Indikatorrapporten

Norges plassering på internasjonale innovasjonsmålinger

Tabell 7.3a Ulike indikatorsystem for innovasjon, konkurranseevne, utdanningsnivå og levekår. 2005–2019.

 

Antall indika-torer

Antall land

Topp 3

Norges plassering

2020

2019

2017

2015

2013

2005

Innovasjon

Global Innovation Index 2020

80

131

1. Sveits

20

19

19

20

16

25

2. Sverige

3. USA

Innovations-indikator 2020

38

35

1. Singapore

14

17(2018)

14

14

9

..

2. Belgia

3. Svei

European Innovation Scoreboard 2020

27

36

1. Sveits

9

8

12

16

17

16

2. Sverige

3. Finland

Global Competitiveness Index 4.0 2019

98

141

1. Singapore

kommer ila. 2020

17

11

11

11

6

2. USA

3. Hong Kong

Bloomberg Innovation Index 2020

7

60

1. Tyskland

17

17

14

14

14

..

2. Sør-Korea

3. Singapore

The World Bank, Doing Business 2020

11

190

1. New Zealand

9

7

6

9

9

6

2. Singapore

3. Hong Kong, Danmark

The Global Talent Competitiveness Index 2020

70

132

1. Sveits

9

4

10

8

12

6

2. USA

3. Singapore

The Human Capital Index (HCI) 2020

3

174

1. Singapore

15

18(2018)

..

..

..

..

2. Hong Kong

3. Japan

Global Human Capital Report 2017

21

130

1. Norge

..

..

2

2

7

..

2. Finland

3. Sveit

Levekår

 

UNDP Human Development Index 2019

4

189

1. Norge

kommer ila. 2020

1

1

1

1

1

2. Sveits

3. Irland

Sustainable Development Report 2020

115

166

1. Sverige

6

8

4

3

..

..

2. Danmark

3. Finland

Rankings of World Happiness 2020

6

149

1. Finland

5

3

1

4

3

..

2. Danmark

3. Sveits

Kilde: Internett, NIFU

Forenkling av kompliserte forhold

Det finnes mange internasjonale målinger og rangeringer av innovasjonsevne og konkurransedyktighet, tabell 7.4a gir en oversikt over noen av de mest kjente. Komposittindikatorer forenkler kompliserte forhold, men er også omstridte. Kåringene kan sette fokus på styrker og svakheter ved ulike innovasjonssystemer. Landenes plassering varierer noe fra måling til måling, avhengig av land- og indikatorutvalg, vekting og andre metodiske forhold.

Norge beholder topp ti-plasseringen på European Innovation Scoreboard

Med en niende plass på European Innovation Scoreboard 2020, beholder Norge plasseringen som en sterk innovatør, like under gruppen med innovasjonsledende land. Alle de nordiske landene bortsett fra Island og Norge klassifiseres som innovasjonsledere i samme kåring. Norge skårer høyt på internasjonale sampublikasjoner, offentlig-private sampublikasjoner, innovative SMB-er som samarbeider med andre, og SMB-er som innoverer internt. Samtidig skårer Norge svakere på intellektuelle eiendeler (varemerke- og designapplikasjoner), sysselsettingseffekter (raskt voksende bedrifter) og salgspåvirkninger (middels- og høyteknologisk eksport og nye produktinnovasjoner, både for bedriften og for markedet).

Svakere resultater på en rekke målinger

Norge skårer ikke like godt på alle målinger. Norge er ikke blant topp-ti-landene på blant annet Global Innovation Index (GII), den tyske indikatorrapporten, Verdens økonomiske forums Global Competitive Index 4.0 (GCI), Bloomberg-indeksen og Verdensbankens Human Capital Index (HCI).

I motsetning til de fleste målinger, måler GCI 4.0 hovedsakelig meninger fra en spørreundersøkelse. Den består av 98 variabler, der to tredjedeler kommer fra The Executive Opinion Survey, mens en tredjedel kommer fra offentlig tilgjengelige kilder, eksempelvis Verdensbanken. 2019-rapporten rangerte Norge som nummer én på makroøkonomisk stabilitet, nummer 10 på IKT-tilpasning, nummer seks på ferdigheter og nummer 20 på innovasjonsevne. Norge havnet på 17. plass i den samlede rangeringen. Det forventes store endringer for flere land i 2020-rapporten grunnet den pågående koronapandemien.

I Verdensbankens HCI 2019 rangeres Norge på 12. plass for bruttonasjonalinntekt målt i PPP$ i 2018. Bruttonasjonalinntekt er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. Når humankapital inkluderes, faller plasseringen til 18. plass i 2018-rapporten, før den igjen stiger til 15. plass i 2020-oppdateringen.

Norge skårer høyt på likestilling og lykke

Ifølge Human Development Report kommer Norge best ut, en plassering vi har hatt i flere år. Etter å ha blitt rangert som nummer én i World Happiness Report i 2017, har Norges plassering gått ned til tredje plass i 2019 og femte plass i 2020. FN støtter begge rapportene, og fokuserer på nye måter å måle lykke og velvære på.

Ulikhet er også et sentralt tema i Norge og blir stadig viktigere. Data fra World Inequality Database (World Inequality Report 2018; «The Piketty Report») antyder at de nordiske landene hadde de laveste nivåene av inntektsulikhet i verden på midten av 1980-tallet. Selv om ulikhetene har blitt større de seneste årene, har inntektskonsentrasjonen på toppen forblitt lav. I USA derimot, har inntektskonsentrasjonen på toppen økt i samme periode.

Ulikhet kan også måles i ulike grupper av befolkningen. World Economic Forum Global Gender Gap Report 2020 har en indikator for dette. Rapporten antyder at Norge er det nest mest likestilte landet i verden, bak Island. Til sammenligning kom USA på 53. plass i samme rangering.

European Innovation Scoreboard 2020

Siden 2001 har EU-kommisjonen gitt ut en årlig oversikt over sentrale indikatorer for innovasjon i europeiske land, det såkalte European Innovation Scoreboard (EIS)[1]. Rangeringen dekker til sammen 36 land i og utenfor EU og omfatter 27 indikatorer. Hensikten er å gi et bredt bilde av innova­sjonsevne, rammevilkår og resultater av innovasjon.

Små endringer blant «innovasjonslederne»

Indikatorsettet er delt inn i fire hovedkategorier og ti underdimensjoner, som er ment å belyse ulike sider ved innovasjon og innovasjonsevne. Alle indikatorene slås også sammen til én samlet indikator for å rangere landene etter samlet innovasjonsevne. I den nyeste rangeringen regnes Sveits, Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Luxemburg som de fremste nasjonene målt på denne måten, se figur 7.4a. Disse landene tilhører gruppen av såkalte «innovasjonslederne» (innovation leaders), hvilket betyr at deres samlede skår ligger godt over EU totalt. Luxemburg og Nederland har ganske nylig rykket opp i denne gruppen, mens de øvrige ledende nasjonene har hatt denne statusen over lang tid. Siden 2017 har Tyskland gått fra en posisjon som ledende til å bli en «sterk innovatør» (strong innovators). I denne gruppen av «nest beste» finner vi også Norge, sammen med blant andre Storbritannia, Belgia, Østerrike og Frankrike. I årets barometer har Portugal for første gang rykket opp i gruppen med «sterke innovatører». De øvrige gruppene av land omtales som henholdsvis «moderate innovatører» (moderate innovators) og «svake innovatører» (modest innovators).

Størst framgang i barometeret blant land som tidligere har vært beskjedent plassert

Både Litauen, Latvia, Hellas og nevnte Portugal har forbedret sin samlede skår betydelig de siste årene. Slovenia og Romania har imidlertid falt mer tilbake. Årlige justeringer i beregningsgrunnlaget gjør at utviklingen over tid må leses med forbehold.

Figur 7.4a Landenes plassering i European Innovation Scoreboard (EIS) 2020 etter samleindeks.

imaget6o44.png

Kilde: EU-kommisjonen/EIS 2020

Ingen større metodeendringer siden 2017

I 2017 ble indikatorsettet betydelig revidert. Noen indikatorer ble tatt ut for å unngå dobbelttelling, noen ble justert, mens fem helt nye indikatorer ble tatt inn for å fange opp nye dimensjoner av innovasjon: livslang læring, utbredelse av bredbånd, utvikling av IKT-kompetanse, mulighetsdrevet entreprenørskap og offentlig/privat FoU-samarbeid. I 2020-versjonen er det ikke gjort noen endringer i forhold til de foregående utgavene.

Fortsatt omdiskutert indikator

Til tross for de revideringene som er gjort, er EIS fortsatt gjenstand for kritikk og diskusjon. Et grunnleggende spørsmål er om de 27 utvalgte indikatorene fanger opp det som er mest sentralt for innovasjon. Det er for eksempel få indikatorer som omhandler kultur for innovasjon eller innovasjon i ressursbaserte næringer og offentlig sektor.

Et annet tilbakevendende spørsmål er om det er hensiktsmessig å lage én samleindikator som rangerer alle lands innovasjonsevne. I mange statistikkfaglige miljøer advares det mot bruk av slike forenklede indikatorer for sammenligning av land, regioner og institusjoner. For å bøte på dette, har de siste årenes rangeringer blitt supplert med såkalt kontekstuelle indikatorer, som skal gi et bakteppe for å se innovasjonsevnen opp mot økonomiske og samfunnsmessige forutsetninger i hvert land. Selve indikatorsettet for innovasjon er likevel bevart som i tidligere utgaver.

Norges posisjon i European Union Scoreboard

Figur 7.4b Norges plassering i European Innovation Scoreboard 2020 i forhold til EU i 2010 (=100) relativt til EU 28 (2016) etter type indikator. Norges rangering på hver kategori til høyre på søylen.

imagevsb5g.png

Kilde: EU-kommisjonen/EIS 2020

Norge blant Europas 10 mest innovative land

I tidligere utgaver av European Innovation Scoreboard har Norge plassert seg rundt 1617. plass og vært betegnet som en «moderat innovatør». Men i løpet av de siste årene har Norges posisjon bedret seg merkbart. I årets utgave er Norge rangert som nummer 9 og blant de fremste i gruppen av «sterke innovatører». Samtidig er flere land tatt inn i rangeringen, hvilket gjør den relative plasseringen enda sterkere. Hovedforklaringen på Norges fremgang er at den norske innovasjonsundersøkelsen har fanget opp et betydelig høyere antall innovative foretak etter at undersøkelsen fra 2014 ble gjort om til en separat undersøkelse. Tidligere var innovasjonsundersøkelsen kombinert med FoU-undersøkelsen (se Indikatorrapporten 2017 kap. 2.7 for en nærmere beskrivelse av dette). Separat undersøkelse er for øvrig den mest utbredte praksisen internasjonalt.

Best på forskningssystem og innovasjonskultur

Ser vi på de ulike indikatorene og dimensjonene, har Norge lenge hatt relativt høye verdier når det gjelder menneskelige ressurser og forskningssystemer. Høyt utdanningsnivå og høy grad av vitenskapelig sampublisering er blant faktorene som trekker Norge opp. Det siste henger i stor grad sammen med at Norge er en liten FoU-nasjon med et naturlig behov for å samarbeide med utenlandske forskere. Dette er tilfellet også for andre små land.

Interessant nok skårer Norge aller høyest på den dimensjonen som kalles «innovatører». Den fanger opp innovasjon i små- og mellomstore bedrifter (SMB). Her har Norge gått fra en beskjeden plassering fram til 2015 til å ligge helt på topp i barometeret for 2020. Mye av endringen må tilskrives omleggingen av innovasjonsundersøkelsene nevnt ovenfor. Sannsynligvis har tidligere plasseringer underestimert innovasjonsnivået i norske SMB-er. Norge er også på topp i andel bedrifter som tilbyr kompetanseutvikling i IKT. Det reflekterer omfattende bruk av IKT i norsk samfunns- og arbeidsliv.

Lite høyteknologisk produktinnovasjon trekker ned

Motsatt ligger Norge i det nedre sjiktet når det gjelder intellektuelle rettigheter (patenter, design og varemerkesøknader) og salg og eksport. Begge deler henger sammen med at Norge har en næringsstruktur med mye aktivitet og verdiskaping i næringer som ikke er preget av høyteknologiske produkter. Det betyr ikke at Norge mangler kunnskapsintensive næringer. Norge er blant landene med en høy andel eksport av kunnskapsintensive tjenester. Det som først og fremst trekker Norge ned i denne sammenligningen, er altså det relativt lave nivået på eksport og innovasjon innenfor høyteknologiske produkter.

 

[1] Rangeringen gikk en tid under navnet «Innovation Union Scoreboard (IUS)», men har nå gått tilbake til den opprinnelige benevnelsen «European Innovation Scoreboard (EIS)».