i stor grad representerer en ny FoU-retning innenfor sin næring, se figur 4.4b. Skåren på indikatorene for ambisjonsnivå og FoU-retning har vært noe høyere i de to siste surveyene enn tidligere, men ikke signifikant forskjellig.

Figur 4.4b I hvilken grad representerer prosjektet en ny FoU-retning innen egen næring? IP-N prosjekter startet 2014–2017 og 2019.

imageegoyk.png

Kilde: Møreforsking

Resultater og effekter i bedriftene målt fire år etter prosjektavslutning

Fire år etter at IP-N-prosjektene med støtte fra Forskningsrådet er avsluttet, blir bedriftene bedt om å angi status for kommersielle resultater fra prosjektene. For prosjekter avsluttet i 2015 hadde nesten halvparten, 48 prosent, realisert kommersielle resultater frem til i dag, se figur 4.4c. Ytterligere 18 prosent hadde forventninger om kommersialisering de nærmeste to årene, og 20 prosent på enda litt lengre sikt.

Over tid har undersøkelsene vist stor variasjon i andelen prosjekter som har realisert kommersialisering i løpet av de fire første årene etter avslutning. Inkluderer vi prosjekter som hadde forventninger om kommersielle resultater kort tid etter at surveyen ble gjennomført, er det et mer stabilt nivå over tid.

Figur 4.4c Status for kommersialisering fra prosjektet fire år etter avslutning i Forskningsrådet. IP-N-prosjekter avsluttet 2011–2015.

imageizmhq.png

Kilde: Møreforsking

Har covid-19 senket forventningene til inntjening?

Basert på estimater fra 21 av 50 prosjekter avsluttet i 2015, forventes det i 2020 en inntjening i bedriftene på totalt 200 millioner kroner målt i nåverdi[2]. Dette er vesentlig lavere enn i tidligere undersøkelser. Gjennomsnittlige anslag på inntjeningen i de foregående fire årene har vært på 3,2 milliarder kroner fra nesten halvparten av prosjektene som deltok i undersøkelsene. En problemstilling i årets undersøkelse er situasjonen knyttet til covid-19, som kan ha medført at noen bedrifter har nedjustert forventningene.

Ikke alle bedriftene som deltok i undersøkelsen, var i stand til, eller villige til, å gi anslag for økonomiske resultater i kroner. Gjennom en kvalitativ vurdering av lønnsomheten for prosjekter avsluttet i 2015 forventet 41 prosent av bedriftene en avkastning på nivå med normalavkastningen i egen bransje, og 31 prosent forventet en høyere avkastning. Bedriftene i den siste surveyen synes dermed ikke å være vesentlig mindre optimistiske med hensyn til økonomisk avkastning på sikt sammenlignet med bedriftene i surveyen i 2018, se figur 4.4d.

Figur 4.4d Forventet avkastning fra prosjektet på lang sikt. IP-N-prosjekter avsluttet 2014 og 2015.

imageupch.png

Kilde: Møreforsking

Halvparten av bedriftene med kommersialisering mener IP-N-prosjektet hadde vesentlig betydning

Når det gjelder prosjektene avsluttet i 2015, har 30 prosent svært stor eller stor betydning for bedriftenes konkurranseevne i dag (her skår 4 og 5 på skala fra 1–5), se figur 4.4e. Andelen høy skår er på nivå med tidligere undersøkelser, med unntak av prosjekter avsluttet i 2013, det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom prosjektene i de fem årene. Prosjekter som har resultert i kommersiell aktivitet i løpet av de fire første årene etter avslutning i Forskningsrådet, har større betydning for konkurranseevnen. Samlet sett oppga halvparten av bedriftene som hadde oppnådd kommersialisering de siste fem årene, at betydningen for konkurranseevnen var stor eller svært stor (skår 4 og 5).

Figur 4.4e Betydning for bedriftens konkurranseevne. IP-N prosjekter avsluttet 2011–2015.

image8m1dh.png

Kilde: Møreforsking

IP-N-ordningen har som formål å utløse ambisiøse FoU-prosjekter i næringslivet som kan omsettes i nye produkter og tjenester, kunnskap og løsninger i møte med de store samfunnsutfordringene. IP-N-prosjektene ligger prinsipielt lenger vekk fra markedet enn bedriftenes egne internfinansierte innovasjonsprosjekter. Som forventet er det ikke alle som lykkes i å nå markedet, og de bedriftsøkonomiske gevinstene er svært skjevfordelt.

54 prosent sier IP-N-prosjektet hadde vesentlig betydning for samarbeid

I tillegg til de strategiske områdene økt konkurranseevne og styrket omstillingsevne, er det et mål å bedre samspillet mellom næringslivet og FoU-miljøene, se figur 4.4f. For prosjekter avsluttet i 2015 oppga 54 prosent av bedriftene i dag at prosjektet hadde stor eller svært stor betydning (skår 4 og 5) for utvikling av samarbeid med FoU-institusjoner. Dette er på nivå med tidligere undersøkelser, og til tross for noe høyere andel prosjekter hvor betydningen for samarbeid var liten eller ingen, er det ingen statistisk signifikante forskjeller mellom årene.

Figur 4.4f Betydning for utvikling av samarbeid med FoU-institusjoner. IP-N- prosjekter avsluttet 2011–2015.

imagevyv3c.png

Kilde: Møreforsking

71 prosent sier at prosjektene har hatt vesentlig betydning for kompetanseheving

For prosjekter avsluttet i 2015 oppga 24 prosent av bedriftene i årets undersøkelse at prosjektet hadde svært stor betydning (skår 5) for intern kompetanseheving, og inkluderer vi også skår 4 (47 prosent), kan 71 prosent av prosjektene sies å ha hatt vesentlig betydning for kompetanseheving, se figur 4.4g. Andelen høy skår er noe større i årets undersøkelse enn tidligere, med unntak av prosjektene avsluttet i 2013, men det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom årene. IP-N- prosjektenes bidrag til bygging av human kapital synes å ha stor betydning for bedriftene på sikt.

Figur 4.4g Betydning for kompetanseheving i bedriften. IP-N prosjekter avsluttet 2011–2015.

imagepqauj.png

Kilde: Møreforsking

Eksterne effekter

Selv om ikke alle prosjekter vil ende i kommersialisering, er det klart at kommersialisering er en viktig faktor for realisering av eksterne effekter. Det er gjennom kjøp og bruk av produktet eller tjenesten at andre bedrifter eller sluttbrukere oppnår nyttegevinster gjennom sparte kostnader, økt kvalitet eller nye produkter og løsninger. Slike direkte markedseffekter suppleres av kunnskapseffekter som virker gjennom vitenskapelige publikasjoner, arbeidskraftens mobilitet, «reverse engineering» og nettverksaktiviteter. Realisering av kunnskapseffekter er i mindre grad avhengig av kommersialisering, og har gjerne virkning på lengre sikt.

En lavere andel av bedriftene enn tidligere anslår høy nytteverdi for forbrukerne og andre bedrifter


Figur 4.4h viser vurderingen av mulig verdi for henholdsvis forbrukere og andre bedrifter fire år etter avslutning. I årets survey av prosjekter avsluttet i 2015 vurderte 23 prosent av bedriftene nytteverdien for forbrukerne som betydelig (skår 6 og 7 på en skala fra 1 «Ingen nytte» til 7 «Svært stor nytte»). 13 prosent av prosjektene kan ha betydelig nytteverdi for andre bedrifter i form av reduserte kostnader eller tilgang på bedre produkter og teknologi. I forhold til tidligere undersøkelser er det en lavere andel prosjekter med høy skår på nytte for forbrukere og andre bedrifter i denne siste surveyen, med andre ord en nedadgående trend for disse indikatorene siste tre år. Summeres skårene fra 5 til 7, er nivået derimot nesten på samme nivå i de tre siste undersøkelsene for begge indikatorene.

Figur 4.4h Nytteverdi av prosjektet utenfor bedriften. IP-N-prosjekter avsluttet 2011–2015.

image3dnc.png

Kilde: Møreforsking

Gjennom dybdeintervjuer med et utvalg bedrifter kom det klart fram at FoU-støtten gir rom for å utfordre gjeldende reguleringer og standarder i gjennomføringen av innovasjonsprosjekter. Flere svarte at FoU-støtten gjør det mulig å være mer fremtidsrettet når det gjelder å ta i bruk nye teknologier. Vi fant også eksempler på at FoU-støtten er avgjørende for etablering av nye bedrifter som våger å satse på nye produkter i nye markeder.

Ressursbruk er viktigste bærekraftselement

I surveyundersøkelsen har bedriftene svart på sju mulige forbedringer knyttet til FNs bærekraftsmål som de mener prosjektet vil bidra til gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling, se figur 4.4i. En stor andel av bedriftene oppga «mer effektiv bruk eller gjenbruk av ressurser» som mål for prosjektet. Drøyt 60 prosent av prosjektene hadde en slik innretning, både de som startet i 2019 og i 2017, og dette er det bærekraftselementet som flest bedrifter oppga som relevant. For prosjekter med oppstart i 2019 er én av tre innrettet mot «bedre helse og livskvalitet», og like mange mot «mer miljøvennlige og effektive energisystemer». Endringen fra 2017 til 2019 om hvilke bærekraftsutfordringer som har relevans for prosjektene, har trolig sammenheng med endringer i porteføljens sammensetning i forhold til programfordeling og sektorinnretning.

Figur 4.4i Bidrag til bærekraftig omstilling. IP-N startet i 2017 og 2019.

imagegktd.png

Kilde: Møreforsking

 

[1] Bergem, Bjørn G. og Bremnes, Helge (2020): Resultat- og effektmåling av Innovasjonsprosjekter i næringslivet 2020. Rapport nr. 2006, Møreforsking Molde AS.

[2] Inntjening er her summen av dekningsbidrag fra salg av varer og tjenester, lisensinntekter og kostnadsbesparelser, fratrukket investeringer for å realisere kommersialisering. FoU-kostnadene er ikke inkludert.