Indikatorrapporten

Utvikling i IPR for norske aktører i Norge

Dette delkapitlet ser nærmere på IPR-aktive foretak i Norge. Populasjonen er norske foretak som bruker patenter, varemerker og designrettigheter. IPR-aktive foretak er de foretak som har fått tildelt varemerkerettighet, eller fått publisert søknader om design- eller patentrettigheter. Det kan gå lang tid fra en søknad blir levert til den blir publisert og enda lengere tid før rettigheten blir tildelt. Derfor er det noe forsinkelse i data, da ikke tall for 2019 og 2020 er komplette.

Presentasjonen av disse «IPR-aktive» foretakene baserer seg på en dataserie som kobler IPR-data fra Patentstyret med SSBs foretaksregistre (virksomhets- og foretaksregisteret samt regnskapsregisteret). Koblingen baserer seg på et samarbeid mellom Patentstyret, SSB, og NIFU. Datasettet som er benyttet, kommer fra et pågående samarbeid mellom de to sistnevnt[1].

Hvordan blir IPR data koblet mot foretaksopplysninger?

Antallet foretak som hvert år får tildelt IPR-rettigheter øker betraktelig

Populasjonen av IPR-aktive foretak har vokst de siste 20 årene i Norge. I 2018 var det 1 450 norske foretak i SSBs foretaksregister[2] som søkte og fikk innvilget[3] én eller flere IPR-rettigheter i Norge. Dette er en økning på snaut 30 prosent i forhold til for 10 år siden og en økning på 50 prosent i forhold til for 20 år siden.

Figur 5.2a viser utviklingen i slike foretak de siste 20 årene i forhold til hvilke av de tre rettighetene de benytter. En fjerde kategori ('bundles') fanger dessuten opp foretak med flere rettighetstyper. Antallet (treårs løpende gjennomsnitt, det er betydelige årlige utsving, se til eksempel figur 5,1a, Indikatorrapporten 2020) som alene får registrert patenter i Norge, er relativt stabilt på rundt 375 foretak i året. Det betyr at veksten i antall IPR-aktive foretak kommer innen varemerker, design eller med flere rettighetstyper. Som det fremgår av figuren, er det ikke en jevn vekst på tvers av alle rettighetstyper, men over tid øker altså antallet IPR-aktive foretak per år rettigheten registreres.

Figur 5.2a. Antall IPR-aktive norske foretak1 per år rettigheten tildeles og etter rettighetstype. 1999-2018. Løpende gjennomsnitt.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over prikkene for detaljer.

1 Vi ekskluderer foretak uten industritilknytning og annen aktivitet.

Kilde: NIFU, basert på tall fra SSB og Patentstyret

Antall IPR-aktive foretak innen kunnskapsintensive tjenesteyting øker mest

Hvilke foretak er det som får tildelt disse rettighetene? Ved å koble på næring ser vi at det særlig er tre næringer som aktivt bruker IPR-rettigheter. Det gjelder de tre næringene som også tradisjonelt er de mest forskningsintensive:

  • Industri
  • Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (kunnskapsintensiv tjenesteyting)
  • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt)

Totalt var 93 500 ulike foretak virksomme i disse næringene i årene 1999–2018. Av disse hadde drøyt 6 000 (6,5 prosent) søkt og fått innvilget minst én IPR i 20-årsperioden.

Figur 5.2b presenterer foretak som årlig er IPR-aktive fordelt etter type rettighet og etter overordnet næring. Tallene angis som treårs løpende gjennomsnitt. For det første ser vi at de ulike næringene bruker IPR rettigheter forskjellig. Varemerker er viktigst for IKT-næringen, mens patentering er viktigere i industrien og kunnskapsintensive tjenestenæringer. For det andre ser vi at populasjonen av IPR-aktive foretak er nokså stabil, spesielt i industrien. Antall foretak i de kunnskapsintensive tjenestenæringene som er IPR-aktive, er mer dynamisk. Vi ser også at varemerker spiller en økende rolle i disse næringene.

Figur 5.2b. Antall ulike norske IPR-aktive foretak per søknads-år og etter rettighetstype. 1999–2018. Tre års løpende gjennomsnitt.

Figuren er interaktiv. Velg næring øverst, og hold musepekeren over punktene for detaljer.

Kilde: NIFU, basert på tall fra SSB og Patentstyret

Høy korrelasjon mellom FoU og tildelt IPR

Foretakene som er IPR-aktive, viser seg også i stor grad å være FoU-aktive. Figur 5.2c gir en unik oversikt over dette, ved hjelp av en krysskobling med FoU-statistikken for næringslivet. Generelt er andelen av foretak som er FoU-aktive i de tre næringer rundt 20 prosent innen industrien, mens andelen er rundt en tredjedel innen IKT og i de kunnskapsintensive tjenestenæringer. Vi ser at 62 prosent av foretakene innenfor industrien som søker patent, også er FoU-aktive. Patenterende foretak som andel av FoU-aktive i de øvrige to næringene, er også høy. For IKT næringen gjelder det 45 prosent av foretakene, mens det i kunnskapsintensive tjenestenæringer gjelder rundt 35 prosent. Foretak som søker kombinasjoner av flere rettighetstyper (såkalt bundels) er i større grad FoU-aktive, særlig i industrien og i kunnskapsintensive tjenestenæringer.

Korrelasjonen mellom FoU og patentering er godt kjent. Men hva med varemerker og design? Det er en voksende litteratur som ser på bruk av varemerker som et ledd i innovasjonsprosessen. Mikrodataene presentert her viser at også industrielle foretak som registrerer varemerker, i stor grad er FoU-aktive virksomheter, det gjelder 52 prosent av disse foretakene. Andelen FoU-aktive foretak av foretak som har fått innvilget varemerkebeskyttelse er på nivå med andelen FoU-aktive foretak innen IKT-næringen, 30 prosent. For de kunnskapsintensive tjenestenæringer er andelen lavere med 17,4 prosent. Andelen FoU-aktive foretak er også betydelig blant foretak som søker designbeskyttelse, spesielt i industrien, hvor 54 prosent av de foretakene som får innvilget designrettigheter også er FoU-aktive. For IKT-næringen og de kunnskapsintensive tjenestenæringene er andelen under nivået for øvrige foretak.

Figur 5.2c Andel IPR-aktive foretak som har FoU-aktivitet etter næring og rettighetstype. 1999–2018.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: NIFU, basert på tall fra SSB og Patentstyret

******

[1] Datakilden er koblet til paperet: Bye et al. (2021) Bye, Iversen, Klemetsen, Raknerud (2021) Innovation outcomes of public R&D support: Can machine learning inform causal inference? - Presenteres på CAED Conference, November 2021

[2] Registeret omfatter 423 000 foretak i tidsrommet.

[3] Tall for varemerker inkluderer bare søknader som fører til en registrering.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 9. desember 2021, 14.47 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.