Indikatorrapporten

Energiforskning som indikator for bærekraft

Energisektoren er viktig for økonomien i de enkelte land og er grunnleggende for innbyggernes velferd, samtidig som den har stor innvirkning på miljø og klima. Energi står ifølge IEA for to tredjedeler av de totale utslippene av drivhusgasser i verden. Å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle er et av FNs 17 bærekraftsmål. Forskning og utvikling og demonstrasjon (FoU-D, se faktaboks) på energifeltet kan derfor både ses som sentralt for bærekraftig økonomisk vekst på nasjonalt nivå, og som nødvendig for å nå bærekraftsmålene og redusere menneskeskapte klimautslipp. Hvor mye og innenfor hvilke områder de ulike landene investerer i FoU-D, kan benyttes som indikatorer på omstillingstakten på energifeltet. Se nærmere om bærekraftsmålene i kapittel 8.

Hva er FoU-D?

Forskning på fossil og fornybar energi

I 2018 bevilget offentlige myndigheter i IEAs medlemsland nærmere 19 milliarder PPP-dollar[1] til energirelatert FoU-D. Det var en realvekst på 4 prosent fra året før. Tallene vi presenterer her omfatter altså kun offentlige bevilgninger og eksempelvis ikke egenfinansiert FoU-D i private selskaper.

Mer FoU-D på lavutslippsteknologi

Det var vekst innenfor alle teknologiområder med unntak av annen kraft- og lagringsteknologi, og mest økte FoU-D innenfor samleområdet annen tverrgående teknologi og forskning[2], for eksempel knyttet til energisystemanalyser. Bevilgningene til lavutslippsteknologi økte mer enn til fossil energi (unntatt karbonfangst og -lagring). Lavutslippsteknologi, som omfatter energieffektivisering, karbonfangst og -lagring, fornybare energikilder, kjernekraft, hydrogen- og brenselceller, annen kraft- og lagringsteknologi samt annen tverrgående teknologi og forskning, utgjorde i 2018 94 prosent av IEA-landenes totale FoU-D-utgifter til energi. Det er stor politisk oppmerksomhet rundt lavutslippsteknologi innenfor energiområdet. Blant annet har 24 land, deriblant Norge, og EU gjennom Mission Innovation forpliktet seg til å doble sine offentlige FoU-D-utgifter til ren energi i perioden 2015/2016–2020/2021.

USA og Japan har de største offentlige budsjettene til FoU-D innenfor energi, etterfulgt av midler fra EU-kommisjonen under Horisont 2020-programmet. USA investerer alene over 7 milliarder dollar på feltet. Andre nasjoner med de høyeste FoU-D-budsjettene er store økonomier som Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

Mindre forskning på kjernekraft og mer på fornybar energi
Kartet i figur 2.4a viser IEA-landenes investeringer i ulike FoU-D-områder i faste PPP-dollar. Ved å dra tidslinjen frem og tilbake, kan vi se utviklingen over tid. Et av bildene er at forskningsinnsatsen på energiområdet ser ut til å ha blitt mer differensiert de siste 40 årene. I 1974 utgjorde kjernekraft hele 75 prosent av total FoU-D i IEA-landene samlet. Denne andelen har falt gradvis, og utgjorde i gjennomsnitt like over 60 prosent på 1980-tallet, og under halvparten på 1990-tallet. I 2018 var andelen redusert til knappe 22 prosent. Faktisk har bevilgningene til dette området opplevd en realnedgang på nesten 50 prosent fra 1974 til 2018. FoU-D på fornybar energi har hatt motsatt utvikling, fra i gjennomsnitt 7 prosent av de totale FoU-D-bevilgningene på 1970-tallet til 20 prosent på 2010-tallet. Det samme gjelder energieffektivitet, som økte fra 5 til 20 prosent i samme periode.

Ifølge IEA økte også FoU-D-investeringene til private selskaper i energisektoren i 2018. Mye av dette er knyttet til lavutslippssektorer (transport ikke inkludert).

Figur 2.4a Bevilgninger til FoU-D i IEA-landene etter type energiteknologi. 1974–2018.

Velg år og se flere land ved å panorere i kartet.

Kilde: OECD/IEA 2019

Energiforskning i barometerlandene

Norges utgifter til FoU-D innenfor energi ligger langt over nivået i andre land vi ofte sammenligner oss med. Figur 2.4b viser utviklingen de siste 30 årene i offentlige bevilgninger til FoU-D i de såkalte barometerlandene, som omfatter de nordiske landene samt Nederland og Østerrike. Figuren viser årlig gjennomsnitt i femårsperioder, i faste og sammenlignbare priser (2018 PPP-dollar). I perioden 2015–2018 brukte Norge årlig i gjennomsnitt 323 millioner PPP-dollar til energirelatert FoU-D, etterfulgt av Finland og Nederland med henholdsvis 231 og 2 013 millioner PPP-dollar (gjennomsnitt 2015–2017). Danmark lå lavest med 120 millioner PPP-dollar. Sammenlignet med den foregående femårsperioden, 2010–2014, reduserte alle landene unntatt Sverige og Østerrike sine FoU-D-bevilgninger. I Norge skyldes nedgangen hovedsakelig mindre FoU-D på petroleum etter det kraftige oljeprisfallet i 2014.

Norge ligger også høyest blant alle IEA-medlemslandene når man ser på offentlige bevilgninger til energirelatert FoU-D som andel av BNP.

Norge forsker mest på fossil energi

Norge skiller seg ut ved å ha en spesielt høy andel FoU-D til fossil energi – i gjennomsnitt 35 prosent i 2015–2018, ned fra over 50 prosent i de to foregående femårsperiodene. Om lag halvparten av dette er knyttet til olje og gass, mens litt over 40 prosent er CO2-fangst og -lagring. I perioden 2015–2018 gikk rundt halvparten av Norges totale FoU-D-budsjett til fornybar energi og energieffektivitet. Også Nederland har noe FoU-D på fossil energi, inkludert både olje og gass og CO2-håndtering, men 80 prosent av FoU-D-innsatsen er knyttet til fornybar energi og energieffektivitet: den høyeste andelen blant barometerlandene. Finland har også en høy andel FoU-D på fornybar energi og energieffektivitet, særlig sistnevnte, til sammen 70 prosent. I Østerrike, Danmark og Sverige var andelen i 2015–2018 litt over 60 prosent.

Figur 2.4b FoU-D-utgifter i barometerlandene etter type energiteknologi. Årlig gjennomsnitt per periode. 1990–2018¹. Faste 2018-priser.

image5ceod.png

*Fossil energi inkludert CO2-håndtering.
1 Tall for 2018 er ikke tilgjengelig for Finland, Nederland og Østerrike.
Kilde: OECD/IEA 2019

Ikke alltid sammenheng mellom energiforbruk og -forskning

Som vi ser, er altså FoU-D-innsatsen ulikt innrettet i de forskjellige barometerlandene, og denne reflekterer bare til en viss grad innretningen på energiforbruket. For eksempel viser tall fra Eurostat at Norge har en høy andel fornybar energi av totalt energiforbruk, 50 prosent, hvorav mesteparten er vannkraft. Litt over 30 prosent av energiforbruket dekkes av petroleum. Når petroleum likevel er den energiformen det forskes mest på i Norge, har det sammenheng med denne næringens viktige posisjon i norsk økonomi. Under 20 prosent av Norges FoU-D er på fornybare kilder.

Nederland har også en stor petroleumsindustri, og her kommer over 40 prosent av innenlands energiforbruk fra petroleum. Kun 5 prosent kommer fra fornybare energikilder. Landet bevilger likevel mest i absolutte verdier av barometerlandene til FoU-D på fornybar energi. Som andel av total FoU-D går 24 prosent til fornybar energi, og kun 7 prosent til fossil energi.

Av barometerlandene har Sverige nest høyest andel fornybar energi av totalt forbruk, med 37 prosent. Nesten like mye, 33 prosent, er kjernekraft. Landet har likevel ikke hatt FoU-D på kjernekraft de siste årene, mens andelen FoU-D på fornybar energi utgjør litt over 20 prosent. Østerrikes energiforbruk består av 36 prosent petroleum og 30 prosent fornybar energi. Landets FoU-D-bevilgninger domineres likevel av energieffektivitet, og 18 prosent er på fornybar energi og kun 2 prosent på fossil energi.

Norges FoU på energi, miljø og klima

I forbindelse med den nasjonale FoU-statistikken kartlegger SSB og NIFU FoU-utgiftene innenfor en rekke forskningsområder, herunder energi, miljø og klima. De følgende avsnittene omtaler Norges FoU på energi, klima og miljø. Merk at den nasjonale FoU-statistikken opererer med andre kategorier enn IEA-dataene, og tallene for energiforskning er derfor ikke sammenlignbare. Les også mer om FoU innenfor energi og de øvrige tematiske områdene i rapportens kapittel 1.1, samt i NIFU-rapport 2019:11 om ressursinnsatsen til FoU innenfor tematiske satsingsområder i 2017. I kapittel 8.3 ses også den tematiske FoU-innsatsen i sammenheng med FNs bærekraftsmål.

I 2017 rapporterte norske forskningsmiljøer om FoU på energi for nærmere 10 milliarder kroner. Samme år utgjorde FoU på miljø nærmere 3,8 milliarder kroner, og FoU på klima i overkant av 3 milliarder kroner. Forskningsområdene som er kartlagt, har endret seg ved flere anled-ninger, og det er derfor ikke mulig å se FoU-innsatsen på miljø og klima over tid. For energi har vi tall tilbake til 2007. Figur 2.4c viser FoU-utgiftene til energi korrigert for prisstigning, og vi ser at disse var litt lavere i 2017 enn to år tidligere. Realveksten fra 2007 til 2017 var på 23 prosent, og det var vekst i både instituttsektoren, næringslivet og universitets- og høgskolesektoren. Veksten har likevel vært klart størst i sistnevnte, 85 prosent, ført an av store institusjoner som Universitetet i Stavanger og NTNU.

Figur 2.4c Driftsutgifter til FoU på energi i Norge etter utførende sektor. Faste 2010-priser.

imagelwmo.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Petroleum fortsatt størst

Selv om inndelingen i den nasjonale FoU-statistikken altså avviker fra IEA, er bildet med hensyn til hvilke områder som dominerer energiforskningen, i hovedsak det samme. I 2017 var over halvparten av Norges totale energiforskning knyttet til petroleum, tilsvarende 5,2 milliarder kroner. Samtidig med at det har vært en realnedgang i petroleumsforskningen fra toppnivået i 2013, se figur 2.4d, har den også falt som andel av total energiforskning (tidligere år mellom 60 og 70 prosent). FoU-utgiftene til fornybar energi har på sin side økt siden 2013, til 2 milliarder kroner i 2017. Justert for prisveksten er det likevel lavere enn i 2009. Figuren viser også utviklingen i FoU for CO2-håndtering, som i den tematiske inndelingen inngår i klimaforskningen. Innsatsen innenfor dette forskningsområdet har falt de senere årene, og utgjorde knappe 630 millioner kroner i 2017.

Figur 2.4d Driftsutgifter til FoU til petroleum, fornybar energi og CO2-håndtering. Norge. 2007–2017. Faste 2010-priser.

imagegpm8.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

 

[1] Kjøpekraftsjusterte priser (PPP=Purchasing Power Parities).

[2] Other cross-cutting technologies and research.