Indikatorrapporten

Norske patenter tildelt nasjonalt og internasjonalt

Patenter er en form for eiendomsrett. Som ellers når det gjelder eiendom, er beliggenheten sentral når det gjelder patenter. Hvor en aktør søker patent, gjenspeiler gjerne hvor aktøren har et (potensielt) marked.

Norske patentporteføljer følger økt internasjonalisering av økonomien ellers. Den har blitt mer internasjonal de siste 20 årene. For å gi et mer komplett bilde over norsk patentering i hjemlandet ser vi først på søknadskanaler norske aktører følger til utlandet, da først og fremst til Europa. Dernest gir vi en kort oversikt over hvordan norsk patentering i utlandet endrer seg over tid ved å fokusere på patenter tildelt norske aktører i utlandet. At det søkes i utlandet, ekskluderer ikke søknaden fra også å gjelde i Norge.

Norske aktører søker i økende grad patenter internasjonalt

En norsk aktør kan velge å levere søknaden om en oppfinnelse enten kun til vurdering i Norge, til Norge som del av en «søknad» som også går regionalt (Europa) og/eller også til andre land (PCT), eller kun til andre land (for eksempel i Norden eller Storbritannia) uten at patentet gjøres gjeldende i hjemlandet.

Når en patentsøknad om samme oppfinnelse sendes til flere land, danner det en patentfamilie. En patentfamilie kan ha flere medlemmer i ulike land, og hver søknad kan til en viss grad formes av nasjonale bestemmelser og vurderinger. Fokusboksen om søkeres veivalg gir utfyllende informasjon om patenteringskanaler og hvilke vurderinger man gjør når man velger vei.

Norske aktører velger stadig sjeldnere enkeltstående patentsøknader i Norge. Patentsøknader som Patentstyret mottar (presentert over), er ofte deler (familiemedlemmer) av europeiske (EPO[1]) og/eller PCT-familier. Norske patenter organiseres i patentfamilier som i gjennomsnitt har seks familiemedlemmer via PCT og/eller EPO. I tillegg finnes det en andel norske patenter som det ikke søkes om i Norge.

Dette delkapitlet bruker de samme verdensdataene (Patstat) som OECD og WIPO (World Intellectual Property Organization) legger til grunn for sin statistikk. Følgende tabeller presenterer nærmere 20 000 patentfamilier med minst én norsk søker i perioden 2000–2017 og som har én eller flere «familiemedlemmer»[2] i Europa og ellers via EP og PCT-ordningene. Følgende tabeller presenterer nærmere 20 000 patentfamilier med minst én norsk søker i perioden 2000–2017 og som har én eller flere «familiemedlemmer»[3] i Europa og ellers via EP- og PCT-ordningene. Norske søkere er med i underkant av 1 500 patentfamilier i 2017 (etter søknadssår).

Tabell 5.2a presenterer både totalt antall patentfamilier der norske aktører medvirker og søknader som hvert år leveres enten som nasjonale, som EPO, og/eller som PCT-søknader. Den viser i tillegg andelen som per 2020 har blitt tildelt — de færreste søknader tildeles innen de første 3 årene[4].

Tabell 5.2a Patentfamilier med medvirkning av norske aktører: totalt antall patentfamilier og underliggende søknader ut fra året for søknaden. Andel som er tildelt i 2020. Søknadsår 2000–2017.

Søknadsår

Antall patentfamilier

Antall søknader

Andel tildelt

2000 1 192 2 301 41%
2001 1 902 2 225 42%
2002 1 879 2 165 40%
2003 1 767 2 059 40%
2004 1 427 1 697 43%
2005 1 775 2 075 34%
2006 1 312 1 645 42%
2007 1 310 1 614 41%
2008 1 336 1 679 42%
2009 1 399 1 732 44%
2010 1 412 1 841 40%
2011 1 331 1 727 41%
2012 1 242 1 595 40%
2013 1 249 1 650 41%
2014 1 189 1 577 39%
2015 1 239 1 598 35%
2016 1 356 1 689 35%
2017 1 471 1 893 21%
Totalt 19 841 32 762 39%

Kilde: NIFU basert på Patstat2020a.

Tabellen viser norske patentfamilier som hovedsakelig består av søknader i Europa, ut fra at markedet til norske aktører gjerne ligger der.[5] Patentfamilier basert på PCT er begrenset til dem med søknader i minst ett av de nordiske landene. Norske patenter søkt i øvrige land (for eksempel USA) kan derfor falle ut av denne presentasjonen.

Det er flere norske patentfamilier enn søknader levert i Norge, der norske aktører leverte snaut 950 søknader i 2019. Det betyr at en del norske aktører velger bort Norge når de søker patenter. Antall norske patentfamilier har falt siden 2000, som var et toppår internasjonalt for patentsøknader. Tallene tyder imidlertid på at utviklingen siden 2013 peker oppover, mens den i Norge har gått sidelengs de senere årene. Om lag 40 prosent av de norske patentfamiliene har så langt ført til tildeling.

Tabell 5.2b Andel norske patenter (minst én norsk søker) etter kanal: søknadsår 2000–2017 etter søknadskontor (application authority) og publiseringskontor (receiving office). Prosent.

Søknadsår Norge EPO PCT
NO EP
2000 64 17 19 1
2001 60 18 22 1
2002 60 17 22 1
2003 59 19 21 1
2004 55 20 24 1
2005 57 20 23 1
2006 38 30 30 2
2007 43 27 28 2
2008 39 27 28 5
2009 39 30 25 6
2010 33 33 26 8
2011 34 31 20 15
2012 34 30 20 16
2013 33 32 17 18
2014 33 30 18 18
2015 34 30 18 18
2016 39 28 17 16
2017 33 31 19 17
Totalt 45 26 22 8

Kilde: NIFU basert på Patstat2020a

Norske aktører søker i økende grad internasjonalt. Tabell 5.1.b viser at ca. halvparten (52 prosent) av norske søknader i 2017 søkte nasjonalt (33 prosent) og/eller kom til Norge som del av en PCT-søknad (19 prosent[6] Den andre halvparten (48 prosent) kom via en europeisk søknad enten direkte (31 prosent) eller via en såkalt «Euro-PCT» (17 prosent) som kombinerer PCT og EPO. Det er interessant å merke seg at fullt norsk medlemskap i EPC førte til at norske aktører først og fremst gikk over til Euro-PCT på bekostning av mer tradisjonelle former for PCT.

Denne presentasjonen basert på nasjonale, internasjonale (PCT) og/eller europeiske patenteringskanaler bekrefter at norske aktører er stadig mer internasjonale når det gjelder patentering. Norske aktører belager seg sjeldnere på nasjonale søknader nå enn for 20 år siden. Samtidig har europeisk patentering økt fra 18 prosent i 2000 til 48 prosent i 2017. Men, overgang til norsk EPO-medlemskap har ikke først og fremst ført til en økning i rene EP-søknader (levert i Norge). Hovedeffekten viser seg å heller være en sterk økning i «Euro-PCT» søknader, fra 2 prosent norske søknader innen overgangen i 2008 til 17 prosent i de seneste årene.

Tildeling av patenter til norske aktører nasjonalt og internasjonalt

Selv om én og samme oppfinnelse kan føre til mange nasjonale søknader (se patentfamilier, ovenfor), blir bildet en del enklere og mer entydig når det kommer til tildeling. Det blir vesentlig færre dupliseringer av dokumenter (som feilaktig kunne kalles «patenter») etter patentet tildelt for en oppfinnelse i et utpekt land. Regionale sammenslutninger som EPO (men i mindre grad også PCT) streber for mest mulig likhet i det tildelte patentet på tvers av området – det er slike søknadskanaler norske søkere benytter mest når de går til utlandet.

Hvor blir patenter medvirket av norske aktører først tildelt?

Figur 5.2a viser utviklingen i antallet av tildelte patenter til norsk aktør fra 1978 (da PCT kom) og frem til 2019. Tildeling av norske patenter i antall patentfamilier med minst én norsk søker økte 61 prosent fra 713 i 2011 til 1 215 i 2019 etter publiseringsår (fraksjonstelling for familie og norsk medvirkning). Det gjelder søknader levert i Norden og/eller via EPO uansett hvor de først publiseres som tildelt patent. Konsekvensene av covid-19 er naturlig nok ikke er fanget opp i tallene ennå. Og det blir interessant å se om pandemien får en effekt på utviklingen i antall tildelte patenter og hvor stor en eventuell påvirkning blir.

Færre norske patenter blir tildelt i Norge

Figuren bekrefter at selv om antall patenter tildelt i Norge er stabilt (lysegrå), så står denne søknadskanalen for en minkende andel av norske patenter totalt sett. Antall norske patenter som tildeles først i USA, økte kraftig fra slutten av 1990-tallet og noen år fremover. Antallet økte så igjen kraftig rundt finanskrisen og har siden vært relativt stabilt. Videre viser figuren at Asia (grønn) er begrenset som første destinasjon. Australia og New Zealand i Oceania er her viktigere.

Figur 5.2a Patenter tildelt norske aktører i utlandet etter tidligste tildelings publiseringssår og land der patentet er tildelt først.1 1979–2019.

1 Beregnet etter publiseringsår og land der patentet er tildelt først.

Kilde: NIFU basert på Patstat2020a

En viktig side ved norsk patentering gjelder utvidelse i Europa. Figur 5.2a viser blant annet at EPO (det rosa) har blitt mer fremtredende de siste årene. Men effekten av overgang til EPC i 2008 hadde i seg selv en begrenset effekt på norsk patentering.

Offshoreindustri med stor betydning for norsk patentering

Figur 5.2b viser fordelingen av tildelte patenter til norske aktører etter teknologiområde, fra 1979 og fram til 2019. Den viser dermed utviklingen i den teknologiske profilen til norsk patentering i de årene da antallet tildelte patenter økte. Andelene er basert på fraksjonstelling med utgangspunkt i teknologisektorer og presentert som prosentdel av totalt antall tildelte patenter.

Det er tydelig at dominansen knyttet til mekaniske ingeniør-områder, de grønne fargene, som transport, motorer og turbiner, har minket. Fremveksten av offshoreindustri er tydelig knyttet til instrumenter (kontroll), den røde gruppen. Den største underkategorien i den blå kategorien («sivil engineering») er knyttet mest direkte til oljevirksomhet og utgjorde 22 prosent av norske patenter internasjonalt i 2019. Dette tekniske området, sammen med deler av maskinteknikk (grønn) og tekniske instrumenter (rød), knyttes gjerne til offshoreindustri.

Figur 5.2b Teknologisk profil på norske patenter tildelt internasjonalt. 1970–2019.

Kilde: NIFU basert på Patstat2020a

Hvorfor velges nasjonale patentsøknader?

 

[1] Via EPC: fullt norsk medlemskap f.o.m 2008

[2] Nasjonale søknader basert på en rot-søknad (prioritet) gjerne basert på søknaden i Norge.

[3] Nasjonale søknader basert på en rot-søknad (prioritet) gjerne basert på søknaden i Norge.

[4] Det kan ta flere år (3–8 år) før en patentsøknad er ferdig behandlet. Derfor går andelen ned de siste årene.

[5] Fra PATSTAT 2020a. Uttrekk er basert på søknader levert enten direkte til de nordiske patentstyrene i perioden 2000–2017, eller via PCT- eller EPO-ordningen. Det gir totalt 4 338 734 søknader (2 510 801 ulike patentfamilier).

[6] For øvrig blir et mindre antall norske patenter søkt i et annet nordisk land. Disse søknader, som tilsvarer ca. 1 prosent, er ikke presentert her.