Indikatorrapporten

Regionale dimensjoner

Antall FoU-årsverk i næringslivet med lang høyere utdanning har vokst i alle fylker siden 2005 

I Figur 1.1c i kapittel 1 Forskning og utvikling er det vist at antall FoU-årsverk per sysselsatt i næringslivet har økt i Norge fra 2012-2021, fra hhv. 17 700 årsverk til 26 500 årsverk.  Internasjonale sammenligninger (i kapittel 2 Internasjonal FoU) viser at Norge har en høy andel FoU-årsverk per innbygger, mens vi scorer svakere på FoU-kostnader i forhold til BNP. Antall og andel FoU-årsverk med høyere grads utdanning (master og doktorgrad) i næringslivet påvirker kapasitet til å forske, og suksess i forhold til prosjektsøknader rettet mot nasjonale og internasjonale støtteordninger.  

Fordelingen av FoU-årsverk med høyere grads utdanning i næringslivet fordelt på fylke i perioden 2005-2020 er presentert i figur 8.4a. Det har vært en vekst i antall FoU-årsverk i næringslivet i alle fylker fra 2005-2020. I 2020 ble det registrert 23 090 FoU årsverk i næringslivet i Norge, hvorav 16 254 var FoU-årsverk med høyere grads utdanning. Tilsvarende tall for 2005 var 13 815 og 9070, og som gir en vekst på henholdsvis 67,1 og 79,2 prosent. Oslo har hatt størst vekst med 2 424 flere FoU-årsverk fra 2005 til 2020, og som tilsvarer en vekst på 93,5 prosent. I Innlandet økte antall FoU-årsverk med høyere grads utdanning i næringslivet kun med 80 årsverk i denne perioden. Med det hadde Innlandet lavest vekst blant fylkene med 34,3 prosent. Størst vekst i prosent i denne perioden var det i Møre og Romsdal med en vekst på 126 prosent (fra 214 til 484 årsverk). To fylker har hatt nedgang i antall FoU-årsverk fra 2015-2020. Det er Vestfold og Telemark, som har hatt en nedgang fra 999 til 973 årsverk, og Agder som har hatt en nedgang fra 429 til 412 årsverk. 

Figur 8.4a Antall FoU-årsverk med høyere grads utdanning i næringslivet fra 2005-2020.  

Kilde: SSB, FoU-statistikk 

Andel FoU-årsverk mellom fylkene med høyere grads utdanning i næringslivet har vært relativt stabil fra 2005-2020 

I figur 8.4b er fylkesandel av totalt antall FoU-årsverk med høyere grads utdanning i næringslivet presentert fra 2005-2020. Fylkesandelene har vært relativt stabil i denne perioden, med noen unntak. Oslo og Viken hadde samlet en andel av FoU-årsverkene i Norge med høyere grads utdanning på 57 prosent i 2005 og 56 prosent i 2020. I denne perioden vekslet fylkene på hvem som hadde den høyeste andelen. Innlandet og Rogaland har hatt en svakere utvikling av antall FoU-årsverk enn de andre fylkene. Innlandet hadde en relativt kraftig nedgang fra 2005 til 2010, men har siden hatt en positiv utvikling. Møre og Romsdal, Trøndelag og Vestfold og Telemark hadde i 2020 en vesentlig lavere fylkesandel av FoU-årsverkene med høyere grads utdanning enn i 2015, som vist i figur 8.4a. Det er verd å merke seg at Vestfold og Telemark nesten doblet andelen FoU-årsverk med høyere grads utdanning sammenlignet med andre fylker fra 2005-2010, men har siden hatt en negativ utvikling. 

Figur 8.4b Fylkesandel med høyere grads utdanning i næringslivet fordelt på fylker fra 2005-2020.  

Kilde: SSB, FoU-statistikk 

Andelen av FoU-personalet i næringslivet med høyere grads utdanning i fylkene har over tid holdt seg relativt stabilt 

Andelen av FoU-personalet i næringslivet med høyere grads utdanning (mastergrad eller doktorgrad) har siden 2010 ligget rundt 70 %, som vist i figur 8.4c. I 2020 var antallet 16 254 årsverk og som utgjorde en 70,4 prosent av FoU-personalet i Næringslivet. 
 
I 2020 var det det relativt store forskjeller mellom fylkene med hensyn på andelen forskere med høyere grads utdanning i næringslivet. I 2020 hadde Oslo høyest andel FoU-personal med høyere grads utdanning i næringslivet med 79,3 prosent. I 2015 var det FoU-personalet i næringslivet i Viken med 74,4 prosent hvor andelen var høyest. Fylkene med lavest andel av FoU-personalet med høyere grads utdanning i 2020 var Møre og Romsdal, Innlandet og Nordland, hvor ca. halvparten hadde høyere grads utdanning.  
 
Fra 2005-2020 hadde Oslo og Møre og Romsdal høyest vekst i prosentpoeng i forhold til utdanningsnivå. Men i motsetning til Møre og Romsdal har andelen av FoU-personalet i Oslo med høyere grads utdanning ligget over gjennomsnittet i Norge i hele denne perioden, mens Møre og Romsdal har ligget ca. 20 prosentpoeng under det nasjonale gjennomsnittet i denne perioden. Rekkefølgen mellom fylkene har holdt seg relativt stabilt i hele denne perioden. De 7 fylkene som under det nasjonale gjennomsnittet i 2020 gjorde også det i 2005, 2010 og 2015, med unntak av Rogaland som lå like over det nasjonale gjennomsnittet i 2005. I fylker med lite FoU-personell i næringslivet vil naturligvis små endringer i utdanningsbakgrunn gjøre større utslag i slike beregninger. 

Figur 8.4c Andel av FoU-personalet i næringslivet med høyere grads utdanning i 2005, 2010, 2015 og 2020 fordelt på fylker.  

Kilde: SSB, FoU-statistikk

UoH-sektoren har vokst raskere i de små FoU-fylkene de siste 20-årene  

I figur 8.4d er fylkesandelen av forskerårsverkene i 1999, 2009 og 2019 presentert i forhold til totalt antall forskerårsverk i UoH-sektoren i Norge. Antall forskerårsverk i sektoren var i de tre årene hhv. 5 522, 9 160 og 12 260.  I 1999 var det totalt 14 132 årsverk med FoU-personale hvorav FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale utgjorde 86,8 prosent.

I UoH-sektoren i de fire eldste universitetsfylkene har andelen forskerårsverk gått ned fra 86,9 til 77,7 prosent fra 1999-2019 i forhold til totale forskerårsverk i sektoren, selv om det har vært en vekst i Trøndelag. Til tross for at antall forskerårsverk har økt i Oslo fra 2034 til 3626 fra 1999 til 2019, har fylkesandelen gått ned fra 36,8 til 29,6 prosent. Med unntak av UoH-sektoren i Viken har andelen forskerårsverk økt i de andre fylkene i denne perioden. I Rogaland har antall forskerårsverk økt fra 75 i 1999 til 479 i 2019, og som betyr en vekst i fylkesandel på 2,5 prosentpoeng. Rogaland er med det fylket med størst vekst i fylkesandel foran Agder med 2,2 prosentpoeng.  

Figur 8.4d Fylkesandel av forskerårsverk i UoH-sektor fordelt på fylker i 1999, 2009 og 2019.  

Kilde: Statistikkbanken NIFU (1999 og 2009) og Indikatorrapporten 2021 (2019)

Lavere fylkesandel med forskere i instituttsektoren i de tre største instituttfylkene 

Figur 8.4e viser er fylkesandelen av forskerårsverk i instituttsektoren i årene 1999, 2009 og 2019. Forskerårsverkene (forskere/faglig personale) utgjorde 71,7 prosent av FoU-årsverkene som også inkluderer teknisk administrativt personell. Samlet utgjorde forskerårsverkene for de utvalgte årene hhv. 4721, 6328 og 6272. Hele 76,6 prosent av forskerårsverkene i 1999 var knyttet til instituttsektoren i de tre fylkene Oslo, Trøndelag og Viken. Fra 1999 til 2019 har andelen forskerårsverk blitt redusert med 4,5 prosentpoeng i disse tre fylkene. Størst vekst i antall forskerårsverk har det vært i instituttsektoren i Vestland, der fylkesandelen økte med 3,2 prosentpoeng fra 1999-2019. Troms hadde en fylkesandelsvekst på ett prosentpoeng fra 1999 til 2019, mens Rogaland har hatt en nedgang i samme periode på ett prosentpoeng. I de andre fylkene har det vært mindre bevegelser i fylkesandelene når man ser perioden under ett.   

Figur 8.4e Fylkesandel av forskerårsverk i instituttsektor fordelt på fylker i 1999, 2009 og 2019.  

 Kilde: Statistikkbanken NIFU (1999 og 2009) og Indikatorrapporten 2021 (2019).

Meldinger ved utskriftstidspunkt 8. februar 2023, 12.15 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.