Indikatorrapporten

FoU- og demonstrasjonsprosjekter på energi- og miljøfeltet

Dette kapitlet presenterer tall for offentlige bevilgninger til forskning, utvikling og demonstrasjonsprosjekter (FoU-D) innenfor ulike typer energiforskning. Tallene baserer seg på data fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Vi viser også FoU-bevilgninger over statsbudsjettet rettet mot energi og miljø basert på data fra Eurostat. Kapitlet viser utviklingen over tid, og trekker særlig frem Norge og barometerlandene Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Østerrike. Landenes offentlige investeringer i energirelatert forskning er en indikator for omstillingstakten på energifeltet, og kan også belyse betydningen dette har for å nå klima- og bærekraftsmål. Energi står ifølge IEA for to tredjedeler av de totale utslippene av drivhusgasser i verden. Å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle er samtidig et av FNs 17 bærekraftsmål. Les mer om bærekraftsmålene i kapittel 8.

Offentlige bevilgninger til FoU-D innenfor energifeltet

Hva er FoU-D og IEA?

Mer FoU-D i 2019: kjernekraft og fossil energi sakker akterut

Forskning på ulike energiteknologier kan brukes som en indikator for omstillingen på energifeltet, både over tid og i ulike land. Ifølge IEA bevilget medlemslandene til sammen 17 milliarder euro til energirelatert FoU-D i 2019. Justert for inflasjon tilsvarte det en vekst på 5 prosent fra året før. Dette var tredje året på rad med vekst, men veksten var lavere enn året før (9 prosent). Bevilgningene var også lavere enn toppunktet på nærmere 20 milliarder euro i 2009 (faste 2019-priser), da offentlige budsjetter vokste kraftig i kjølvannet av finanskrisen. Det var også en tydelig topp rundt 1980, da de totale investeringene også passerte 19 milliarder euro.

De tre teknologigruppene annen tverrgående teknologi og forskning[1], energieffektivitet og kjernekraft utgjorde til sammen to tredjedeler av de samlede ressursene til FoU-D i 2019. Men der FoU-D-investeringene i kjernekraft har falt over tid, har de to øvrige gruppene vokst kraftig det siste tiåret. FoU-D-bevilgningene til fossil energi har hatt en svak nedgang de siste årene, og er vesentlig lavere enn toppen i 2009. FoU-D til fornybar energi opplevde også et kraftig hopp i 2009, og har siden holdt seg på et høyere nivå enn i perioden før. Kartet under viser fordelingen av FoU-D-bevilgningene mellom ulike teknologier og land samt utviklingen over tid.

Figur 2.6a Bevilgninger til FoU-D i IEA-landene etter type energiteknologi. 1974–2019¹. Mill. Euro, faste 2019-priser.

¹ 2019-tall kun tilgjengelig for utvalgte land.

Kilde: IEA 2020

Danmark og Finland har redusert sine FoU-utgifter til energi

Av barometerlandene (les mer om barometerlandene her) skiller Norge seg ut med å investere klart mest i energiforskning. Som figur 2.6b viser, økte Norges FoU-D-utgifter kraftig i perioden 2010–2014. Veksten var først og fremst innenfor fossil energi, og særlig CO2-fangst og -lagring. Fra 2013 har disse imidlertid gått ned, mens FoU-D-utgiftene til både fornybar energi og energieffektivitet har fortsatt å øke, særlig i den siste femårsperioden. Utviklingen har gått andre veien i Danmark og Finland mellom 2015 og 2018. Da reduserte disse landene sine gjennomsnittlige FoU-D-utgifter med henholdsvis 38 og 25 prosent sammenlignet med den foregående femårsperioden (2010–2014). Dette skjedde riktignok etter flere år med sterk vekst etter 2009, hovedsakelig innenfor fornybar energi i Danmark og energieffektivitet i Finland.

De gjennomsnittlige FoU-D-utgiftene i Nederland har også gått ned de siste årene sammenlignet med 2010–2014, men dette henger delvis sammen med spesielt store bevilgninger til fornybar energi i 2010, som dro opp det årlige gjennomsnittet. Sverige økte sine FoU-D-utgifter i første halvdel av 2010-tallet, særlig innenfor fornybar energi og energieffektivitet. Mens landets FoU-D innenfor fornybar energi har falt igjen de siste årene, har forskningen på energieffektivitet og andre energiformer fortsatt å øke. Østerrike kan også vise til et kraftig hopp i FoU-D på energi etter 2010, først og fremst på grunn av store bevilgninger til forskning på energieffektivitet.

Figur 2.6b Offentlige FoU-D-utgifter til energi i barometerlandene, etter teknologi. Årlig gjennomsnitt. 1990–2019.1 Faste 2019-priser.

image1z8tj.png

1 For Danmark, Finland, Nederland og Østerrike: 1990–2018.

Kilde: IEA

Kraftig satsing på vindkraft i Norge

Norges offentlige FoU-D-utgifter har mer enn doblet seg bare fra 2018 til 2019, til nesten 600 millioner euro. Den kraftige veksten kom etter flere år med nedgang eller liten endring målt i faste priser. Fornybar energi sto for nesten halvparten av FoU-D-utgiftene i 2019, i hovedsak på grunn av Enovas bevilgning til havvindparken Hywind Tampen i regi av Equinor. Bevilgningen på 2,3 milliarder kroner er den største i Enovas historie. Hywind Tampen skal produsere fornybar energi til bruk ved oljefelt.

Tallene fra IEA presentert over, tegner et overordnet bilde av at offentlige bevilgninger til energiforskning har økt de siste tiårene, riktignok med en del svingninger mellom perioder og land. I tillegg går en større del av bevilgningene til «grønne» teknologier som fornybar energi og energieffektivitet, på bekostning av fossile energikilder. Dersom vi inkluderer CO2-håndtering i samlepotten av grønne teknologier, er bildet enda tydeligere. Vridningen mot grønnere energi i forskningsbudsjettene ser likevel ikke ut til å følges av mer forskning direkte på miljø.

FoU-bevilgninger til energi og miljø

Tall fra Eurostat på FoU-bevilgninger over statsbudsjettet viser at landene bevilger mer til energiforskning enn til miljøforskning, enten man ser det som andel av totale bevilgninger til FoU eller relativt til innbyggertallet.

Lavere FoU-bevilgninger til miljø

Bevilgninger til miljøforskning som andel av totale FoU-bevilgninger i EU totalt har gått gradvis ned fra 2,7 prosent i 2010 til 2,3 prosent i 2018. I flere land, og i EU samlet sett, har bevilgningene til miljørettet FoU dessuten gått ned i perioden. Blant barometerlandene gikk andelen ned i Danmark og Østerrike, mens den økte i Finland, Norge og Nederland – sistnevnte fra et svært lavt nivå i 2010 til 0,6 prosent av totale FoU-bevilgninger i 2018. I både Finland og Norge var andelen til miljø på 2,6 prosent i 2018. Andelen som går til energiforskning, har derimot økt i EU samlet sett i perioden: fra 3,9 til 4,6 prosent av de totale FoU-bevilgningene over statsbudsjettet. Utviklingen har vært sprikende blant barometerlandene. Mens Nederland og Østerrike har økt andelen til energi, har det gått andre veien for Danmark, Finland og Norge. Størst har nedgangen vært i Finland, som gikk fra 9,6 prosent til energiforskning i 2010 til 2,5 prosent i 2018. Danmark har redusert andelen av bevilgningene til energi fra 6,2 til 3 prosent og Norge fra 4,2 til 2,6 prosent. I Sverige har andelen til energi av totale FoU-bevilgninger holdt seg ganske stabil (4,4 prosent i 2018).

Dersom vi ser på bevilgninger til energiforskning relativt til innbyggertallet, er Norge blant landene med høyest bevilgninger i Europa; nærmere 18 euro per innbygger i 2018. Kun Frankrike og Tyskland har mer, hver med rundt 19 euro per innbygger. Av barometerlandene er det Nederland som er nærmest Norge med 17 euro per innbygger, se figur 2.6c. Gjennomsnittet i EU er 9,1 euro per innbygger. Når det gjelder bevilgninger over statsbudsjettet per innbygger til forskning på miljø, er Norge det eneste landet hvor disse bevilgningene er nesten like høye som til energi. I flere av barometerlandene har bevilgningene til miljøforskning relativt til innbyggertallet gått ned siden 2010. Gjennomsnittet for EU var marginalt lavere i 2018 enn i 2010: 4,7 mot 4,9 euro per innbygger. 

Figur 2.6c FoU-bevilgninger over statsbudsjettet¹ per innbygger til energi og miljø i barometerlandene og EU totalt. 2010 og 2018.

Figuren er interaktiv. Velg år. 

¹ Government Budget Allocations for research and development (GBARD).
Kilde: Eurostat

Pandemien fører til lavere energiforbruk i 2020

Som en følge av koronapandemien ble etterspørselen etter energi redusert med 3,8 prosent i årets fire første måneder. IEA har utarbeidet et scenario for 2020 der de forventer at verdens energiforbruk reduseres med 6 prosent, noe som vil være den største nedgangen noensinne. Videre forventer IEA at verdens CO2-utslipp vil falle med 8 prosent.

I tillegg til lavere energiforbruk totalt sett, synes pandemien å endre sammensetningen av energityper. Etterspørselen etter kull falt kraftig i starten av 2020, særlig i Kina, og oljeforbruket falt også. Derimot økte etterspørselen etter fornybare energikilder. God kapasitet og tilgjengelig fornybar energi har hjulpet på dette. Brå skifter i etterspørselen kan slik sett både støtte opp om og motvirke implementeringen av ny teknologi som offentlige bevilgninger finansierer. I Indikatorrapportens tabell B.4 Grønne indikatorer finner du flere detaljer om offentlige FoU-D-bevilgninger over statsbudsjettet i Norge og barometerlandene.

 

[1] Annen tverrgående teknologi og forskning dekker eksempelvis energianalyser.