Indikatorrapporten

I dette delkapitlet presenterer vi hovedfunn fra de øvrige kapitlene.

Kapittel 1 Nasjonal FoU

Samlet FoU-innsats

• Etter at kapittel 1 var ferdig skrevet er endelige 2021-tall for forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Universitets- og høgskolesektoren klare. Næringslivsstatistikken baserer seg fremdeles på foreløpige tall. Størrelsen på den samlede FoU-innsatsen for alle tre sektorer beregnes til 81,6 milliarder kroner i 2021. Det er en økning på 3,9 milliarder kroner, og en realvekst på 1,3 prosent fra året før. Nær 95 000 personer deltok i forskning og utviklingsarbeid i 2021, hvorav om lag 70 prosent er forskere/faglig personale, og 30 prosent er teknisk/administrativt personale.
• I 2020 utgjorde Norges Samlede FoU-utgifter nær 78 milliarder kroner. Justert for lønns- og prisvekst er det en realnedgang på 1 prosent fra 2019.
• Næringslivet sto for 47 prosent av FoU-utgiftene, og er dermed den største FoU-utførende sektoren. Universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter utgjorde 33 prosent og instituttsektoren 19 prosent av FoU-utgiftene i Norge.
• Lønn inkludert sosiale kostnader utgjør den største andelen av FoU-utgiftene, med 62 prosent i 2020. Det er den høyeste andelen noensinne Det har vært en liten realvekst i utgifter til lønn samtidig som samtidig som det har vært en realnedgang i andre driftsutgifter.
• I 2020 utgjorde utgifter til FoU 2,28 Prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
• FoU-utgiftene som andel av BNP har aldri vert høyer enn i 2020, men ettersom det reelle utgiftene til FoU er lavere enn i 2019 er dette i hovedsak et uttrykk for negativ utvikling for BNP.

FoU i næringslivet

• Foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for 36,9 milliarder kroner i 2020. Dette er en nominell økning på 1,5 milliarder kroner fra 2019.
• Med en økning på 2 prosent er næringslivet var den eneste av sektorene som så en realvekst i FoU-utgifter i 2020.
• Mesteparten av veksten i næringslivets FoU de siste 10 årene kommer fra de tjenesteytende næringene.
• I 2020 utførte de tjenesteytende næringene FoU for til sammen 21,3 milliarder kroner. Justert for lønns- og prisvekst er dette 6 prosent mer enn i 2029.
• For Industrien var det ingen endring i de reelle utgiftene til FoU fra 2019 til 2020.
• Andre næringer utførte FoU for 3,9 milliarder i 2020. Dette er en realnedgang på 11 prosent sammenlignet med 2019
• Ifølge FoU-undersøkelsen rapporterer to tredjedeler av foretakene at deres FoU-aktivitet ikke har blitt direkte påvirket av COVID-19- pandemien.
• Resultatene fra undersøkelsen tyder på at industrien ble mer påvirket av pandemien, enn tjenesteytende næringer og andre næringer. Her oppga så mange som en fjerdedel av industriforetakene om reduserte FoU utgifter.

FoU i Universitets- og høgskolesektoren

• Universitets- og høgskolesektoren brukte nesten 26 milliarder kroner på FoU i 2020. Dette er en halv milliard mindre enn året før. Dette tilsvarer en realnedgang på 4 prosent fra året før.
• Den siste tidsbruksundersøkelsen viser at svært mange ansatte i Universitets- og høgskolesektoren bruker mindre tid til FoU i 2021 enn i 2016. Nedgangen er størst for stipendiater, men er betydelig også for postdoktorer, førsteamanuenser og personer i forskerstillinger. Også professorer brukte en noe større andel av sin tid til FoU i 2016 enn i 2021.

FoU i institutt-sektoren

• Instituttsektoren utførte FoU for 15 milliarder kroner i 2020. Dette innebærer en realnedgang på om lag 3 prosent, sammenlignet med 2019. Lavere driftsutgifter og reduserte kostnader til daglig drift, og mindre reiseaktivitet i som følge av Korona-pandemien er årsaken til denne nedgangen.
• Nasjonale offentlige kilder finansierte 71 prosent av sektorens FoU-virksomhet i 2020. Norges forskningsråd er den største finansieringskilden til instituttsektoren, og finansierte FoU til 3,7 milliarder i 2020.
• Mer enn to tredjedeler av FoU-aktiviteten innenfor instituttsektoren ble utført innen matematikk, naturfag og teknologi.

FoU i helseforetakene

• Samlede FoU-utgifter i spesialisthelsetjenesten i 2020 anslås til 4,86 milliarder kroner. Dette utgjør om lag halvparten av all medisinsk og helsefaglig FoU som utføres i Norge.
• Nær 80 prosent av all FoU i helseforetakene blir utført i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner.

Regional konsentrasjon av norsk FoU-aktivitet

• Oslo og Viken sto for om lag halvparten av de totale FoU-utgiftene i 2020. De fire fylkene Oslo, Viken, Vestland og Trøndelag sto til sammen for 77 prosent av FoU-utgiftene i 2020.
• Oslo har de høyeste FoU-utgiftene per innbygger, med nær 33700 kroner. Laveste FoU-utgifter per innbygger finner vi i Innlandet, Nordland og Agder.
• I perioden 2007- 2020 har Oslo hatt den største nominelle veksten i FoU utgifter, men den størst prosentvise veksten finner vi i Nordland.

Kapittel 2 Internasjonal FoU

Utviklingen i internasjonal FoU

• Justert for lønns og prisvekst vokste FoU-utgiftene i OECD-området med 1,5 prosent i 2020
• Bruttonasjonalproduktet for OECD-området gikk ned i 2020. For første gang de siste tiårene reduserte ikke OECD-området sine FoU-utgifter i forbindelse med økonomisk nedgang.
• USA, Kina, Japan, Tyskland og Sør-Korea såt til sammen for nesten tre fjerdedeler av FoU-aktiviteten i OECD-området og assosierte land i 2020.
• Veksten i FoU-utgiftene i OECD i 2020 er i stor grad drevet frem av noen få land med relativ sterk vekst, som USA (+5 prosent) og Kina (+10 prosent).
• Om lag halvparten av landene i OECD-området hadde negativ vekst i FoU-utgiftene. I EU gikk de samlede FoU-utgiftene ned 2 prosent fra 2019 til 2020.

Offentlige bevilgninger til FoU internasjonalt

• I OECD-landene var det i 2021 en real nedgang i offentlige bevilgninger til FoU på om lag 3 prosent. Om lag halvparten av landene hadde realnedgang i FoU-bevilgningene
• Kun fire land bevilger mer enn Norge av BNP til FoU: Japan, Sør-Korea, Tyskland og Sveits. Norge bevilget 0.94 prosent av BNP til FoU i 2021, noe under målet på 1 prosent. Dette skyldes blant annet Norges svært høye BNP i 2021.
• Russlands invasjon av Ukraina har satt søkelys på FoU til militære formål, men kartlegging av utgiftene er vanskelig, blant annet på grunn av hemmelighold. Land som Kina og Israel rapporterer ikke tall for FoU-utgifter til militære forhold
• Siste tall for Russland er fra 2003 og viser at militære formål utgjorde 52 prosent av landets totale FoU-bevilgninger.
• I USA utgjorde FoU-bevilgninger til militære formål 47 prosent av totale FoU-bevilgninger i 2021.
• I Norge har FoU-bevilgningene til militære formål sunket fra om lag 7 prosent til 3 prosent i løpet av en 20-års periode.

Regional fordeling av FoU i et europeisk perspektiv

• Trøndelag er blant Europas mest FoU-intensive regioner, målt i FoU-utgifter som andel av regionens verdiskaping (BNP). Bare Braunschweig og Stuttgart i Tyskland skårer høyere.
• Inner London – West i Storbritannia har den klart høyeste andelen forskere blant sysselsatte i regionen, målt i årsverk. Blant de andre regionene med høyest forskerandel finner vi Budapest i Ungarn og den danske Hovedstadsregionen.

FoU-D på energi

• Landene i det internasjonale energibyrået IEA investerte i FoU-D på energifeltet for til sammen over 18 milliarder euro i 2020. FoU-D-utgiftene økte innenfor alle teknologiområdene, med unntak av kjernekraft.
• Det siste tiåret har bevilgningene til FoU-D på både fornybar energi og energieffektivitet holdt seg høyere enn før 2009.
• De siste fem årene har Norges offentlige FoU-D-utgifter ligget på i gjennomsnitt 350 millioner euro (faste 2015-priser). Det er klart mest av barometerlandene.
• Andelen av FoU-D-utgiftene som går til energieffektivitet har økt merkbart de siste 30 årene for barometerlandene samlet.

Kapittel 3 Menneskelige ressurser

FoU-årsverk og FoU-personalet

• I 2020 deltok over 90 000 personer i forskning og utviklingsarbeid i Norge. Personene utførte til sammen nærmere 49 000 FoU-årsverk. 74 prosent av FoU-årsverkene ble utført av forskere og faglig personale.
• Om lag 47 prosent av FoU-årsverkene ble utført i næringslivet, 33 prosent i universitets- og høgskolesektoren og 20 prosent i instituttsektoren. Helseforetakene, som i FoU-statistikken inngår i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, sto samlet for 3 700 FoU-årsverk
• Næringslivet hadde sterkest vekst i FoU-årsverk på om lag 900, mens det var en nedgang på i overkant av 800 årsverk i universitets- og høgskolesektoren fra 2019 til 2020
• De største foretakene i næringslivet utførte færre FoU-årsverk i 2020. Foretak med minst 500 sysselsatte sto for nesten en fjerdedel av næringslivets FoU-årsverk og en femtedel av FoU-personalet. Disse andelene har blitt gradvis lavere de siste 5–10 årene.
• FoU-årsverkene i tjenesteytende næringer økte med 9 prosent i 2020, mens det var en nedgang i industri og andre næringer. særlig næringen fiske, fangst og akvakultur har hatt stor nedgang i både FoU-årsverk og FoU-personale. Det ble utført knapt 390 FoU-årsverk i 2020, 16 prosent færre enn i året før.
• Utgivelse av programvareer næringen med størst vekst i FoU-årsverk. Det ble utført nesten 2 200 FoU-årsverk i 2020, 410 flere enn i 2019.
• Totalt hadde en fjerdedel av norsk FoU-personale doktorgrad i 2020. Antallet som tar en doktorgrad har økt kraftig de senere årene. I 2010 lå andelen på litt under 22 prosent. I næringslivet er det fortsatt en stor andel av forskerne som ikke har doktorgrad i 2020.
• I tjenestenæringene var 72 prosent av FoU-personalet klassifisert som forskere/faglig personale. I industrien og andre næringer var andelen forskere/faglig personale hhv. 52 og 62 prosent.

Kjønnsbalanse i forskerpersonalet i Norge 

• I 2020 var 38 700 menn og 24 400 kvinner ansatt som forskere i Norge. Totalt var kvinneandelen knapt 39 prosent. Dette er en økning på 3 prosentpoeng de siste 10 årene.
• I næringslivet var andelen kvinner under 23 prosent i 2020, mens den i instituttsektoren var knapt 46 prosent og i universitets- og høgskolesektoren var på akkurat 50 prosent.
• I helseforetakene og de nye universitetene utgjør kvinneandelen i forskerpersonalet hhv. 55 og 54 prosent.
• På det øverste nivået i stillingshierarkiet i universitets- og høgskolesektoren er kvinneandelen blant professorene i overkant av 33 prosent. Dette tilsvarer en økning på 20 prosentpoeng over en 20-års periode.
• Generelt er kvinneandelen høyest innenfor medisin og helsefag (61 prosent), og lavest innenfor teknologi (27 prosent). Matematikk og naturvitenskap har 37 prosent kvinner.
• I næringslivet er kjønnsbalansen jevnest i de store foretakene. I Foretak med minst 500 ansatte var kvinneandelen 27 prosent, mot 16 prosent i foretak med 10-19 ansatte.
• Blant doktorandene er det for EU 27-landene totalt 48 prosent kvinner i 2018. Norge ligger på 50 prosent.
• Til tross for tilnærmet kjønnsbalanse i høyere utdanning er det mindre sannsynlig at kvinner blir forskere og ingeniører, og kvinner er underrepresentert blant selvstendig næringsdrivende innenfor science and engineeringog IKT-yrker (under 25 prosent).
• På europeisk nivå står kvinnene for 42 prosent av forskerne i universitets- og høgskolesektoren og 44 prosent i offentlig sektor, mens de kun utgjør 21 prosent i næringslivet.
• Norge har med 38 prosent (2018) totalt sett en litt høyere kvinneandel i forskerpersonalet enn EU 27-landene på knapt 33 prosent.

Utdanning

• I 2021 passerte antall studenter ved norske universiteter og høgskoler for første gang 300 000. Dette var om lag 12 000 flere enn i 2020 og 23 000 flere enn i 2019. De ti største lærestedene samlet 70 prosent av studentene i 2021.
• I alle fylker hadde minst halvparten av studentene foreldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå i 2021, og det er langt mindre fylkesvise forskjeller i 2021 enn tidligere.
• I både 2020 og i 2021 var det rekordhøye søkertall til universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak, med henholdsvis 151 000 og 154 000 søkere.
• I 2022 var det 135 000 søkere til samordna opptak, noe som tilsvarer en nedgang på 12 prosent sammenlignet med 2021. Dette er det laveste søkertallet siden 2016.
• Alle andre universiteter og høgskoler som koordineres av SO opplevde færre søkere i 2022 enn i 2021.
• Den relativt store nedgangen i antall søkere gjennom SO fra 2021 til 2022 førte til en nedgang i søkere til samtlige utdanningsområder
• Utdanningsområdet helsefag hadde klart flest førstevalgssøkere med i overkant av 39 000 søkere. Dette er en nedgang på 17 prosent fra 2021 til 2022. Innenfor samfunnsfag var det en nedgang på 16 prosent. For jus og lærerutdanninger var nedgangen på henholdsvis 16 og 11 prosent 
• Antall søkere til nettstudier med samlinger gikk ned fra 2021 til 2022 i takt med færre søkere til universitets- og høgskoleutdanning. For rent nettbaserte studier var det derimot en økning på 34 prosent i antall søkere
• Fra 2020 til 2021 økte antallet som fullførte en høyere grad med 3 500, en økning på 20 prosent.
• I 2021 ble det fullført i overkant av 5 000 høyere grader innen naturvitenskap og teknologi, noe som tilsvarer 27 prosent av alle fullførte grader på dette nivået.  
• I studieåret 2021/22 var det 14 100 gradsstudenter fra Norge i utlandet. Dette er det laveste antallet studenter i utlandet siden 2009. Koronapandemien har trolig noe av skylden for at det er færre norske studenter i utlandet, men nedgangen er del av en trend som går tilbake til 2014.
• 1 av 4 norske gradsstudenter i utlandet tar utdanningen sin i Storbritannia. Storbritannia, Danmark, USA og Polen utgjør de fire største vertslandene.
• Blant de 14 000 gradsstudentene fra Norge som studerte i utlandet i 2021/22, studerte i overkant 3 000 innen medisin, og nær 2 700 innen økonomisk-administrative fag. Til sammen utgjorde disse retningene over 40 prosent av alle utenlandsgradene.
• Blant studentene som fullførte en utdanning på universitets- og høgskolenivå i 2019 hadde 16 prosent vært på utveksling i løpet av studietiden.
• Høsten 2022 var det 24 000 studenter i Norge med utenlandsk statsborgerskap.
• I 2021 var det flest internasjonale studenter fra kina (850), Iran (800), Tyskland (720), Danmark og Sverige (om lag 670 hver).

Rekruttering til forskning

• I 2021 ble det avlagt 1 601 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler. Det er 33 færre enn i rekordåret 2020.
• I 2021 ble 52 prosent av doktorgradene avlagt UiO eller NTNU.
• De siste 15 årene har det skjedd en dobling av doktorgrader avlagt ved norske læresteder Økningen må ses i sammenheng med at flere læresteder har blitt akkreditert til å tildele doktorgrad, samt at bevilgningene til stipendiatstillinger har hatt stor vekst. 
• Antallet doktorgrader er høyest innenfor fagområdene medisin og helsefag, samfunnsvitenskap, matematikk og naturfag og teknologi (i synkende rekkefølge).
• I 2021 var andelen doktorgrader avlagt av kvinner 51 prosent, men det er store forskjeller mellom fagområdene. Innenfor medisin og helsefag var 66 prosent av doktorene kvinner, og 34 prosent menn. Samtidig 71 prosent av doktorene innen teknologifagene menn. Skjevheten er noe mindre innen matematikk og naturfag, der 61 prosent av doktorene var menn i 2021. For samfunnsfag og humaniora var kvinneandelen over 50 prosent i 2021.
• I 2021 var gjennomsnittsalderen 37 år ved disputas. Doktorene var yngst innenfor fagområdene matematikk og naturvitenskap og teknologi, og eldst innen medisin og helsefag og humaniora og kunstfag.
• Andel utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad ved norske læresteder har økt betydelig siden midten av 1990-tallet, og i 2021 var andelen 44 prosent.
• Fagområdeprofilen viser at statsborgere fra europeiske land avlegger flest doktorgrader i matematikk og naturvitenskap og medisin og helsefag, med henholdsvis 34 og 24 prosent.

Arbeidsmarkedet for høyt utdannede

• Arbeidslivsrelevans er et sentralt aspekt ved kvalitetsbegrepet i høyere utdanning. Hvorvidt nyutdannede får brukt kompetansen sin i arbeids- og samfunnslivet er et tema som står høyt på agendaen både i Norge og EU.
• Andelen kandidater som var litt eller svært fornøyd med studiets relevans for arbeidslivet er størst for kandidater innen medisin (cand.med.) (93 prosent) og minst for kandidater innen humanistiske fag (61 prosent) og idrettsfag (59 prosent). 
• Der arbeidsmarkedet i 2020 var vanskelig for mange som følge av koronapandemien og tilhørende smitteverntiltak, var andelen nyutdannede som var arbeidsledig, undersysselsatt eller hadde en jobb som samsvarte dårlig med utdanningen i 2021 den laveste observerte de siste ti årene.
• den samlede mistilpasningen til arbeidslivet er størst for nylig masterutdannede i humanistiske og estetiske fag (32,9 prosent), deretter fulgt av natur- og realfag (30,5 prosent).

Kapittel 4 Bevilgninger og virkemidler

Nasjonale bevilgninger til FoU og innovasjon

• Analysen av bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i vedtatt statsbudsjett for 2022 anslår at 42,4 milliarder kroner vil gå til FoU. Medregnet prisveksten i 2022 innebærer dette sannsynligvis en realnedgang i bevilgningene til FoU.
• Etter en periode med høy og jevn vekst i FoU-bevilgningene har disse flatet ut etter 2017.
• Bevilgningene til FoU i 2022 utgjorde anslagsvis 0,86 prosent av BNP. Dette er betydelig under toppnivået på 1,15 prosent i 2020. De reduserte FoU-andelene av BNP de siste to årene henger sammen med sterkt fall i BNP i 2020, etterfulgt av to år med vekst.
• Som andel av statsbudsjetter har FoU-bevilgningene økt 0,1 prosentpoeng til 4.14 prosent i 2022
• Til sammen kommer 79 prosent av FoU-bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet (54 prosent), Helse- og omsorgsdepartementet (14 prosent) og Nærings- og fiskeridepartementet (12 prosent).

Bevilgninger gjennom Norges forskningsråd

• Fra 2012 til 2021 har det vært nominell vekst i Forskningsrådets samlede utbetalinger i alle år unntatt i 2013 og 2020. I løpet av tiårsperioden har utbetalingene i løpende priser steget fra om lag 5,4 milliarder kroner til 10 milliarder kroner.
• Samlet mottar de tre sektorene universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet 90 prosent av Forskningsrådets tildelinger. Klart størst er UH-sektoren som mottok 4 milliarder i 2021, etterfulgt av instituttsektoren med 2,7 milliarder, og Næringslivet med 2,2 milliarder.
• I 2021 utgjorde fagområdet teknologi 37 prosent av Forskningsrådets totale portefølje, målt i tildelinger. Det nest største området er matematikk og naturvitenskap med 22 prosent, etterfulgt av samfunnsvitenskap med 17 prosent
• Av de 20 største mottagerne av tildelinger fra Forskningsrådet målt etter tildelinger er 9 universiteter, 8 forskningsinstitutter, 1 offentlig eid selskap og 1 helseforetak. Den største enkeltinstitusjonen i 2021 var Universitetet i Oslo med nær 1,2 milliarder.

Regional fordeling av virkemidler til næringslivet

• Oslo og Viken er de største mottakerne av samlet virkemiddelstøtte til næringslivet, fulgt av Rogaland, Vestlandet og Trøndelag. Dette reflekterer i stor grad befolknings- og næringslivsfordelingen i Norge. Fylkesfordelingen av antall brukere viser langt på vei den samme profilen som fordeling av støttebeløp
• Støtte fra SkatteFUNN, Forskningsrådet og EU konsentrert i de store befolkningssentre, særlig Oslo og Viken, mens Innovasjon Norge og SIVA har en jevnere fordeling.

Næringsrettede virkemidler etter mottaker

• Tilskuddene via Norges forskningsråd har økt mye fra 2020 til 2021. Også antall norske foretak som mottar tilskudd via Siva og SkatteFUNN har økt fra 2020 til 2021. Tildelingene fra EUs rammeprogram for forskning er nesten uendret.
• Totalt bevilget fradrag via SkatteFUNN vist en synkende tendens siden 2019.
• Tilskuddet via Innovasjon Norge har gått kraftig ned fra 2020 til 2021. Dette skyldes at Innovasjon Norge formidlet store koronarelaterte krisepakker på om lag 3 milliarder i 2020.
• Mikroforetak med 0-4 ansatte utgjør den største gruppen av mottakere for alle virkemiddelaktørene: Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, SkatteFUNN og EUs rammeprogram for forskning. En stor andel av norske foretak har null ansatte.
• De fleste brukerne av støtte fra Innovasjon Norge og Siva er nylig etablerte foretak (0-2 år etter stiftelsesår), mens det er godt etablerte foretak (15 eller flere år etter stiftelsesdato) som får støtte fra Forskningsrådet, EUs forskningsprogram H2020 og SkatteFUNN.
• Sammenlignet med andre virkemiddelaktører befinner en stor andel av mottakere av støtte fra Forskningsrådet, EU og Innovasjon Norge seg i næringsgruppene faglig og vitenskapelig tjenesteyting, maskin- og teknologiindustri, fiskeri og havbruk, prosessindustri og biotek- og helseindustri.
• SkatteFUNN-ordningen er fortsatt mest populær blant foretak i IKT-sektoren, mens for Innovasjon Norge og SIVA har en stor andel av støttemottakerne vært bedrifter innen reiseliv, kultur og landbruk.

Norsk deltakelse EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

• Det var 12 572 søknader og 1 894 innstilte prosjekter med norsk deltagelse i Horisont 2020. Det betyr at 4,4 prosent av alle søknadene hadde norsk deltagelse, mens den norske representasjonen i de innstilte prosjektene var på 5,6 prosent.
• De norske aktørene innhentet nesten 1,7 milliarder euro fra utlysningene i Horisont 2020. Det ga en norsk returandel på 2,53 prosent. Returandelen viser hvor stor andel av de utlyste midlene som gikk til norske aktører. Norge økte sin returandel betydelig, fra 1,69 prosent i FP7 (2007-2013) til 2,53 prosent i Horisont 2020.
• Den norske suksessraten endte på 15 prosent. Suksessraten viser hvor stor andel av søknadene som har blitt innstilt for finansiering. Til sammenligning var suksessraten for alle søknadene som kom inn til Horisont 2020 på 11,9 prosent.
• Norge oppnådde størst uttelling i Samfunnsutfordringene (SC) i Horisont 2020. Over 3 prosent av alle utlyste midler i delprogrammene i samfunnsutfordringene gikk til norske aktører. Norske aktører har innhentet nær 4 prosent av alle midlene innenfor Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv så langt. Kommisjonen bevilget 1 milliard euro ekstra til Green Deal i 2021. Norske aktører mottok nesten 5 prosent av de utlyste midlene.
• I tillegg til de midlene som gikk direkte til Norge fikk norske aktører tilgang på forskning og innovasjon, målt ved det samlede budsjettet for prosjekter med norsk deltagelse, på hele 11,3 milliarder euro. Dette inkluderer midler som gikk til aktører fra andre land i samarbeidsprosjekter med Norge.
• Covid-19-pandemien har utløst betydelige midler til videre vaksineutvikling. Det største enkeltprosjektet ble bevilget til vaksinekoalisjonen CEPI, som har hovedkontor i Norge.

Kapittel 5 Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter i Norge

• Patentstyret mottok flere søknader om patenter og varemerker i 2021 enn i 2020. I 2020 falt både antall patent- og varemerkesøknader med henholdsvis 6 og 3,6 prosent, sannsynligvis som følge av pandemien.
• Patentstyret mottok til sammen 1 580 patentsøknader i 2021, det var 9 prosent flere enn året før. Av disse var 57 prosent levert inn av norske søkere.
• Fordelingen mellom norske og utenlandske søkere har holdt seg stabil på henholdsvis 60 og 40 prosent over flere år.
• Foretakene i næringen arkitekter og teknisk konsulenter sto for 25 prosent av hele den innenlandske søknadsmassen, de fleste søknader kom fra undergruppen tekniske konsulenter. Rett etter finner man aktører innen maskinindustri som sto for 7 prosent av alle patentsøknadene sendte i periode 2015-2021.
• Varemerkebeskyttelse er den mest benyttede form for immaterielle rettigheter i Norge. Det kom til sammen 18 142 varemerkesøknader til Patentstyret. Dette er 5 prosent høyere enn den tidligere toppnoteringen i 2017. Om lag 22 prosent kom fra norske søkere.
• Det norske næringslivet sto for 89 prosent av alle søknader om varemerke sendt i Norge i perioden 2015-2021. Det var agentur- og engroshandel som søkte mest om varemerkebeskyttelse i perioden 2015–2021, mens detaljhandel er næringen med nest flest søknader.
• Patentstyret mottok 1 292 søknader for designbeskyttelse i 2021, dette var 1 prosent flere enn året før. Nasjonale søkere sendte til sammen 211 søknader, 11 prosent færre enn i 2020.

Norske IPR-indikatorer i internasjonal sammenheng

• Av barometerlandene leverte Norge færrest patentsøknader via European Patent Office, med 562 søknader. Til sammenlikning leverte Finnland Danmark og Østerrike mellom 1 400 og 1900 søknader, mens Sverige og Nederland leverte hhv 2 859 og 4 503 søknader.
• For Norges del er dette en oppgang på 30 prosent siden Norge ble fullt medlem av Den europeiske patentkonvensjonen i 2008. Til sammenlikning økte Danmark sine europeiske søknader med snaut 20 prosent i samme periode.
• Samtidig har antallet EP-patenter som faktisk er tildelt til norske aktører nærmest tredoblet seg, med en brutto vekst på 190 prosent, mellom 2008 (163) og 2020 (470).
• Mekanisk teknologi, altså «mechanical» og civilengineering» har til sammen vokst mest (210%) og fra et høyere utgangspunkt enn de øvrige teknologiområdene. 
• Teknologiområdet som omfavner både elektronikk og instrumenter vokser raskt med over 160 prosent til 136 EU-patenter. Måleinstrumenter og medisinske verktøy er to viktige områder. Kjemi er et sammensatt område, bestående av alt fra kjemiske stoffer til prosesser og bioteknologi, som har vokst med 190 prosent, og utgjør i 2020 116 EU-patenter.
• Norske aktører registrerer adskillig færre EU-varemerker enn «hjemme», men antallet har økt sterkt de siste årene.Det var cirka 300 registreringer i 2018, noe som utgjorde drøyt 10 prosent av hjemmeregistreringer det samme året.

Kapittel 6 Vitenskapelig Publisering

Internasjonal utvikling i vitenskapelig publisering og sitering

• Kina er fremdeles verden største forskningsnasjon med 534 000 artikkelbidrag i 2021, noe som utgjør 18,3 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon. Tilsvarende tall for USA var henholdsvis 420 000 artikkelbidrag og 15,7 prosent. 
• Kina har økt sin andel av den totale artikkelproduksjonen med hele 5,1 prosent siden 2017, men også land som India, Saudi Arabia, Pakistan, Egypt og Tyrkia og har økt sin andel betydelig. Norges andel i 2021 ligger på nivå med 2017.
• Norske forskere bidro til 21 500 artikler i 2021 eller 14 400 artikkelbidrag. Med dette rangerer Norge som verdens 33. største forskningsnasjon målt i vitenskapelig publisering.
• Av barometerlandene har Norge en sterkere vekst i antall publiserte artikler enn alle de andre landene.
• Målt i forhold til innbyggertallet har Norge 2,67 artikkelbidrag per 1 000 innbyggere. Ut fra en slik målestokk er Norge blant landene i verden som har aller høyest publiseringstall og dermed forskningsintensitet.
• Sammenligner med andre land finner vi i Norge en sterk spesialisering i geovitenskap og biologi. En kraftig økning i geovitenskapens andel av de norske artiklene er den vesentligste endringen i vår fagprofil siden begynnelsen av 1970-tallet.
• Norge har spesielt få publikasjoner innen kjemi og materialvitenskap, og en moderat negativ spesialisering i ingeniørfag, matematikk, informatikk og informasjonsvitenskap og biomedisin og molekylær biovitenskap.
• Av gruppen av barometerland, har Norge en siteringsindeks omtrent på linje med Finland og Sverige, lavere enn Nederland og Danmark, men høyere enn Østerrike.

Nasjonal publiseringsprofil

• Det er universitets- og høgskolesektoren som står for hovedtyngden av norsk vitenskapelig publisering, men også instituttsektoren og helseforetakene er store bidragsytere. Øvrig offentlig sektor og næringslivet bidrar relativt sett lite.
• Målt i publiseringspoeng er den største enkeltinstitusjonen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, fulgt av Universitetet i Oslo (begge med over 7000 publiseringspoeng), etterfulgt av Universitetet i Bergen og UiT – Norges arktiske universitet.
• Med en siteringsindeks på 153 skårer Universitetet i Oslo best av de opprinnelige breddeuniversitetene. Universitetet i Bergen ligger under med 137. Andelen høyt siterte artikler for de to universitetene er henholdsvis 15 og 12 prosent.
• Medisin og helsefag er det klart største fagområdet og hadde mer enn 13 000 publiseringspoeng i 2021, etterfulgt av naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi. Humaniora er det minste fagområdet, og her var antallet publiseringspoeng 4 200. For alle fagområdene har publiseringsvolumet økt fra 2017 til 2021.

Samarbeid om vitenskapelig publisering

• I løpet av elleveårsperioden2011–2021 har andelen publikasjoner med utenlandsk medforfatterskap økt fra 40 prosent til 56 prosent for Norge totalt.  
• Mens andelen internasjonalt samforfatterskap er 77 prosent i naturvitenskap i 2021, er den bare 18 prosent innenfor humaniora. Andelen artikler med internasjonalt samarbeid er 66 prosent i medisin og helsefag og 37 prosent i samfunnsvitenskap.
• 27 prosent av publikasjonene involverte samarbeid med ett annet land (bilateralt samarbeid), 13 prosent med to andre land (trilateralt samarbeid) og 16 prosent med tre eller flere andre land (multilateralt samarbeid)
• USA, Storbritannia og Tyskland er de største samarbeidsnasjonene innen publisering. Blant de 20 viktigste samarbeidsnasjonene er 14 europeiske land, men også Kina, Canada, Australia, India og Brasil er med på lista.
• Det er mest nasjonalt samarbeid innenfor medisin og helsefag, hvor i overkant halvparten av publikasjonene involverer slikt samarbeid. Lavest andel samarbeid er det innenfor humaniora, hvor 10 prosent av publikasjonene har forfattere tilknyttet ulike norske institusjoner.

Kapittel 7 Innovasjon i Norge og Europa

Innovasjon i norsk næringsliv

• 58 prosent av norske foretak som var inkludert i undersøkelsen om innovasjon i næringslivet, introduserte én eller flere innovasjoner i løpet av treårsperioden fra og med 2018 til og med 2020. Dette er ett prosentpoeng høyere enn for perioden 2016–2018.
• De samlede innovasjonskostnadene/-investeringene er beregnet til 74,3 milliarder kroner i 2020, og dette følger i all hovedsak trenden fra de foregående undersøkelsene.
• Sett under ett er det små endringer i næringslivets innovasjonsaktivitet fra perioden 2016–2018 til 2018–2020. Covid-19 har likevel medført tydelige endringer i hvordan norske foretak innoverer i møtet med endrede forutsetninger og rammebetingelser.
• 17 prosent av alle foretakene, 30 prosent av innovatørene, har introdusert innovasjoner som en direkte følge av situasjonen rundt covid-19. 9 prosent har introdusert nye produkter, 5 prosent innenfor varer og 6 prosent innenfor tjenester, mens 14 prosent har tatt i bruk nye forretningsprosesser.
• 7 prosent av foretakene avbrutt, utsatt eller ferdigstilt innovasjonsaktivitet, uten at det (ennå) har resultert i en innovasjon, som en direkte følge av pandemien.

Norske vekstforetak

• Det var en økning i antall vekstforetak i Norge frem til finanskrisen, og deretter en nedgang de første årene etter denne krisen. Antallet vekstforetak økte igjen frem mot den siste oljekrisen for deretter igjen å falle i 2015 og 2016.
• Antallet foretak med mer enn 10 ansatte øker i periodenetter finanskrisen, mens antallet vekstforetak minker i samme periode. Det betyr en lavere andel vekstforetak som andel av foretak.
• Det finnes vekstforetak innen alle næringer. Flest vekstforetak finnes innen hovednæringer som bergverksdrift og utvinning, jordbruk, skogbruk og fiske, forretningsmessig tjenesteyting (N) og informasjon og kommunikasjon.

Innovasjon i offentlig sektor

• Sammenligner man Norge, Nederland og Sverige er det relativ lite variasjon i andelen av arbeidsplassene i offentlig sektor som rapporter at de arbeider med innovasjon.
• Norge har den høyeste andelen enheter som rapporterer at de jobber med innovasjon, med 91 prosent av arbeidsplassene, mens Nederland har en andel på 86 prosent og Sverige en andel på 64 prosent.
• Ser vi på de ulike typer innovasjoner utgjør innovasjon innen prosesser den største gruppen både i Norge og Nederland.
• Statlig sektor i Nederland vurderer i høyere grad egen innovasjon til å være helt ny (35 prosent), som er mer enn for statlig sektor i Norge (17 prosent).
• Stort sett halvparten i Norge og Nederland svarer at egen innovasjon er inspirert av andres løsning, men vesentlig tilpasset. 29 prosent av de innovative enhetene i Norge svarer at egen innovasjon i stor grad er en kopi av andres løsninger, mens det tilsvarende tallet for Nederland er 21 prosent.  
• Resultatene antyder at statlig enheter i Norge er mere positive til hvilke resultater som ble oppnådd sammenlignet med statlige enheter i Nederland.
• Mens 77 prosent i Norge peker på at innovasjonen førte til forbedret kvalitet er den samme andelen for Nederland 60 prosent. 66 prosent i Norge peker på økt medarbeidertilfredshet, mens andelen for Nederland er 40 prosent. 60 prosent i Norge peker på bedre brukerinnsikt og -innflytelse, mens tilsvarende andeler er 24 prosent for Nederland.

Internasjonale sammenligninger av innovasjon

• Norge har steget fra nummer elleve til nummer seks på årets rangering i av innovative land i European Innovation Scoreboard.
• Det er et tydelig geografisk skille mellom de mest og minst innovative landene i Europa, der de mest innovative er konsentrert i nord og vest, og de minst innovative i sør og øst.
• Norge har hatt særlig stor fremgang innen tre indikatorer. Sammenlignet med fjoråret scorer Norge betydelig høyere når det gjelder tilgang til risikokapital, vitenskapelig sampublisering mellom offentlige og private aktører og internasjonale sampubliseringer.