Indikatorrapporten

Grønn omstilling

FoU-innsatsen innenfor temaområdene energi, miljø og klima er indikatorer for både retningen og takten i omstillingen til et utslippsfritt samfunn, eller grønn omstilling. I dette delkapitlet sammenstiller vi data om norsk FoU innenfor utvalgte temaområder (les mer i kapittel 1.1 og i NIFU-rapporten Ressursinnsatsen til FoU innenfor tema- og teknologiområder i 2019) og internasjonale tall om energiforskning, såkalt FoU-D, fra det internasjonale energibyrået IEA (les mer i kapittel 2.4).

Mer forskning på klima, mindre på petroleum

Figur 8.9 viser driftsutgiftene til FoU innenfor de tre temaområdene energi, miljø og klima, fordelt på underområder. Dersom vi sammenligner de tre årene 2015, 2017 og 2019, ser vi at det både har skjedd en forskyvning mellom de tre temaområdene og en dreining mellom underområdene innenfor hvert tema. FoU på energi utgjorde i 2019 nærmere 11 milliarder kroner. Det tilsvarer 13 prosent av de totale driftsutgiftene til FoU i Norge og er dermed det nest største av temaområdene fra langtidsplanen som er kartlagt, etter helse og omsorg (se også NIFU-rapporten Ressursinnsatsen til FoU innenfor tema- og teknologiområder i 2019). Dersom vi justerer for prisveksten, gikk den samlede energiforskningen ned med 3 prosent fra 2015 til 2019. I samme periode økte klimaforskningen med 30 prosent, og miljøforskningen med 17 prosent. Veksten i de samlede driftsutgiftene til FoU var samtidig på 28 prosent, altså er det kun klima som har økt mer enn dette.

Samtidig ser vi at den tematiske profilen på energiforskningen har endret seg. Petroleumsforskning utgjorde nesten halvparten av FoU-innsatsen innenfor energi, 48 prosent, i 2019. Men der den petroleumsrelaterte FoU-en har gått ned med nesten 25 prosent i realpriser fra 2015 til 2019, har forskning på energieffektivisering og -omlegging gått opp med 63 prosent i den samme perioden. FoU innenfor fornybar energi har også økt: 13 prosent i realpriser fra 2015 til 2019.

Figur 8.9 Driftsutgifter til FoU innenfor energi, miljø og klima¹ etter sektor. 2015, 2017 og 2019.

1 Hovedområdene (energi, miljø og klima) kan overlappe, mens underområdene skal summere til 100 %.
2 Foretak med 5 eller flere sysselsatte.
Kilde: FoU-statistikk, SSB og NIFU

Internasjonal satsing på energieffektivitet

Den økningen i FoU innenfor energieffektivisering vi har sett i Norge, finner vi igjen internasjonalt. Offentlige bevilgninger til FoU-D innenfor energi (se forklaring i kapittel 2.4) har over tid dreid fra en klar dominans av FoU-D på kjernekraft, til at teknologieffektivitet er det største området. Det har det vært siden 2017. I tillegg har andre teknologiområder, som tverrgående forskning og fornybar energi, økt sin andel av midlene. I 2020 bevilget IEA-landene til sammen over 18 milliarder euro til FoU-D på energi, noe som er 4 prosent mer enn året før (realvekst). Figur 8.10 viser utviklingen i offentlige FoU-D-utgifter de siste 20 årene, fordelt på teknologiområde.

Figur 8.10 Offentlige FoU-D-utgifter til energi i IEA-landene etter teknologi. 2000–2020. Faste 2020-priser.

Kilde: IEA 2021

Barometerlandene har ulike teknologiprofiler

De siste fem årene har Norges offentlige FoU-D-utgifter ligget på i gjennomsnitt 350 millioner euro (faste 2015-priser). Det er betydelig mer enn de andre Barometerlandene, som er Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Østerrike. Mens Norge historisk har bevilget mest til FoU-D på fossile energikilder, har energieffektivitet nå seilt opp som det største området. Dette gjelder også for Finland, Østerrike og Sverige. Nederland og Danmark har på sin side mest FoU-D på fornybar energi.

Forskning og innovasjon viktig for grønn omstilling

I mai 2021 lanserte IEA en rapport, eller et veikart, som beskriver den storstilte omleggingen fra fossil til fornybar energi som kreves for å nå Paris-avtalens mål om maksimalt 1,5 graders temperaturøkning. En viktig brikke i dette er FoU-D og nye innovasjoner innenfor ren energi, og IEA mener at halvparten av de reduserte utslippene frem mot 2050 vil bygge på teknologi som enda ikke er utviklet. IEA løfter frem avanserte batterier, hydrogen og CO2-fangst og -lagring som områder med særlig stort innovasjonspotensiale.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. januar 2022, 00.41 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.