Indikatorrapporten

Økonomiske trender

Figur 8.1 Gjennomsnittlig årlig realvekst i BNP, eksport og import i utvalgte land. Kalenderårsvekst og kvartalsvis vekst fra samme periode året før. 2019–2021.

Figuren er interaktiv. Velg variabel øverst i figuren. 

Kilde: OECD

Kraftig fall i BNP

Både internasjonalt og i Norge har vi sett svært høy vekst i BNP i 3. kvartal av 2020 etter at koronapandemien og påfølgende nedstengning av deler av næringslivet rammet oss våren 2020. Pandemien medførte et historisk kraftig fall i BNP, både i Norge og internasjonalt og utløste mottiltak i form av ekspansiv penge- og finanspolitikk, midlertidige regulatoriske lettelser mm. Innhentingen innebærer at BNP-nivåene og årlig vekst for mange land nå er på nivå med årene før, men det er frykt for at innhentingen internasjonalt kan trues av nye bølger. Figur 8.1a viser tall for utviklingen i BNP og internasjonal handel for Danmark, Finland, Norge og Sverige, samt EU-landene og OECD-området.

I Konjunkturtendensene 2021/3 peker Statistisk sentralbyrå på at flaskehalser i form av mangel på deler og kapasitetsbegrensninger i transportsektoren kan bremse aktiviteten. Inflasjonen i USA er høyere enn det langsiktige inflasjonsmålet, men de fleste sentralbanker mener at dette er midlertidig.

I Norge er BNP for Fastlands-Norge tilbake på samme nivå som før pandemien rammet, men er likevel rundt 2,5 prosent lavere enn trendnivået for økonomien. SSB forventer at både rentenivået, utenrikshandelen og aktivitetsnivået vil normalisere seg i tiden framover.

Færre konkurser

Vel så interessant som makroøkonomiske indikatorer som BNP-vekst m.m., er effekten av pandemien på dynamikken i næringslivet i form av nedleggelser og ikke minst nyetableringer. Antall konkurser for næringslivet i Norge under ett har falt kraftig under pandemien og har fortsatt å falle gjennom hele 2021. At konkursraten har falt, henger dels sammen med finansiell støtte og andre offentlige tiltak, dels med lavt rentenivå. Det er sannsynlig at for mange foretak, som i utgangspunktet har hatt dårlig økonomi, er dette bare en utsettelse, og kanskje vil vi se en innhenting også når det gjelder antall konkurser neste år. Med god fart i norsk økonomi er dette ingen ulykke og burde vel ikke utløse spesielle tiltak, spesielt siden nye foretak fødes der andre dør. Både i Norge og internasjonalt så vi et kraftig fall i nyregistreringer av foretak umiddelbart etter nedstengningen, med et bunn-nivå typisk i mai–juni 2020.  Deretter har det tatt seg opp, og i mange land ser man en U-formet eller V-formet profil i antall nye foretak. Figur 8.2 viser utviklingen i nye foretak i 2020 og 2021 i forhold til samme periode i 2019 i noen viktige land.

Figur 8.2 Nye foretak i 2020 og 2021 sammenlignet med 2019, prosentvis utvikling per måned og prosentvis utvikling akkumulert. Utvalgte land. 

Figuren er interaktiv. Velg land øverst i menyen.

Kilde: OECD, SME and Entrepreneurship Outlook 2021

 

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. januar 2022, 00.09 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.