Indikatorrapporten

Status for oppnåelse av bærekraftsmålene

De 17 bærekraftsmålene, vedtatt av FNs medlemsland i 2015, er sammensatt av 169 delmål som adresserer globale utfordringer innen miljø, økonomi og sosial utvikling. Bærekraftsmålene ble vedtatt i en felles arbeidsplan for utviklingen mot 2030.

Hvordan kan vi måle utviklingen?

For å kunne måle nivå og utvikling frem mot 2030 har det blitt utarbeidet et indikatorrammeverk knyttet til bærekraftsmålene, der hvert delmål har én eller flere tilhørende indikatorer. Mange av indikatorene måles i dag, mens en hel del ikke har en etablert metodikk enda, eller måles ikke regelmessig i mange land.

Det legges ned mye arbeid internasjonalt i å utvikle løsninger for bærekraftig utvikling og implementering av bærekraftsmålene. The Sustainable Development Report er én av flere rapporter som måler denne utviklingen.[1] Rapporten har blitt publisert årlig siden bærekraftsmålene ble vedtatt i 2015 og presenterer utviklingen for FN-land, blant annet gjennom en såkalt SDG-indeks, SDG-dashboards og noen utvalgte mål på politisk innsats for å nå bærekraftsmålene.

SDG-indeksen er en evaluering av hvert lands samlede nivå opp mot de 17 bærekraftsmålene. Indeksen vekter alle målene likt, og hvert land tildeles en skår mellom 0 (verst mulige utfall) og 100 (alle mål er oppnådd). SDG- dashboards er en oversikt som fremhever hvert lands styrker og svakheter knyttet til de 17 bærekraftsmålene illustrert ved avstand til måloppnåelse og trend mot måloppnåelse. Politisk innsats for å nå bærekraftsmålene overvåker offentlig uttalelser fra myndigheter og integrasjon av bærekraftsmålene i strategier, handlingsplaner eller i sektorspesifikk politikk.

Norges vei mot bærekraftsmålene – status i 2021

Figur 8.6 viser resultater for Norge fra Sustainable Development Report 2021. Figuren viser hvordan Norge rangeres i årets SDG-indeks, status og utvikling for de 17 bærekraftsmålene i et SDG-dashboard og et overblikk over politisk innsats for å nå bærekraftsmålene.

Figur 8.6 Bærekraftsmålene. Status og trend for Norge. 2021.

Figuren er interaktiv. Bruk piltastene nederst for å bla deg videre i grafikken.

Kilde: Sachs, J. m. fl. 2021. The Sustainable Development Report 2021. Cambridge: Cambridge University Press.

Norge skårer høyt i internasjonal sammenheng, men fortsatt store utfordringer på flere områder

Ser vi på Norges samlede avstand til bærekraftsmålene målt fra 0 til 100, der 100 betyr at alle mål er nådd, havner vi på en 7. plass med en skår på 82 av 100. Østerrike, Belgia og Tyskland er plassert marginalt høyere på rangeringen enn Norge, mens Finland, Sverige og Danmark er rangert som henholdsvis nummer 1, 2 og 3.

Videre viser figur 8.6 en vurdering av status for måloppnåelse per bærekraftsmål i Norge i tillegg til trenden per mål basert på de siste års utvikling. Trenden sier noe om muligheten for å oppfylle hvert enkelt bærekraftsmål innen 2030. Rapporten slår fast at Norge allerede har oppfylt flere av målene og ligger i tillegg an til å oppfylle flere frem mot 2030 (se bærekraftsmålene med grønt pil-ikon for trend). Norge ligger samtidig dårlig an til å oppfylle en del av bærekraftsmålene, blant annet (utvalgte utfordringer i parentes) mål 3 utrydde sult (høy BMI og for lite effektivt jordbruk), mål 12 ansvarlig forbruk og produksjon (mye elektronisk avfall og høye klimagassutslipp i forbindelse med import), mål 13 stoppe klimaendringene (høye klimagassutslipp i forbindelse med produksjon og eksport av fossile drivstoff) og mål 15 liv på land (liten del av landområder som er viktige for global opprettholdelse av biodiversitet beskyttes). Trendanalysen basert på utviklingen de siste årene gir heller ikke et overveldende positivt bilde av fremtiden når det gjelder disse fire bærekraftsmålene. Utviklingen viser enten en stagnering på dagens nivå eller kun moderate forbedringer. Norge har i tillegg store utfordringer med å nå bærekraftsmål 14. liv under vann. Også her har utviklingen stagnert. 

I tillegg til at reell fremgang eller tilbakegang på veien mot måloppnåelse har noe å si når status for hvert bærekraftsmål blir vurdert, ser vi at metodikken for å vurdere status er i endring. To eksempler er indikatorene som måler hvor stor andel av landområder eller marine områder som er viktige for å opprettholde biodiversitet, som beskyttes. Indikatorene brukes til å måle utviklingen mot bærekraftsmål 14 (liv under vann) og 15 (liv på land). I 2020 var en andel på 50 prosent eller mer tilstrekkelig for å nå grønn status i Sustainable Development Report. I 2021 er grensen justert opp til 85 prosent eller mer.

Politisk innsats for å nå bærekraftsmålene

Figur 8.6 gir til slutt en oversikt over åtte indikatorer som brukes til å måle politisk innsats nasjonalt. Norge skårer positivt på fem av disse, blant annet at bærekraftsmålene integreres i handlingsplaner eller større strategier, at bærekraftsmålene nevnes i nasjonalbudsjettet og at Norge har en offentlig enhet som er ansvarlig for koordinering og implementering av bærekraftsmålene på tvers av departement. 

FoU-statistikken som en del av indikatorrammeverket

Statistikken for forskning og utvikling (FoU) er en del av indikatorrammeverket som måler dagens nivå og utvikling for å nå bærekraftsmålene. FoU-statistikken blir brukt til to av indikatorene (9.5.1 og 9.5.2) for bærekraftsmål 9 som omhandler industri, innovasjon og infrastruktur. Vi tar en nærmere titt på disse indikatorene.

Figurene 8.7 og 8.8 viser verdier for Indikator 9.5.1 FoU-utgifter som andel av BNP og Indikator 9.5.2 Forskerårsverk per 1 000 sysselsatte for Norge i tillegg til tilhørende internasjonale mål vedtatt under UN Statistical Commission i 2016. FoU-utgiftene som andel av BNP i Norge er betydelig lavere enn det internasjonale målet på 3,7 prosent. I perioden 2001–2019 har FoU-utgiftene i Norge økt, men de siste årene har utgiftene ligget på et relativt stabilt nivå, like over 2 prosent av BNP.

Figur 8.7 Bærekraftsindikator 9.5.1 FoU-utgifter som andel av BNP. 2001–2019.

image87up.png

Kilde: OECD Main Science and Technology Indicators (2021)

Videre ser vi av figur 8.8 at forskerårsverk per 1 000 sysselsatte i Norge også har steget jevnt de siste årene. Her beveger vi oss nå nærmere det internasjonale målet på 15,6 forskerårsverk per 1 000 sysselsatte (12,7 i Norge i 2019).

Figur 8.8 Bærekraftsindikator 9.5.2 Forskerårsverk per 1 000 sysselsatte. 2001–2019.

image1q0rt.png

Kilde: OECD Main Science and Technology Indicators (2021)

 

[1] The Sustainable Development Report publiseres av Bertelsmann Stiftung, en tysk ikke-partisk, privat stiftelse, og The Sustainable Development Solutions Network (SDSN), i regi av FNs generalsekretær og Cambridge University Press.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. januar 2022, 23.44 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.