Indikatorrapporten

Virkninger av koronapandemien

Koronapandemien har preget store deler av samfunnet siden den første nedstengningen i mars 2020. Det er fortsatt for tidlig å konkludere om hvordan pandemien har påvirket forsknings- og innovasjonssystemet. Men det foreligger allerede noen tall og indikasjoner fra det første «koronaåret» 2020. Disse er omtalt på ulike steder i rapporten og oppsummeres kort nedenfor. I denne omtalen tar vi også med noen ferske tall og undersøkelser som har kommet til etter at rapporten ble lansert i oktober 2021.

Endringer i samlet FoU-innsats

Foreløpig FoU-statistikk for 2020 viser at den samlede FoU-innsatsen i Norge utgjorde drøyt 78 milliarder kroner. Det var en nominell økning på 2 prosent fra 2019 og tilnærmet nullvekst målt i faste priser. Samlet sett har altså FoU-innsatsen blitt opprettholdt gjennom det første «koronaåret», men heller ikke mer. Det er imidlertid visse forskjeller mellom sektorene:

  • I UoH-sektoren er det en svak realnedgang i FoU-utgiftene siden 2019. Det skyldes primært lavere driftsutgifter, som trolig henger sammen med lavere aktivitet som følge av pandemien. En rekke undersøkelser i sektoren har avdekket redusert FoU-aktivitet. Økt arbeid med digital undervisning er en hovedårsak, men reiserestriksjoner og manglende tilgang til utstyr og lokaler har også begrenset FoU-aktiviteten. Koronapandemien har særlig rammet yngre forskere og forskere som hadde ansvar for barn hjemme under nedstengningene (se bl.a. Solberg et al, 2021). Videre viser NIFUs tidsbruksundersøkelse for 2021 at faglig ansatte i universitets- og høgskolesektoren nå jobber i gjennomsnitt 46 timer per uke, hvilket er en oppgang siden forrige undersøkelse i 2016. Tid brukt til undervisning har økt, mens tid brukt til FoU har gått ned. Det er vanskelig å si hvorvidt dette er en generell trend, eller en direkte konsekvens av pandemien. Trolig er det en kombinasjon. I tidsbruksundersøkelsen svarte rundt halvparten av de faglig ansatte at de hadde brukt like mye tid på FoU under koronapandemien, i underkant av 30 prosent svarte mindre tid, og 12 prosent oppga å ha brukt mer tid til FoU. Fritekstsvar indikerer at pandemien har påvirket FoU-tiden mer for norske enn utenlandske statsborgere, og litt mer for kvinner enn for menn. Det er også forskjeller mellom fagområdene.
  • I instituttsektoren er det også en liten realnedgang i FoU-utgiftene fra 2019 til 2020. Lavere driftsutgifter er en hovedfaktor også her. Instituttenes årsrapporter for 2020 tyder på at mange institutter har klart seg godt økonomisk, men det rapporteres også om redusert fremdrift i flere prosjekter, usikkert oppdragsmarked og vanskelige samarbeidsforhold. Konsekvensene kan ligge flere år fram i tid, når inngåtte kontrakter fra perioden før pandemien har gått ut.
  • Næringslivets FoU-innsats har hatt en realvekst på 2 prosent fra 2019 til 2020. Veksten kan tyde på at pandemien ikke har påvirket næringslivets FoU så sterkt som fryktet. Men det er vanskelig å vite hvordan innsatsen ville ha vært i en normalsituasjon. FoU-undersøkelsen for næringslivet inneholdt også noen egne spørsmål om koronasituasjonen. Blant foretak med FoU i 2020 oppga 62 prosent at kostnadene til egenutført FoU var upåvirket av pandemien. Videre var det 27 prosent som rapporterte reduksjon i FoU-aktiviteter, mens 19 prosent oppga økning. Her er det en viss overlapp, fordi enkelte foretak har flere FoU-aktiviteter som har vært ulikt berørt.

Figur 8.3 Totale FoU-utgifter 2001–2020* etter utførende sektor. Mill. kr. Løpende og faste 2015-priser.
Figuren er interaktiv. Velg løpende eller faste priser øverst.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Samlet ser vi altså ingen dramatisk nedgang i FoU-innsatsen i 2020. Siden utviklingen i Norges bruttonasjonalprodukt har vært svakere enn FoU-innsatsen, er Norges FoU-utgifter som andel av BNP nå oppe på 2,3 prosent. Det er det høyeste nivået noensinne, men henger altså mer sammen med svak økonomisk vekst enn høy vekst i FoU. For alle sektorer vil det være nødvendig å følge utviklingen over tid for å fange opp de reelle virkningene av pandemien.

Virkninger på innovasjon

Kriser som koronapandemien kan både fremme og hemme innovasjon. SSBs innovasjonsundersøkelse og Digitaliseringsdirektoratets innovasjonsbarometer er to nylige innovasjonsundersøkelser som dekker deler av koronaperioden, det vil si året 2020. SSBs undersøkelse inkluderte også egne spørsmål om koronapandemiens betydning for innovasjon. Vi har derfor noen tidlige indikasjoner på pandemiens virkninger på innovasjon, både for næringslivet og offentlig sektor:

  • I næringslivet sett under ett har 11 prosent av foretakene økt innovasjonsinvesteringene sine i 2020 som følge av pandemien, mens 13 prosent har redusert dem. Hovedbildet er altså at mye av innovasjonsaktiviteten er opprettholdt. Av alle foretak med innovasjon har også 30 prosent oppgitt at de har introdusert innovasjoner som en direkte følge av situasjonen rundt covid-19.
  • Generelt er det en høy andel offentlige virksomheter som rapporterer om innovasjonsaktivitet, hele 73 prosent i kommunal sektor og over 90 prosent i statlig sektor. Den siste undersøkelsen for statlig sektor dekker deler av koronapandemien (2019–20), og her ser vi en klar økning i andel innovative virksomheter siden den forrige toårsperioden (2016–17). Spesielt har andelen virksomheter med nye former for kommunikasjon hatt en økning, fra 57 prosent i 2017 til 70 prosent i 2020. Fritekstsvar tyder særlig på at digitalisering som følge av overgang til hjemmekontor har framtvunget og framskyndet innovasjon på dette feltet.

Koronapandemien som tema for forskning

Gjennom analyser av vitenskapelig publisering kan man også avdekke hvorvidt forskningen rettes mot Covid-19 som tema og utfordring. Forskningen på temaet handler både om å frambringe kunnskap for å bekjempe og håndtere pandemien, men også forskning på ulike samfunnseffekter av pandemien. 

Analysene i rapporten viser at det globalt er publisert om lag 120 000 artikler relatert til Covid-19 fram til august 2021. Men antallet har trolig økt betraktelig siden da. Fra norske forskere finner vi nesten 900 artikler relatert til Covid-19. Det er et bemerkelsesverdig høyt tall, men Norges artikler på området utgjør likevel bare 0,39 prosent av verdensproduksjonen.  Globalt er det USA, Kina, Italia og Storbritannia som har de fleste artiklene om Covid-19. Ser vi antall Covid-19-relaterte artikler i forhold til landets samlede publisering, er det særlig Italia som utmerker seg med sterk spesialisering mot temaet. Det samme gjør blant annet Storbritannia, mens Norge og de andre nordiske landene har en negativ spesialisering. Bibliometriske analyser vil gjøre det mulig å følge denne utviklingen nærmest løpende.

Figur 8.4 Relativ spesialiseringsindeks (RSI), forskning med Covid-19-tema etter utvalgte land. 2020–2021.1

image8cybw.png

1 De 12 største landene samt barometerlandene. Tom. august 2021.
Kilde: NIFU.
Data: Web of Science.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. januar 2022, 00.11 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.