Indikatorrapporten

FoU- og demonstrasjonsprosjekter på energi- og miljøfeltet

Tallene i delkapitlet viser hovedsakelig offentlige bevilgninger til FoU-D på energiområdet og er hentet fra det internasjonale energibyrået IEA (International Energy Agency). Til sammen står landene som rapporterer data til IEA, for over halvparten av verdens energiproduksjon og 75 prosent av energiforbruket, se nærmere i faktaboksen.

Hva er FoU-D og IEA?

Jevn vekst i bevilgninger til energiforskningen i 2020

IEA-landenes samlede investeringer i FoU-D på energifeltet er beregnet til over 18 milliarder euro i 2020. Justert for prisstigningen var det en vekst på om lag 4 prosent fra året før. FoU-D-utgiftene økte innenfor alle teknologiområdene, med unntak av kjernekraft. Hydrogen og brenselsceller og annen kraft- og lagringsteknologi pekte seg ut med den sterkeste prosentvise veksten (11 prosent), men er likevel det minste teknologiområdet med FoU-D for 730 millioner euro. Den største FoU-D-innsatsen foregår imidlertid innenfor energieffektivitet, som har vært det dominerende teknologiområdet de siste fem årene.

Figur 2.4a viser utviklingen i FoU-D-bevilgninger i IEA-landene samlet fra 2000 til 2020. Vi ser at forskning på kjernekraft har vært klart dominerende i første del av perioden. Med finanskrisen i 2009 brukte mange land FoU-D-bevilgninger for å stimulere andre deler av energibransjen, både fossile drivstoff, energieffektivitet og fornybare energikilder. Det siste tiåret har bevilgningene til FoU-D på både fornybar energi og energieffektivitet holdt seg høyere enn før 2009. Fra 2017 har det blitt bevilget mer til energieffektivitet enn til kjernekraft. IEA har data på FoU-D-bevilgninger tilbake til 1974, og årene fra 2017 er første gang kjernekraft ikke er det største teknologiområdet. Unntakene var i 2009 og 2013, da henholdsvis fossile drivstoff og fornybar energi mottok mest midler.

Figur 2.4a Offentlige FoU-D-utgifter til energi i IEA-landene etter teknologi. 2000–2020. Faste 2020-priser.

Kilde: IEA 2021

Norge størst på energiforskning av barometerlandene

Figur 2.4b viser at Norge investerer mest i FoU-D på energi av de såkalte barometerlandene, som er land det er naturlig at vi sammenligner oss med. Les mer om barometerlandene her. De siste fem årene har Norges offentlige FoU-D-utgifter ligget på i gjennomsnitt 350 millioner euro (faste 2015-priser), over tre ganger så mye som Danmark, som lå lavest i samme periode (111 millioner euro). Sammenlignet med 1990-tallet har offentlige FoU-D-utgifter til energi økt i alle landene, men både Danmark og Finland hadde høyere investeringer i perioden 2010–2014.

Mer forskning på energieffektivitet og fornybart

Figuren illustrerer også forskjellene i hvilke teknologier de ulike landene investerer i. Dersom vi ser på barometerlandene samlet, har andelen av FoU-D-utgiftene som går til energieffektivitet, økt merkbart de siste 30 årene (mørkegrønne felt). Dette har vært den største teknologigruppa i hele perioden, og utgjorde 30 prosent på 1990-tallet. De siste fem årene har andelen økt til 38 prosent. Dette er særlig knyttet til at Norges investeringer på dette feltet har vokst fra knapt 4 millioner euro i året på 2000-tallet, til gjennomsnittlig 112 millioner euro i 2015–2020. Dette er like mye som Finland. Finlands satsing på energieffektivitet var imidlertid enda høyere i den foregående femårsperioden, da FoU-D-utgiftene på dette feltet nådde 150 millioner euro i året. FoU-D på energieffektivitet er nå den største teknologien i både Finland, Østerrike, Sverige og Norge. I Nederland og Danmark er det derimot forskning på fornybar energi som er størst.

Den nest største teknologigruppa i barometerlandenes samlede FoU-D er fornybar energi (lysegrønne felt). I likhet med energieffektivitet har disse utgiftene også økt: fra gjennomsnittlig 100 millioner euro i året på 1990-tallet, til over 330 millioner euro i året i 2015–2020. Det tilsvarer 27 prosent av de totale FoU-D-utgiftene på energi i perioden. Av barometerlandene investerte Nederland mest i FoU-D på fornybar energi i denne perioden, etterfulgt av Norge. En stor del av Norges vekst i FoU-D på fornybar energi er Enova-bevilgningen til vindkraftanlegget Hywind Tampen, les mer om dette i kapittel 2.6 i Indikatorrapporten 2020.

Norge har de siste 30 årene vært det eneste av barometerlandene med nevneverdige investeringer i FoU-D på fossile drivstoff. På 2000-tallet utgjorde det over halvparten av landets samlede offentlige FoU-D-utgifter til energi. De siste årene har imidlertid både disse utgiftene og andelen av totalen sunket, og utgjorde under 30 prosent i perioden 2015–2020.

Figur 2.4b Offentlige FoU-D-utgifter til energi etter teknologi i barometerlandene. Årlig gjennomsnitt. 1990–20201. Faste 2020-priser.

1 For Østerrike, Finland og Nederland har vi ikke tall for 2020.

Kilde: IEA 2021

Mer fornybar elektrisitet under pandemien

Ifølge IEA har fornybare kilder for elektrisitet, særlig vind og sol, fått et kraftig oppsving under koronapandemien. Den fornybare elektriske kapasiteten økte med 45 prosent i 2020, og IEA forventer at den vil fortsette å øke i de kommende årene. Av verdens totale energiforbruk utgjør elektrisitet nå 20 prosent. Samtidig peker byrået på at etter hvert som økonomiene forsøker å ta seg opp igjen etter koronapandemien, øker forbruket av fossile energikilder som kull og olje. I rapporten World Energy Outlook lansert oktober 2021, ser dette året ut til å medføre historiens nest høyeste vekst i CO2-utslipp.

2 prosent av pandemimidlene har gått til ren energi

Som respons på koronapandemien har myndigheter rundt om i verden mobilisert enorme summer for å stimulere økonomiene: over 16 billioner (millioner millioner) dollar, ifølge det internasjonale pengefondet IMF. Mange land la opp til å prioritere ren energi i stimuleringspakkene. I 2020 startet IEA å overvåke hvor mye av disse midlene som faktisk har gått til investeringer i ren energi (IEA Sustainable Recovery Tracker), og per første kvartal i 2021 gjelder det 2 prosent av de bevilgede krisemidlene, tilsvarende 380 milliarder dollar. Til grunn for overvåkningen ligger analyser av over 800 nasjonale politikkdokumenter fra 50 land. For Norge dekker det blant annet nasjonal transportplan, Enova og bevilgninger til ulike forskningsplattformer og -sentre.

Investeringene i ren energi ligger an til å være mer enn 30 prosent over nivåene i de foregående årene, og ifølge IEA vil verdens CO2-utslipp i 2023 bli lavere som følge av de økonomiske redningspakkene knyttet til koronapandemien enn de ville vært uten. Likevel vil utslippene nå et rekordhøyt nivå i 2023, og være 3 500 millioner tonn over den kursen som ble staket ut i rapporten IEA (2021a): Net Zero by 2050: A Roadmap for the Global Energy Sector.

Forskning og innovasjon en nøkkel i IEAs nye veikart

Rapporten, eller veikartet, har vært mye omtalt siden den ble lansert i mai 2021, først og fremst fordi den fastslår at det ikke er behov for nye olje- og gassfelt eller kullgruver etter 2021. For å nå Paris-avtalens mål om maksimalt 1,5 graders temperaturøkning, må verden klare en storstilt omstilling fra fossile til fornybare energikilder. Byrået forventer at etterspørselen etter energi vil vris fra fossilt til fornybart raskere enn tidligere antatt. En viktig nøkkel for å klare omstillingen er imidlertid nye innovasjoner innenfor ren energi. IEA har beregnet at rundt halvparten av de reduserte utslippene i 2050 vil komme fra teknologi som enda ikke er ferdig utviklet. Dermed vil store investeringer til FoU-D og innovasjon innenfor ren energi være avgjørende. IEA løfter frem avanserte batterier, hydrogen og CO2-fangst og -lagring som områder med særlig stort innovasjonspotensiale.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. mai 2022, 05.54 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.