Indikatorrapporten

FoU-utgifter etter sektor

Hvilke sektorer som utfører mest FoU-aktivitet, varierer altså mellom land. Som vist i figur 2.2a, står foretakssektoren for mer enn to tredjedeler av all FoU-aktivitet i OECD-landene samlet sett, mens de høyere utdanningsinstitusjonene (universitets- og høgskolesektoren) står for 17 prosent i 2018. For EU28 er bildet omtrent det samme. I Norge er foretakssektoren fortsatt den største, men står for kun halvparten av FoU-aktiviteten, mens universitets- og høgskolesektoren står for om lag en tredjedel.[1]

Figur 2.2a FoU-utgifter fordelt på utførende sektor. Andel av samlet FoU. OECD-området, EU28, barometerlandene og Norge. 2018.

imagexcrq9.png

Kilde: OECD MSTI 2020:1

Internasjonal sektorinndeling

Universitets- og høgskolesektoren øker sin andel

Selv om fordelingen mellom de utførende enhetene er relativt stabil over tid, har det vært en viss forskyvning mellom sektorene. Over tid har både foretakssektoren og UoH-sektoren i OECD-området økt sine andeler av samlet FoU. Offentlig sektors andel har gått nedover, selv om den økte noe fra 2017 til 2018. Forskyvningen over tid kommer blant annet av at en del frittstående institutter og forskningssentre har blitt omgjort til private foretak eller innlemmet i læresteder eller universitetssykehus. Det er også en generell tendens til at mer av forskningen skjer i UoH-sektoren eller i næringslivet. Blant annet viser tall fra EUs rammeprogrammer at universiteter og høgskoler henter en stadig høyere andel av programmets midler. Vi har sett en lignende utvikling i Norge. Her har universitets- og høgskolesektorens andel økt fra en fjerdedel av Norges samlede FoU på midten av 1990-tallet til over en tredjedel i 2018 (se figur 1.1a i kapittel 1).

Foretakssektorens FoU finansieres i stor grad av næringslivet selv

Figur 2.1c viser hvor stor andel av ulike lands samlede FoU som utføres i foretakssektoren og universitets- og høgskolesektoren. Figuren viser også hvilke kilder som finansierer forskningen i de to sektorene. Foretakssektoren er som kjent den dominerende FoU-utførende sektoren i OECD-området totalt. I flere av de største og mest forskningsintensive forskningsnasjonene står foretakssektoren for godt over 70 prosent av all FoU. Det gjelder blant annet USA, Sør-Korea, Japan, Kina og Sverige.

Videre er det jevnt over næringslivet selv som finansierer FoU-aktiviteten i foretakssektoren. Østerrike, Irland, Tsjekkia og særlig Israel er eksempler på noen unntak der mye av foretakssektorens FoU er finansiert av utenlandske kilder. Dette kommer gjerne av at internasjonale konsern har FoU-intensive datterselskaper i disse landene. Russland og Ungarn har også en lavere andel FoU i foretakssektoren finansiert av næringslivet selv. Der finansierer offentlige kilder mye av sektorens FoU-aktivitet. Det samme gjelder til en viss grad i Norge. Likevel er det verdt å merke seg at foretakssektoren i Norge også omfatter næringslivsrettede forskningsinstitutter som henter mye av sin finansiering fra offentlige og andre kilder.

Figur 2.2b Andel FoU utført i foretaks- og universitets- og høgskolesektoren og andel finansiert av ulike kilder. Utvalgte land. 2018 eller sist tilgjengelige år.  

Kilde: OECD MSTI 2020:1

Offentlige kilder finansierer mest FoU i universitets- og høgskolesektoren

Universitets- og høgskolesektoren er typisk den nest største FoU-utførende sektoren i de fleste land. Det er likevel stor spredning mellom landene. Sektoren står for over 40 prosent av FoU-aktiviteten i Latvia, Chile, Portugal og Estland og under 10 prosent i Israel, Kina, Sør-Korea og Russland.

I de aller fleste land er det offentlige kilder som finansierer brorparten av FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren. Sammen med Luxemburg, Argentina og Australia befinner Norge seg blant landene som har størst grad av FoU-finansiering fra offentlige kilder i universitets- og høgskolesektoren. Sammenlignet med en del andre land har norske universiteter og høgskoler relativt lave inntekter fra næringslivet og fra studieavgifter, mens de har en tilsvarende høy andel finansiert gjennom basisbevilgninger fra staten. I en del øst-europeiske og baltiske land finansieres mye av FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren av utenlandske kilder, særlig EUs strukturfond og forskningsprogrammer.

[1] Merk at foretakssektoren i Norge omfatter både næringslivet og de næringsrettede forskningsinstituttene, mens kategorien «offentlig sektor» (government) omfatter FoU i offentlig forvaltning og offentlig rettede forskningsinstitutter.