Indikatorrapporten

Kjønn og mangfold

Mangfold i forskerpersonalet er viktig for å fremme ulike perspektiver og god kvalitet i forskningen. I Indikatorrapporten har vi gjennom mange år kunnet presentere gode indikatorer på kjønnsbalanse ved hjelp av det individbaserte Forskerpersonalregisteret som er et register over samtlige norske forskere ansatt ved læresteder med FoU, forskningsinstitutter og helseforetak. Vi har også noen data fra næringslivet som er basert på svar på spørreundersøkelsene.

Fra 2003 har de internasjonale dataene blitt mer tilgjengelige takket være EUs arbeid med She Figures, en publikasjon som hvert 3. år gir en grundig oversikt over kjønnsbalanse på en rekke felt innenfor forskning og innovasjon.[1] Rapporten har vært med på å bidra til større oppmerksomhet om at det er viktig med gode data på dette feltet.

I Norge gir Mangfoldstatistikken oversikt over innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskere og faglig personale samt teknisk-administrativt personale med høyere utdanning, i norsk forskning og høyere utdanning i årene 2007, 2010, 2014 og 2018. Statistikken er resultatet av et samarbeid mellom SSB og NIFU, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, etter innspill fra Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

Les nærmere om kjønn og mangfold i kapittel 3.2 i Indikatorrapporten.

Kjønnsbalanse blant forskerne i universitets- og høgskolesektoren

Totalt deltok 37 900 mannlige forskere og 23 800 kvinnelige forskere i FoU i Norge i 2019. 18 700 av mennene og 5 400 av kvinnene var tilsatt i næringslivet, noe som tilsvarer en kvinneandel på knapt 23 prosent i sektoren. I instituttsektoren var kvinneandelen 45 prosent, mens den var 50 prosent ved universitetene og høgskolene og 53 prosent ved helseforetakene. Forholdstallet mellom antall kvinner og menn etter sektor og institusjonstype er angitt i figur 3.2a.

Figur 8.5 Kvinnelige og mannlige forskere i Norge etter sektor/institusjonstype. 2019.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Økt kjønnsbalanse i universitets- og høgskolesektoren for de fleste stillinger

Ser vi nærmere på kjønnsbalansen i universitets- og høgskolesektoren, finner vi at det er høyest andel kvinner i lektorstillinger og øvrig fast personale med rundt 60 prosent og lavest i professorstillinger, med 32 prosent i 2019. Dette er gjennomgående i den siste tyveårsperioden 1989–2019. Kvinneandelen har økt raskere for førsteamanuenser enn for professorer, til 50 prosent i 2019.

For åremålsstillinger som stipendiat, vitenskapelig assistent (vit.ass.), postdoktor og forsker tilsatt på prosjekt ved universiteter, høgskoler og i helseforetak, er kjønnsbalansen ganske jevn, og kvinneandelen har ligget rundt 50 prosent på hele 2000-tallet.

Lavest kvinneandel i næringslivet og de næringslivsrettede instituttene

Andelen kvinnelige forskere og faglig personale var lavest i næringslivet i 2019 med 23 prosent. Kvinneandelen i sektoren har vokst med totalt 10 prosentpoeng fra 1989 til 2019. Nest lavest kvinneandel finner vi ved de næringsrettede instituttene, hvor kvinneandelen har vokst fra 15 til 33 prosent i perioden. Ved de offentlig rettede instituttene økte kvinneandelen fra 22 til 47 prosent mellom 1989 og 2019.

 

[1] EU Commission (2021): She Figures 2021 kom ut i slutten av november, og vil bli analysert nærmere i neste utgave av Indikatorrapporten.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. oktober 2022, 03.20 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.