Indikatorrapporten

Konjunkturutsiktene 

Verdensøkonomien er preget av krigen i Ukraina. For Kina påpeker SSBs konjunkturutsikter også at restriktive korona-tiltak kombinert med gjeldsproblematikk og tørke hemmer vekstutsiktene. Alt dette gir høye mat- og energipriser som fører til reduserte vekstutsikter globalt. Sentralbankenes renteøkninger og signaler om mer restriktiv pengepolitikk framover gir også en negativ impuls på verdensøkonomien. I noen land (blant annet Norge) kommer det også signaler om en mer restriktiv finanspolitikk. SSBs prognoser for aktiviteten hos Norges handelspartnere har derfor blitt justert ned siden forrige konjunkturrapport.  

For Norges del påvirkes økonomien negativt av de globale impulsene., Både gjennom høyere energipriser og lavere aktivitet hos våre handelspartnere. På den annen side kan høye olje- og gasspriser også gi positiv stimulans nasjonalt, dersom dette gir høyere offentlig pengebruk eller høyere aktivitet i petroleumsnæringen og tilknyttede næringer. Det vil også kunne bli mer lønnsomt å modernisere vannkraftverkene og høye priser vil stimulere markedet for energiøkonomiseringstiltak. Høyere matpriser globalt vil også kunne gjøre nasjonal matproduksjon mer lønnsom enn før.  

Med tanke på klimaeffekter har reduserte russiske gassforsyninger kastet Europa ut i en energikrise og mange land fyller nå sine gasslagre og planlegger drastiske sparetiltak. På kort sikt har redusert tilgang på gass motsatte effekter på globale utslipp av karbon: Redusert forbruk gir mindre utslipp, mens økt bruk av kull for gass gir mer utslipp. Den første effekten er usikker, siden noe av gassen som ikke blir solgt til Europa antakelig brennes opp i produksjonsanleggene. På lengre sikt, dersom energikrisen blir langvarig, vil dyrere energi gi økt lønnsomhet av alternative energikilder og energiøkonomisering. Dette, sammen med lavere aktivitet i økonomien og mindre transport kan ha potensial til å akselerere det grønne skiftet. Strømstøtte og andre kompenserende tiltak vil derimot motvirke omstillingen, med mindre de utformes klokt. Strømstøtte til husholdningene kan for eksempel utformes slik at den gis uavhengig av den enkelte husholdnings faktiske forbruk, men i stedet etter husholdningsstørrelse og det lokale prisnivået. Dette vil effektivt rette seg mot de sosiale konsekvensene av høye strømpriser samtidig som man beholder incentivene til å spare energi. 

Både markedsmekanismene og offentlige prioriteringer tilsier at både næringslivets FoU og akademisk forskning framover vil påvirkes av behovet for energi.