Indikatorrapporten

FoU- og demonstrasjonsprosjekter på energi- og miljøfeltet

Tilgang til energi er et grunnleggende behov for alle mennesker. Det er også et gode med begrensninger. 2021 og 2022 med klimakrise, koronapandemien og krigen i Ukraina som bakteppe har understreket hvor sårbare land og husholdninger er for usikker energitilgang og høye priser. Samtidig står energisektoren for rundt tre fjerdedeler av verdens klimagassutslipp, og er derfor en nøkkelsektor i arbeidet for å redusere utslippene og nå de internasjonale klimamålene. Ett av FNs 17 bærekraftsmål er å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle (mål 7). Flere av delmålene og indikatorene knyttet til målet dreier seg om omstilling til ren energi, forbedret effektivitet og teknologiutvikling. Forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D, se faktaboks) er avgjørende for å nå både bærekraftsmålene og klimamålene.  FoU-D viser hvor mye myndighetene i et land investerer i å utvikle ulike energiteknologier, et mål som kan brukes som en indikator for omstillingen på energifeltet

IEA anslår at medlemslandene bevilget 19,4 milliarder euro til FoU-D innenfor energi i 2021, en økning på knapt 2prosent fra året før når vi justerer for prisveksten. Det er den laveste veksten siden 2016, da FoU-D-investeringene i energi falt over flere år i kjølvannet av at oljeprisen sank kraftig i 2014. Av de 19,4 milliarder euroene utgjør FoU-D rettet mot energieffektivitet den største posten med 5milliarder euro. FoU-D på fornybar energi utgjør 2,7 milliarder euro, tilsvarende 14 prosent av bevilgningene. Andelen FoU-D-bevilgninger som går til fornybar energi økte gradvis frem mot 2010, men har falt fra toppunktet på 23 prosent i 2012. Til gjengjeld har innsatsen rettet mot energieffektivitet økt i samme periode 

Figur 2.4a Offentlige FoU-D-utgifter til energi i IEA-landene etter teknologi. 2010–2021. Faste 2021-priser.  

Kilde: IEA, 2021

Fortsatt mye fossilt i Norge; mye er CO2-fangst 
Norge brukte i 2021 479 millioner euro på FoU-D innenfor energi, som er 90 millioner og 23 prosent mer enn året før (i faste 2021-priser). De offentlige FoU-D-investeringene i Norge har siden 2009 holdt seg på i gjennomsnitt over 380 millioner euro, et høyt nivå sammenlignet med den foregående tiårsperioden. Politiske satsinger på spesifikke teknologiområder gir direkte utslag i FoU-D-statistikken, som figur 2 illustrerer. Figuren viser også utvalgte underområder som er spesielt viktige i Norge. Det er to teknologiområder som har stått for veksten på 2010-tallet: energieffektivitet og fossile drivstoff. Kategorien fossile drivstoff omfatter også CO2-fangst, og en viktig forklaring til de høye investeringene her var Stoltenberg-regjeringens satsing på et anlegg for CO2-fangst på Mongstad. Senere ble planen endret til et test- og kompetansesenter for fangst og lagring av CO2. Siden 2009 er det investert om lag 6 milliarder norske kroner i Mongstad-anlegget. FoU-D-investeringene i energieffektivitet ble på sin side mer enn firedoblet i 2014 til 210 millioner euro1, og har siden holdt seg på mellom 80 og 165 millioner euro årlig. Året med høyest FoU-D-utgifter i Norge var 2019, da de nådde 625 millioner euro (2021-priser). Dette hang sammen med en stor Enova-tildeling til et prosjekt med flytende havvind (Hywind Tampen), som skal levere elektrisk kraft til offshore-industrien. I figuren ser vi også et hopp for FoU-D på hydrogen i 2021 (blått felt). Etter mange år med stabilt lave investeringer i dette teknologiområdet, tildelte Enova i 2021 over 1milliard kroner, tilsvarende over 100 millioner euro, til ulike hydrogenprosjekter som skal utvikle lavutslippsteknologi for industrien. De store variasjonene fra år til år og mellom teknologiområder illustrerer den store påvirkningen enkeltbevilgninger har forskningsinnsatsen. Se også tabell B.4.1 i tabellsettet B-4 Grønne indikatorer som viser Norges FoU-D-utgifter fra 2010 til 2021.

Figur 2.4b  Offentlige FoU-D-utgifter til energi etter teknologi i Norge. 20102021. Faste 2021-priser. 

Kilde: IEA 2021

Barometerlandene satser på energieffektivitet 

Figur 2.4c viser FoU-D-investeringene over tid i de såkalte barometerlandene, som er Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Østerrike2. Vi ser at Norge investerer mest av gruppa med 388 millioner euro i 2020, etterfulgt av Nederland med 300 millioner euro. Sveriges FoU-D-utgifter til energi var 230 millioner euro i samme år, mens Østerrike og Danmark hadde henholdsvis 160 og 150 millioner euro.   

Barometerlandene har ulike profiler på sin energiforskning. Hvilke teknologiområder myndighetene bevilger FoU-D-midler til henger blant annet sammen med landets energisammensetning og -strategier. Dersom vi ser på barometerlandene samlet, peker energieffektivitet seg nå ut som det største området. Energieffektivitet omfatter FoU-D innenfor alle energiformer og langs hele verdikjeden fra produksjon til forbruk, for enten å yte mer med samme energiforbruk eller redusere energiforbruket med samme ytelse. Mye av dette er FoU-D rettet mot byggebransjen og industri, men også batteriteknologi og infrastruktur for el-biler faller inn under området. I 2020 utgjorde energieffektivitet 44 prosent av de offentlig finansierte FoU-D-utgiftene på til sammen 1,37 milliarder euro i gruppa, mot en tredjedel i 2010. Dette illustreres også i figur 2.4c: vi ser at FoU-D på energieffektivitet (mørk blågrønn) har økt over tid i alle landene. Det er også det teknologiområdet alle barometerlandene investerer mest i, med unntak av Danmark hvor fornybar energi er større.  

Figur 2.4c Offentlige FoU-D-utgifter til energi etter teknologi i barometerlandene. Årlig gjennomsnitt. 1990–1999, 20002009, 20102019 og 2020. Faste 2021-priser.

Kilde: IEA 2022

Det nest største teknologiområdet i barometerlandene er fornybar energi, som i 2020 utgjorde over 250 millioner euro og 18 prosent av barometerlandenes samlede FoU-D-utgifter. Alle barometerlandene bevilger en høyere andel av sine FoU-D-investeringer til fornybar energi enn hva gjennomsnittet for IEA er. I Danmark er dette det største teknologiområdet, mens FoU-D-utgiftene til fornybar energi over tid har vært størst i Nederland, jf. figuren. Barometerlandenes FoU-D-utgifter knyttet til fossile drivstoff utgjorde i 2020 135 millioner euro, som tilsvarer 10 prosent av totalen. Det er verdt å merke seg at Norge står for over 80 prosent av dette. 

Mer fornybar energi, men vi når ikke målet om nullutslipp i 2050 

Å omstille verden til bærekraftige energisystemer forutsetter fornybare fremfor fossile energikilder. Et av delmålene under FNs bærekraftsmål 7 om ren energi til alle er å øke andelen fornybar energi av verdens samlede energibruk betydelig innen 2030. Ifølge IEA3 var denne andelen 11 prosent på verdensbasis i 2019, som er siste tilgjengelige tall, etter å ha økt gradvis fra knappe 6 prosent i 1990. I barometerlandene er andelen betydelig høyere, mellom 34 og 62 prosent i 2019, hvor Norge har den høyeste andelen. Unntaket er Nederland, som ligger under verdensgjennomsnittet med knappe 9 prosent fornybar energi av landets totale energiforbruk. Tabell B.4.7 i tabellsettet B-4 Grønne indikatorer viser utviklingen fra 2009 til 2019 i andelen fornybare kilder av energiforbruket i barometerlandene og verden samlet.  

Koronapandemien innebar et tilbakeslag blant annet når det gjelder universell tilgang til elektrisitet og forbedringer i energieffektivitet på verdensbasis. Derimot har veksten i fornybar energi holdt seg: i 2021 var kapasiteten på elektrisitet fra fornybare kilder rekordhøy, og det var særlig vind- og solenergi som økte. IEA påpeker likevel at med dagens politikk på energifeltet ligger ikke verden an til å nå målet om netto nullutslipp i 2050.  

Krig og energikrise 

Mange land er avhengige av russisk naturgass. Både i forkant av og i kjølvannet av at Russland invaderte Ukraina i februar 2022 har landet redusert sin gasseksport til europeiske og andre land betydelig. EU har også vedtatt delvis boikott av noen russiske energiprodukter fra 2023, som et ledd i å redusere avhengigheten av russisk olje og gass. Dette har bidratt til en voldsom prisvekst på energi i hele verden og fare for rasjonering: mange omtaler situasjonen som en energikrise. På lang sikt er det både behov for å redusere energibruken der det er mulig, og finne nye og mer stabile energikilder. En raskere omstilling til fornybare energikilder eller etterspørsel etter fossil energi fra andre land er mulige scenarier. IEA og EU er blant dem som peker på forskning og teknologiutvikling som sentralt, men det gjenstår å se hvordan den pågående energi- og priskrisen slår ut i de faktiske bevilgningene til FoU-D.  

Meldinger ved utskriftstidspunkt 3. februar 2023, 20.37 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.