Indikatorrapporten

Hovedpunkter fra kapittel 1-7

I dette delkapitlet presenterer vi hovedfunn fra de øvrige kapitlene.

Kapittel 1 Nasjonal FoU

Samlet FoU-innsats

  • Etter lansering av Indikatorrapporten 2021 ble foreløpige FoU-tall for 2020 lagt frem. Disse viser at Norge brukte 78,4 milliarder kroner på FoU i 2020. I faste priser tilsvarer dette nullvekst. Utviklingen gjenspeiler nedgang i andre driftsutgifter i koronaåret, mens det samtidig er en samlet vekst på 1 800 FoU-årsverk fra 2019 til 2020. Ny FoU-andel av BNP er beregnet å utgjøre 2,30 prosent, mye som følge av nedgang i BNP.
  • I 2019 ble det i Norge brukt nær 77 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU). Justert for lønns- og prisstigning tilsvarer dette en vekst på drøyt 2 prosent fra 2018, samme realvekst som fra 2017.
  • Næringslivets andel økte mest, med en realvekst i FoU-utgiftene på nærmere 5 prosent, etterfulgt av universitets- og høgskolesektoren med en vekst på 1 prosent, mens instituttsektoren hadde en liten realnedgang på nærmere 2 prosent.
  • Norges FoU-andel av BNP utgjorde 2,15 prosent i 2019 og har ligget på over 2 prosent siden 2016.
  • I 2019 finansierte offentlige kilder FoU-aktivitet for nær 36 milliarder kroner, tilsvarende 47 prosent av total FoU i Norge. Næringslivet er den nest største finansieringskilden og bidrar med 31 milliarder kroner.
  • Utenlandske kilder bidrar med over 6 milliarder kroner til norsk FoU, og andre nasjonale kilder finansierer totalt 3,6 milliarder kroner.
  • Fra 2017 til 2019 var det finansieringen fra EU som prosentvis økte mest, med en realvekst på 11 prosent. Finansieringen fra næringslivet økte med drøyt 3 prosent og offentlig finansiering med 2,5 prosent. Andre kilder og total utenlandsfinansiering hadde begge en liten realnedgang i FoU-utgiftene.
  • Det er fortsatt en klar arbeidsdeling i FoU-systemet, der universitets- og høgskolesektoren står for mesteparten av grunnforskningen, instituttsektoren har mest anvendt forskning, mens næringslivet står for brorparten av utviklingsarbeidet.
  • Helse og omsorg, energi og miljø er de største tematiske FoU-områdene.

Næringslivet er den største FoU-utførende sektoren i Norge

  • Næringslivet sto for 46 prosent av total FoU i Norge i 2019. Foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for 35,4 milliarder kroner i 2019. Dette er en realvekst på nesten 5 prosent fra 2018.
  • Annethvert år kartlegges foretak med 5–9 sysselsatte, og disse utførte FoU for nesten 3,2 milliarder kroner i 2019.
  • Tjenesteytende næringer utførte FoU for nesten 19,7 milliarder kroner i 2019, tilsvarende 56 prosent av FoU-utgiftene i næringslivet. Til sammenligning utførte industriforetakene FoU for litt under 11,5 milliarder kroner.
  • Store foretak bidro mest til næringslivets FoU-vekst fra 2018 til 2019 med en økning på 1,1 milliarder kroner, eller 11 prosent i løpende priser. Den tilsvarende veksten for de aller minste foretakene med 5–9 sysselsatte var på 15 prosent.
  • IKT-tjenester økte sine FoU-utgifter med 1,2 milliarder kroner fra 2018 til 2019, og sto dermed for 46 prosent av den samlede veksten i næringslivet (foretak med minst 10 sysselsatte).
  • Universitets- og høgskolesektoren utførte FoU for 26,3 milliarder kroner i 2019, tilsvarende litt over en tredjedel av FoU-aktiviteten i Norge.
  • Universitetene sto for nesten 90 prosent av FoU-aktiviteten, den høye andelen skyldes flere strukturendringer de senere årene.
  • 90 prosent av FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren er finansiert av offentlige kilder, mens andre nasjonale kilder og finansiering fra utlandet bidrar med om lag 4 prosent hver, og næringslivet bidrar med 2 prosent.
  • Medisin og helsefag er det største fagområdet i universitets- og høgskolesektoren, med over en tredjedel av sektorens driftsutgifter til FoU, deretter følger samfunnsvitenskap og matematikk og naturvitenskap.
  • Instituttsektoren er den minste av de tre forskningsutførende sektorene som det norske forskningssystemet normalt deles inn etter. I 2019 ble det utført FoU for 15,1 milliarder kroner, noe som gir en realnedgang på om lag halvannen prosent. Nedgangen skyldes lavere kapitalutgifter.
  • FoU-undersøkelsen for instituttsektoren omfattet i 2019 om lag 85 institusjoner, der nær halvparten vanligvis omtales som forskningsinstitutter.
  • Over tid har instituttsektorens finansiering fra næringslivet gått ned og utgjør i dag 17 prosent av sektorens FoU-utgifter. Samtidig har den offentlige finansieringen direkte fra departementer og underliggende etater hatt tilsvarende vekst. Utenlandske kilder finansierte 9 prosent i 2019.
  • De teknisk-industrielle instituttene hadde FoU-utgifter for 4,5 milliarder kroner i 2019, og skiller seg ut som den klart største instituttgruppen.
  • FoU ved helseforetakene (spesialisthelsetjenesten) utgjorde 4,8 milliarder kroner i 2019.
  • I FoU-statistikken regnes FoU ved universitetssykehusene som del av universitets- og høgskolesektoren og sto for mer enn tre fjerdedeler av FoU-aktiviteten i helseforetakene, mens øvrige helseforetak som regnes til instituttsektoren, sto for resten.

Regional konsentrasjon av norsk FoU-aktivitet

  • Hovedstadsregionen sto for om lag 42 prosent av total FoU på 77,4 milliarder kroner i 2019.
  • Hovedstadsregionen sto også for de høyeste FoU-utgiftene målt per innbygger med nær 25 000 kroner, Midt-Norge brukte om lag 20 000 kroner per innbygger og Vestlandet 13 000 kroner. Aller minst ble brukt i Innlandet med under 5 000 kroner per innbygger.
  • I Oslofjordregionen var det næringslivet (først og fremst industribedriftene) som dominerte FoU-aktiviteten, med hele 80 prosent av regionens samlede FoU-utgifter, som utgjorde om lag 7,5 milliarder kroner i 2019.
  • Tilstedeværelsen av universiteter, høgskoler, institutter, FoU-intensivt næringsliv og universitetssykehus og andre helseforetak har betydning for forskjellen i flere indikatorer for FoU i fylkene. Fylkesvis er utføres det mest FoU i Oslo, deretter Trøndelag og Viken (2020-inndeling).

Kapittel 2 Internasjonal FoU

Utviklingen i internasjonal FoU

  • «FoU-stormaktene» USA, Kina, Japan, Tyskland og Sør-Korea sto til sammen for 65 prosent av verdens FoU-utgifter i 2018. De siste årene har imidlertid veksten i lavinntektsland vært nesten like høy som i høyinntektsland.
  • 40 prosent av FoU-ressursene er i asiatiske land, 28 prosent i Nord-Amerika og 25 prosent i Europa.
  • Sammenlignet med barometerlandene Danmark, Finland, Nederland, Sveits, Sverige og Østerrike, har Norge lavere FoU-utgifter totalt. Norge er blant landene med flest forskerårsverk per innbygger.

FoU-bevilgninger internasjonalt

  • FoU-bevilgningene i Norge utgjorde i 2020 1,15 prosent av BNP. Det er over Norges nasjonale målsetting om 1 prosent og det høyeste nivået i hele OECD-området.
  • Tallene for FoU-bevilgninger i 2020 må ses i lys av koronapandemien. I hele OECD-området falt BNP med nærmere 5 prosent i 2020, mens i Norge falt den med mindre 1 prosent.
  • På den andre siden kan koronapandemien ha generert økte FoU-bevilgninger som følge av «krisepakker» og motkonjunkturtiltak. Av de 26 landene som har rapportert FoU-bevilgninger for 2020, ser vi at godt over halvparten hadde en sterkere vekst i 2020 sammenlignet med 2019.
  • Finanskrisen i mange land møtt med ekstraordinære FoU-bevilgninger i perioden 2008–2010, for deretter å flate ut og gå ned. Norge har derimot kunnet opprettholde og øke bevilgningene ytterligere i årene etterpå.
  • Mange land har introdusert ordninger med skattefradrag for næringslivets FoU-investeringer. Dette utgjør en indirekte form for offentlig støtte som ikke fanges opp i de årlige budsjettene. I flere land kan det se ut til at effekten av skattefradragene har kommet istedenfor vekst gjennom ordinære direkte bevilgninger.

Regional fordeling av FoU i Europa

  • Trøndelag er den fjerde mest FoU-intensive regionen i Europa målt i FoU-utgifter i forhold til regionens verdiskaping (BNP), med 4,8 prosent.
  • EUs Regional Innovation Scoreboard (RIS) for 2021 viser at innovasjonsaktiviteten har økt for 225 regioner siden 2014. De mest innovative regionene ligger hovedsakelig i Sentral-Europa, Storbritannia og Norden.

FoU-D på energi

  • Landene i det internasjonale energibyrået IEA investerte i FoU-D på energifeltet for til sammen over 18 milliarder euro i 2020. FoU-D-utgiftene økte innenfor alle teknologiområdene, med unntak av kjernekraft.
  • Det siste tiåret har bevilgningene til FoU-D på både fornybar energi og energieffektivitet holdt seg høyere enn før 2009.
  • De siste fem årene har Norges offentlige FoU-D-utgifter ligget på i gjennomsnitt 350 millioner euro (faste 2015-priser). Det er klart mest av barometerlandene.
  • Andelen av FoU-D-utgiftene som går til energieffektivitet har økt merkbart de siste 30 årene for barometerlandene samlet.

Kapittel 3 Menneskelige ressurser

FoU-årsverk og FoU-personale

  • I 2019 deltok nærmere 90 000 personer i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge, de utførte til sammen 48 700 FoU-årsverk. 22 200 FoU-årsverk ble utført i næringslivet, 14 100 ved universiteter og høgskoler, instituttsektoren hadde 8 800 FoU-årsverk, og helseforetakene hadde (som i FoU-statistikken inngår i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren) 3 700 FoU-årsverk.
  • Av de 90 000 personene som deltok i FoU, var i overkant av to tredjedeler forskere/faglig personale, og en tredjedel var teknisk/administrativt personale. Forskere/faglig personale i Norge brukte i gjennomsnitt 58 prosent av arbeidstiden til FoU i 2019, mens for teknisk/administrativt personale var andelen 45 prosent.
  • Nær 3/4 av FoU-årsverkene ble utført av forskere/faglig personale, resten av teknisk/administrativt støttepersonale. Fordelingen har vært stabil gjennom flere år, men varierer mellom sektorene: Ved universitetene og høgskolene utførte forskerne og det faglige personalet 87 prosent av FoU-årsverkene, tilsvarende gjaldt 72 prosent i instituttsektoren, 69 prosent i næringslivet og 56 prosent ved helseforetakene.
  • Det er forskere i instituttsektoren som bruker den høyeste andelen av tiden sin på FoU, etterfulgt av næringslivet og universitets- og høgskolesektoren, der personalet bruker mye av sin tid til undervisning.
  • Totalt hadde 36 prosent av forskerne/det faglige personalet en doktorgrad i 2019. I instituttsektoren hadde 58 prosent av forskerpersonalet doktorgrad, mot 48 prosent ved universiteter og høgskoler og 54 prosent ved helseforetakene. I næringslivet var andelen forskere med doktorgrad 10 prosent.

Mangfold blant forskerne

  • Totalt deltok 37 900 mannlige forskere og 23 800 kvinnelige forskere i FoU i Norge i 2019. Kjønnsbalansen varierer mellom sektorene. I næringslivet var kvinneandelen knapt 23 prosent, i instituttsektoren var den 45 prosent, den var 50 prosent ved universitetene og høgskolene og 53 prosent ved helseforetakene.
  • Fra 1989 til 2019 er antall kvinnelige forskere/faglig personale i Norge nær sjudoblet, mens antall menn er doblet. I samme periode har kvinneandelen økt fra 18 til 39 prosent.
  • I universitets- og høgskolesektoren finner vi høyest andel kvinner i lektorstilling og lavest andel i professorstilling. Dette er gjennomgående for hele perioden 1989–2019. Kvinneandelen har økt raskere for lektorer og førsteamanuenser enn for professorer.
  • Det er til dels store forskjeller i kvinneandelen innenfor de ulike stillingene og fagområdene, blant annet mellom stillingsandeler i figur 3.2e som viser utviklingen fra 1989 til 2019.
  • Kvinneandelen for stipendiater passerte 40 prosent, allerede i 1995, og kvinnene har vært i flertall siden 2007. I 2019 var 56 prosent av stipendiatene kvinner.
  • I 2019 deltok 38 900 personer i FoU i norsk næringsliv. Dette er 2 000 flere enn året før. 8 000 av disse var kvinner; dette var en liten nedgang fra året før og utgjør totalt 21 prosent kvinner. Kjønnsbalansen er noe bedre i store foretak. Høyest kvinneandel hadde farmasøytisk industri med 58 prosent.
  • Mangfoldstatistikken (NIFU og SSB) viser at 29 prosent av forskerne og det faglige personalet ved læresteder, helseforetak og i instituttsektoren var innvandrere eller etterkommere av innvandrere i 2018. Dette er en betydelig vekst fra 2007, da andelen var 18 prosent.
  • Blant postdoktorene utgjorde innvandrere og etterkommere av innvandrere 60 prosent i 2018.
  • Det er flest internasjonalt mobile forskere fra Tyskland, Sverige og Kina.
  • Samfunnsvitenskap og medisin og helsefag hadde lavest andel innvandrere og etterkommere av innvandrere i 2018, mens matematikk og naturvitenskap og teknologi hadde høyest andel.
  • Samtidig har fagområder med lav andel kvinner, som matematikk og naturvitenskap og teknologi, et høyere innslag av forskere med innvandrerbakgrunn blant kvinnene enn blant mennene. Det er ved breddeuniversitetene innslaget av innvandrere er høyest.

Utdanning

  • Økningen i søkning til høyere utdanning fortsetter på grunn av stor økning i aldersgruppen over 30 år. Særlig har det vært stor økning i søkningen til juss, hvor det er størst konkurranse om studieplassene.
  • I 2020 var det totalt 292 900 studenter i Norge, noe som er en økning på drøyt 11 000 studenter sammenlignet med året før. Ved inngangen til 2000-tallet var studenttallet i Norge rett i underkant av 200 000 og del av en stigende trend som har pågått siden slutten av 1980-tallet.
  • Som følge av strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren går i dag kun én av fem studenter på en høgskole, mens for 20 år siden studerte tre av fem ved en høgskole. NTNU har som følge av flere sammenslåinger flest studenter; i overkant av 40 000.
  • Uavhengig av institusjonsstruktur har det i årene 1970–2020 blitt uteksaminert stadig flere høyere grader ved norske høyere læresteder. Totalt antall høyere grads kandidater økte i perioden fra ca. 2 600 i 1970 til ca. 17 000 i 2020. Naturvitenskap og teknologi har i mange år hatt flest kandidater.
  • Den internasjonale studentmobiliteten økte betydelig på 2000-tallet, men korona-pandemien har medført en tilbakegang i studentmobiliteten, selv om enkelte land (Storbritannia og Sverige) også har hatt vekst i søkningen.
  • Medisin og økonomisk-administrative utdanninger har lenge vært fagene med flest utenlandsstudenter.
  • OECD-landene brukte i gjennomsnitt 4,9 prosent av BNP på utdanning i 2018. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent i Norge samme år. OECD bruker fastlands-BNP for Norge.
  • I 2020 hadde 51 prosent av den norske befolkningen i alderen 25–34 år høyere utdanning; det gjaldt 60 prosent av kvinnene og 42 prosent av mennene.
  • Innenfor humaniora og kunstfag blir en høyere andel av doktorandene værende ved universiteter og høgskoler etter disputas enn hva tilfellet er for andre fagområder. Flest teknologer forlater akademia.
  • Stadig flere postdoktorer i Norge er rekruttert fra utlandet. I 2018 var over 70 prosent av postdoktorene innvandrere eller etterkommere av innvandrere.
  • Nær 80 prosent av doktorgradsstudentene har fullført utdanningen etter 10 år. Fullføringsgraden varierer etter fagområde.
  • Ved tusenårsskiftet var det mulig å avlegge doktorgrad ved 10 norske læresteder. Siden har stadig flere læresteder blitt akkreditert, og i 2020 hadde 22 institusjoner rett til å tildele doktorgrad.
  • I 2020 var det 1 634 personer som disputerte for doktorgrad. Dette er det høyeste antallet hittil. Siden 2012 har andelen kvinner blant doktorandene årlig ligget mellom 47 og 53 prosent. Andelen utenlandske doktorander utgjør nå rundt 40 prosent, mens den var vel 10 prosent ved inngangen til 2000-tallet.
  • Gjennomsnittsalderen til dem som disputerer i dag, har endret seg lite; de siste 20 årene har den ligget på i underkant av 38 år. De yngste finner vi innenfor MNT-fag (33 år), mens doktorander innenfor medisin og helsefag, humaniora og kunstfag samt samfunnsvitenskap alle var omkring 40 år.
  • Det er fortsatt stor innflytting av mastergradskandidater til Oslo, netto innflytting i perioden 2009–2019 var mer enn det dobbelte av antall kandidater som var hjemmehørende i fylket.
  • I 2020 var det om lag 2,7 millioner sysselsatte i Norge. Av disse hadde 43 prosent utdanning på universitets- og høgskolenivå. Andelen er særlig høy innenfor undervisning. I et flertall av næringene har kvinnene den høyeste andelen med høyere utdanning.

Kapittel 4 Bevilgninger og virkemidler

Nasjonale bevilgninger til FoU og innovasjon

  • Statsbudsjettanalysen anslår at det blir bevilget 40,8 milliarder kroner til FoU i 2021, 1,6 milliarder mer enn i 2020. Bevilgningen er beregnet å utgjøre 1,10 prosent av BNP.
  • Som en følge av koronapandemien ble det i løpet av 2020 gitt vesentlig større tilleggsbevilgninger til FoU enn tidligere.
  • Mer enn halvparten av bevilgningene kanaliseres gjennom Kunnskapsdepartementet.
  • Forskningsrådet håndterer betydelige deler av bevilgningene til FoU: 10,4 milliarder kroner i 2020. Det tilsvarer nesten null realvekst fra 2019.
  • Instituttsektoren mottar 43 prosent av bevilgningene fra Forskningsrådet. Universitets- og høgskolesektorens andel har gått noe ned og var på 33 prosent i 2020. 15 prosent går til næringslivet.
  • I 2020 ga Innovasjon Norge 5,9 milliarder kroner i lån og 6,6 milliarder kroner i tilskudd. Bevilgningene har holdt seg ganske stabile fra 2010 til 2019, men under koronakrisen i 2020 spilte Innovasjon Norge en aktiv rolle, med langt høyere bevilgninger.
  • Siva forvalter to nasjonale innovasjonsprogrammer: næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet. Tilskuddene til programmene har steget fram til 2015 og igjen i 2020. Næringshageprogrammet omfattet nærmere 2 205 bedrifter i 2020. Inkubatorprogrammet har vokst kraftig fra å omfatte under 500 bedrifter i 2012 til nesten 1 700 i 2020.
  • SkatteFUNN-ordningen har vokst i omfang, særlig etter 2012. I 2020 ble det gitt over 5 milliarder kroner i skattefradrag gjennom ordningen, og prosjekter knyttet til IKT fikk mest fradrag.

Regional fordeling av virkemidler

  • Oslo og Trøndelag mottar høyest andel av bevilgningene gjennom Norges forskningsråd, henholdsvis 28 og 27 prosent i 2020. Sammenlignet med 2018 har veksten i Nordland vært størst.
  • Sivas næringshageprogram og inkubasjonsprogram kanaliserer samlet mest støtte til Vestland, Troms og Finnmark og Trøndelag.
  • Det er flest bedrifter i Oslo som benytter seg av SkatteFUNN-ordningen, og disse fikk til sammen over dobbelt så mye fradrag som bedriftene i fylke nummer to; Viken.

Næringsrettede virkemidler etter mottaker

  • SkatteFUNN var i 2020 den viktigste finansieringsformen for næringslivets FoU, med omtrent 5,2 milliarder kroner og nesten 4 500 mottakere. Tilskudd via Innovasjon Norge har økt mye fra 2019 til 2020; dette skyldes at Innovasjon Norge formidlet store koronarelaterte krisepakker i 2020.
  • Mikroforetak (0–4 ansatte) er de største brukerne av støtte fra Innovasjon Norge og Siva. En ganske høy andel av støttemottakerne fra Forskningsrådet og EU er store foretak med over 150 ansatte.
  • Innovasjon Norge og Siva gir oftere støtte til nyetablerte foretak, mens Forskningsrådet, EU og SkatteFUNN i større grad gir støtte til foretak som er over 15 år.
  • De fleste nye støttemottakerne i 2020 er nyetablerte foretak. Dette gjelder både støtte fra Innovasjon Norge og Siva (som fra før hadde mange nyetablerte foretak blant sine kunder), men også støtte fra Forskningsrådet, EUs H2020 og SkatteFUNN.
  • Forskningsrådet, EU og SkatteFUNN har en høy andel støttemottakere i Oslo og Viken, mens Innovasjon Norge og Siva har mottakere spredt over hele Norge.

Effektmåling av innovasjonsvirkemidler

  • I en undersøkelse blant bedrifter som har mottatt støtte gjennom Forskningsrådets ordning innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N), svarte om lag 85 prosent av respondentene at de er svært fornøyde eller ganske fornøyde med de forskningsmessige resultatene av prosjekter som ble avsluttet i 2016 og i 2020.
  • Flere er fornøyde med forskningsmessige enn kommersielle resultater, og mindre bedrifter er noe mer fornøyd enn store bedrifter.

Norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling

  • Estimert kontingent for Norges deltakelse i Horisont 2020 er 16–18 milliarder kroner. Samlet antall søknader med norsk deltakelse nærmer seg 10 000, og så langt deltar de norske aktørene i 1 551 prosjekter.
  • Per april 2021 hadde norske aktører mottatt nærmere 2,5 prosent av midlene som er lyst ut gjennom Horisont 2020. Den norske ambisjonen var på 2 prosent. Norge deltar i mer enn 1 800 innstilte prosjekter og får gjennom disse tilgang på forskning og innovasjon med en total finansiering på rundt 100 milliarder kroner.
  • Norge har den tredje største prosentvise veksten i retur fra EUs 7. rammeprogram (FP7) til Horisont 2020: Kun Spania og Belgia har hatt større vekst.
  • Universitets- og høgskolesektoren (utenom universitetssykehusene) har økt sine midler med 87 prosent fra FP7 til Horisont 2020 og er nå den sektoren i Norge som har konkurrert seg til mest midler i Horisont 2020.
  • Forskningsinstituttene mottok 296 millioner euro i FP7 mot 390 millioner euro så langt i Horisont 2020. I Horisont 2020 er det søknader med deltakelse fra instituttene som har hatt den høyeste suksessraten.
  • Næringslivet har hatt størst økning i returen fra FP7 til Horisont 2020, med en fordobling av sin returandel. Økningen i midlene er på nær 269 millioner euro.
  • Helseforetakene har tredoblet sine midler fra FP7 til Horisont 2020, fra 11 millioner til 33 millioner euro.
  • Offentlige virksomheter har kommet sterkere på banen i Horisont 2020. Denne gruppen har hentet inn 42 millioner euro.
  • Norske aktører har suksess innenfor nasjonale satsingsområder. Innenfor Klima og miljø har Norge oppnådd en returandel på 4,9 prosent, og innenfor Energi er den 4,0 prosent. Returandelen har også økt kraftig innenfor mat og bioøkonomi i Horisont 2020 og ligger på 4,4 prosent av de utlyste midlene.

Kapittel 5 Immaterielle rettigheter

IPR-søknader i Norge

  • Det ble levert færre patentsøknader i Norge i 2020. Tallet på patentsøknader har vært fallende siden det toppet seg i 2017. Det er vanskelig å peke på koronapandemien som utslagsgivende for færre patentsøknader, siden det har vært en negativ trend siden 2017.
  • Tallet på varemerkesøknader falt i 2020 etter å ha vært på et stabilt nivå i perioden fra 2017 til 2019. Omvendt økte antall designsøknader til sitt høyeste nivå i perioden 2015–2020.

Kjennetegn på dem som får tildelt IPR-rettigheter i Norge

  • Antallet foretak som får tildelt IPR-rettigheter, øker år for år. Antallet har økt med 30 prosent de siste 10 årene og med 50 prosent de siste 20 årene. Det er særlig antall foretak innenfor kunnskapsintensiv tjenesteyting som øker. Dette er en stigning drevet av patent- og varemerkerettigheter.
  • Ulike næringer bruker IPR forskjellig. For IKT-næringen er varemerker viktige, mens patenter og design spiller en mindre viktig rolle. For industrien og kunnskapsintensiv tjenesteyting er patenter og varemerker viktig.
  • Det er høy korrelasjon mellom FoU-aktivitet og IPR. Tidligere forskning har pekt på sammenhengen mellom patenter og FoU-aktivitet. Våre tall indikerer en høy korrelasjon mellom FoU-aktivitet og andre typer IPR-rettigheter. Det kan tyde på at også andre rettighetstyper enn patenter brukes i innovasjonsprosesser.

Grønne patenter i de nordiske landene

  • OECD og EU-kommisjonen har utviklet kategoriseringer av patenter etter om de er knyttet til grønn teknologi eller ikke.
  • De nordiske land har noen typer teknologi som er særlig fremtredende. Finland har et høyt antall grønne patenter innen «Landbruk, skog og biomateriale» og «Gjenvinning», for Sverige gjelder det «Kjøretøy» og «Smart grid», for Norge «Vannkraft» samt «CO2-fangst» og for Danmark «Vindkraft».
  • Det er også felt der antallet patenter knyttet til grønn teknologi er mer jevnt fordelt på tvers av landene. Det gjelder for eksempel «Bevarelse og beskyttelse av kystsoner og vann» samt «Hydrogen og brenselsceller».
  • Det var en markant vekst i antallet patenter knyttet til grønne teknologier frem mot slutten av perioden tallene dekker, noe som kan indikere økt fart i grønn omstilling.

Kapittel 6 Vitenskapelig publisering

Kina publiserer aller mest

  • Kina passerte i 2019 USA som verdens største forskningsnasjon målt i antall publiserte vitenskapelige tidsskriftsartikler. Kina og flere andre asiatiske land har hatt en sterk vekst i publiseringsvolumet det siste tiåret.
  • Norske forskere bidro til nesten 23 000 artikler i 2020 og rangerer som verdens 33. største forskningsnasjon.
  • Norsk forskning oppnår høy vitenskapelig innflytelse målt etter siteringshyppighet. Med en siteringsindeks på 120 (2018–2019), rangerer Norge som nummer 10 av verdens 43 største nasjoner. Det vil si at de norske artiklene fra perioden ble sitert 20 prosent over verdensgjennomsnittet.
  • Årets rapport viser at det globalt er publisert om lag 120 000 artikler relatert til COVID-19. Norske forskere har bidratt til nesten 900 av dem.

De største universitetene publiserer mest

  • Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet publiserte mest i 2020. Av breddeuniversitetene var det Universitetet i Oslo som skåret høyest på den relative siteringsindeksen for artikler publisert i perioden 2016–2018.
  • Medisin og helsefag er det største fagområdet målt i publiseringsvolum og sto for 25 prosent av publiseringen i 2020. Humaniora er det minste fagområdet, og her er andelen 12 prosent.
  • Tall for 2020 viser at kvinner totalt utgjorde 45 prosent av de publiserende forskerne i Norge. I 36 av totalt 84 fagfelt er kvinnene i flertall.
  • En stadig større del av de norske vitenskapelige publikasjonene er åpent tilgjengelige. I 2020 gjaldt dette om lag tre av fire av publikasjonene publisert i tidsskrifter, mens andelen bare lå på vel en tredjedel i 2013.

Internasjonalt samarbeid øker

  • Norsk forskning involverer i økende grad internasjonalt samarbeid. Dette reflekteres gjennom at stadig flere av publikasjonene har medforfattere tilknyttet institusjoner i andre land. I 2020 gjaldt dette 55 prosent av publikasjonene, mens denne andelen var 40 prosent i 2011.
  • Det er imidlertid store forskjeller mellom fagområdene i omfanget av internasjonalt samarbeid målt gjennom medforfatterskap. Slikt samarbeid er mye mer utbredt i naturvitenskap, teknologi og medisin enn i samfunnsvitenskap og humaniora.
  • USA og Storbritannia er de landene Norge har mest omfattende forskningssamarbeid med. Gjennom veksten i internasjonalt samarbeid har Norges samarbeidsprofil blitt bredere, og det sampubliseres mye mer med land som det var mindre samarbeid med før.
  • Av de fire breddeuniversitetene var det Universitetet i Bergen som hadde høyest andel publikasjoner med internasjonalt samarbeid i 2020 (59 prosent).

Kapittel 7 Innovasjon

Innovasjon i norsk næringsliv

  • Samlet sett var det i perioden 2018–2020 små endringer i innovasjonsaktiviteten sammenlignet med tidligere år. Både andelen innovative foretak og innovasjonsinvesteringene var stabile.
  • De innovative foretakene klarte seg bedre gjennom koronapandemien enn de ikke-innovative foretakene. Dette gjaldt særlig for den store gruppen av foretak mellom 50 og 500 ansatte.
  • Foretakets omdømme og forventning til etterspørsel er de viktigste faktorer for utvikling av grønne innovasjoner. Derimot spiller avgifter og skatter, både nåværende og forventede, en liten rolle for utvikling av grønne innovasjoner blant norske foretak.

Innovasjon i offentlig sektor

  • Det skjedd en økning i innovasjon under koronapandemien i statlig sektor i Norge. Det var særlig innovasjoner i tjenester, prosesser og kommunikasjon som økte i statlig sektor under koronapandemien.
  • De viktigste drivere for innovasjon i offentlig sektor er kollegaer og nærmeste ledere. Dette gjelder både for statlig og kommunal sektor. Knapt 40 prosent av respondentene pekte på ledere på arbeidsplassen som viktig pådrivere for innovasjon, mens rundt 30 prosent pekte på kollegaer.
  • Forbedret kvalitet i offentlige tjenester var den vesentligste effekten av offentlig innovasjon. Det svarte mellom 60 og 70 prosent av respondentene. Men også økt effektivitet var en viktig effekt, noe mellom 40 og 50 prosent av respondentene påpekte.

Internasjonale sammenligninger av innovasjon

  • Norge skårer høyt på en rekke dimensjoner i internasjonale rangeringer av innovasjon. Det gjelder særlig for menneskelige ressurser, siden Norge har en høy andel innbyggere med høyere utdanning, men Norge skårer også høyt på dimensjonen livslang læring. Dessuten skårer Norge høyt på innovasjonssamarbeid blant små og mellomstore foretak.
  • Likevel ender Norge på en 11. plass i European Innovation Scoreboard. Det er en middels plassering i kategorien «Strong innovators», over land som Frankrike og Italia, men etter land som Nederland og Tyskland. På topp i kategorien «Innovation Leaders», ligger Sveits.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. oktober 2022, 04.22 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.