Indikatorrapporten

FoU-utgifter og økonomiske konjunkturer

Investeringer i FoU henger nært sammen med økonomisk utvikling. På den ene siden er FoU-investeringer en kostnad som må vurderes opp mot de samlede ressursene som er til rådighet. Det gjelder både for nasjoner og enkeltvirksomheter. På den annen side har en rekke studier vist at investeringer i FoU kan bidra til vekst og framskritt på sikt. Et sentralt spørsmål er derfor om FoU-investeringene følger de økonomiske trendene eller om de tvert imot avviker, slik at investeringene øker når økonomien er i nedgang. Se også fokusartikkelen om sykliske trender i FoU og BNP.

Et sentralt poeng er at næringslivet og offentlige myndigheter har ulike roller og motiver for å investere i FoU. Dette gir seg utslag i investeringene over tid. Figuren nedenfor går nærmere inn på BNP-utviklingen i ulike land og sammenligner den med FoU-utgifter finansiert av henholdsvis offentlige kilder og næringslivet.

Figur 2.4a BNP og FoU-utgifter finansiert av næringslivet og offentlige kilder etter utvalgte land. 1998–2018. Faste 2015-priser.

Enkelte land mangler tall for mellomliggende statistikkår. I disse tilfellene er det brukt stipulerte mellomverdier.

Kilde: NIFU, basert på OECD-MSTI 2020-1/National Accounts Database

På et makronivå ser vi at FoU-utgiftene i OECD-landene følger et ganske klart mønster: Når de økonomiske pilene peker nedover, går gjerne foretakssektorens FoU-utgifter ned, mens den offentlige FoU-finansieringen ofte øker mest i nedgangstider. Offentlig finansiering virker med andre ord «motsyklisk» og bidrar til å kompensere for nedgang i foretakenes egne investeringer. Utviklingen rundt finanskrisen i årene rundt 2008–2009 illustrerer dette klarest. I denne perioden var det mange land som satte inn kraftige offentlige tiltak i form av såkalte «krisepakker», hvorav flere var innrettet mot FoU og innovasjon. Deretter opplevde flere land et behov for å stramme inn på offentlige budsjetter, noe som ga seg uttrykk i at krisepakkene ble avviklet og bevilgningene redusert.

Men også på dette området er det store forskjeller mellom enkeltland. Tallene for Norge viser for eksempel at den offentlige finansieringen ble opprettholdt også i årene etter den mest akutte fasen av finanskrisen. Et land som Finland har derimot opplevd nedgang både i offentlig finansiering og næringslivsfinansiert FoU i flere år etter finanskrisen (se tall for ulike land i figuren 2.4a). 

Sykliske trender i FoU-utgifter og BNP