Indikatorrapporten
Immaterielle rettigheter for norske aktører
Om patenter, varemerker og design
Om patenter
Et patent gir enerett til å utnytte en konkret løsning på et teknisk problem. Patenter tildeles oppfinnelser som utgjør en praktisk løsning på et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Nye oppfinnelser kan både være nye produkter, prosesser eller anvendelser. Det kan ikke gis patent på en idé uten å forklare eller vise hvordan den kan gjennomføres i praksis; ei heller på et forretningskonsept.
Formålet med patentering er å stimulere til nyskaping og innovasjon gjennom en kombinasjon av tidsbegrenset enerett til oppfinnelser og offentliggjøring av informasjon om disse. Oppnådd patent gir rett til å hindre andre i å utnytte nye oppfinnelser som gir løsninger på et teknisk problem (foretaksperspektivet). Som motytelse må oppfinnelsen offentliggjøres.
Det er kostbart å utvikle et patent, og viljen til å investere i utvikling antas å være større når enerett kan oppnås, slik at innovasjon stimuleres. Et patent gir rett til å hindre andre i å utnytte oppfinnelser, men det er ikke ensbetydende med økonomisk gevinst. Dermed kan utvikling av patent gi negativ avkastning for søkeren. Samtidig kan ressursene som går til å utvikle et patent, omkostninger til prosessen fra søknad til tildeling samt kostnad og ressurser til å beskytte patentet gå på bekostning av ressurser til innovasjon og videreutvikling av produkter og tjenester og dermed virke hemmende på innovasjon. Disse forbeholdene må tas i betraktning når man bruker patentdata som en kilde til å forstå profil på og omfang av innovasjon.
Patent Cooperation Treaty (PCT): er en internasjonal søknadsordning for patent. Ordningen forenkler innlevering og gransking dersom man skal søke patent i flere land. Dekker 153 land.
Meddelt patent: Når patentgranskingen og godkjenningsprosessen er ferdig, blir patentet meddelt (kunngjort). Tiden fra søknadsinnlevering til patentet blir godkjent kan variere alt fra to til ti eller flere år. Kompleksiteten i løsningen som det søkes patentbeskyttelse for, kan påvirke godkjenningens periode.
Om varemerker
Et varemerke er et særpreget kjennetegn på en vare og/eller tjeneste. Et varemerke registreres for en rekke typer kjennetegn på produkter, men først og fremst tjenester. Varemerkebeskyttelse dekker kjennetegn i form av figurer, ordmerker og slagord. Den har vokst med utviklingen i markedet til også å inkludere blant annet bevegelsesmerker og lydmerker (se Patentstyrets hjemmeside). Foretak bruker varemerker hovedsakelig i forbindelse med lanseringer av nye produkter og tjenester for å beskytte et særpreg i produktet eller tjenesten. Varemerkeregistrering er en annerledes, men komplementær innovasjonsindikator for de mer tradisjonelle patentindikatorene. Der patentindikatorer oftest blir brukt til å måle teknologisk oppfinnsomhet, vitner varemerkeregistreringer om endringsprosesser som foretas nærmere markedet.
Varemerkeregistrering kan ikke brukes ukritisk som innovasjonsindikator. En problemstilling er at varemerker i utstrakt grad blir brukt i ikke-innovativ øyemed, for eksempel innenfor restaurantbransjen, hvor innovasjonsgrad ikke nødvendigvis er fremtredende. Dessuten blir varemerker brukt i ikke-kommersielle sammenhenger.
Madridprotokollen: En internasjonal avtale som gjør det enklere og billigere å søke internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig. Dekker 122 land.
Om design
Design refererer til utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt. Design kan beskytte form og utseende på et produkt, deler av produktet, utseendet til ikke-fysiske gjenstander, et ornament eller et interiørmessig arrangement.
Design kan være en integrert del av utvikling og gjennomføring av produktinnovasjoner. Endringer i design som ikke medfører en vesentlig endring i et produkts funksjonelle egenskaper, betraktes likevel ikke som produktinnovasjon. Endringer i design vil ofte karakteriseres som markedsinnovasjon.
Haag-overenskomsten: En internasjonal ordning der man ved hjelp av en søknad kan få vern for designet sitt i landene som er medlemmer av ordningen. Dekker 90 land.
Delkapitlet tar for seg hvordan norske aktører bruker IPR-søknader i Norge. Vi ser nærmere på aktive IPR-rettigheter i Norge, altså der hvor en søknad er innvilget. Videre presenterer vi den pågående internasjonaliseringen av norsk IPR-bruk, ved å redegjøre for norsk patentering i utlandet, særlig i Europa.
Patentstyret mottok 30 000 IPR-søknader i 2019
Patentstyret i Norge mottok i 2019 om lag 20 000 søknader om IPR-beskyttelse i Norge. Dessuten behandlet Patentstyret nærmere 10 000 europeiske patenter søkt gjennom EPO. Norske aktører sto i samme år for rundt 3 000 søknader om varemerker i Norge, snaut 1 000 om patenter (nasjonalt eller PCT) og drøyt 250 om design. Snaut to prosent av de ca. 8 000 europeiske patentene som ble gjort gjeldende i Norge, hadde minst én norsk søker. Norske aktører medvirket dermed i ca. 15 prosent av de totalt 30 000 IPR-søknadene som Patentstyret mottok i 2019.
De resterende 85 prosent av IPR søkt i Norge stammer altså i utgangspunktet fra utenlandske aktører. Utenlandske IPR som først ble søkt i et annet land, preger med andre ord sterkt antallet søknader i Norge, særlig søknader om varemerke- og patentbeskyttelse via EPO. En implikasjon av dette er at også norske aktører søker beskyttelse for sine IPR i utlandet.
Oppgang i norsk IPR-bruk de siste 30 årene
Hjemlandet er oftest hjemmemarkedet for en som søker IPR-beskyttelse. IPR-søknader levert i hjemlandet blir derfor ofte brukt som indikator på et lands økonomiske aktivitet, særlig den som er rettet mot innovasjon og nyskaping. Men IPR-porteføljer blir stadig mer internasjonale, noe som gjenspeiler at markeder internasjonaliseres. Det er derfor grunn til å basere indikatorer på IPR-aktivitet både i hjem- og i utlandet.
IPR-baserte indikatorer baserer seg i all hovedsak på publiserte søknader, altså søknader som mottas for eksempel av Patentstyret i Norge. Det kan gå lang tid fra en søknad blir levert til den blir «publisert». Av de snaut 1 000 søknadene levert til Patentstyret av norske aktører i 2019 er mange fortsatt ikke publisert. Dette påvirker IPR-baserte indikatorer, særlig for patenter. Vi presenterer derfor tidsseriene av «norske» patent-, design-, og varemerkesøknader (med minst én norsk søker) som har blitt levert og publisert i Norge de siste 30 årene fram til 1. kvartal i 2018, selv om datagrunnlaget egentlig gir mulighet til å følge utviklingen fram til 2020.
Patenter: Norsk etterspørsel etter IPR-beskyttelse har økt sterkt siden slutten av 1970-tallet. Norske patentsøknader (minst én norsk søker) som ble publisert i Norge, har økt med over 60 prosent siden 1978. Oppgangen (mer enn 40 prosent) siden høykonjunkturen på slutten av 1980-tallet er presentert kvartalsvis i figur 5.1a.
Figur 5.1a Patent- og designrettigheter søkt av norske aktører i Norge.1 1988–2018.
1 Antall publiserte saker per kvartal etter dato for levering i Norge. Fraksjonstelling basert på søkeradresse.
Kilde: NIFU basert på Patstat2020a
Trenden for norske patenter, den grønne linjen, er klart oppadgående i perioden. Men her ser vi et omriss av økonomiske konjunkturer. Trenden preges nemlig av to topper: den første (4. kvartal 1999/1. kvartal 2000) korresponderer med IT-boblen og den neste, og hittil høyeste, (4. kvartal 2009) korresponderer med finanskrisen. Tallene for de siste årene er noe usikre for minimum tre år tilbake i tid. Det skyldes etterslepet i publiseringen av søknadene (særlig via PCT) etter innlevering.
Men til tross for den tilsynelatende nedgangen mot slutten av perioden viser norsk patentering tegn til å være på vei opp. Det ble levert 950 søknader til Patentstyret av norske aktører i 2019. Blir de fleste av disse publisert, kan norsk patentering gå mot en ny topp. Det blir interessant å se hvilken effekt covid-19-pandemien i 2020 vil ha på utviklingen.
Designbeskyttelse: Den dramatiske utviklingen i norsk bruk av designrettigheter, den blå grafen, skyldes hovedsakelig administrative forhold. Tall for design (opprinnelig «mønsterrett») går bare tilbake til slutten av 1980-tallet i Patentstyret. Økningen i begynnelsen av perioden gjenspeiler dette.
Den sterke oppgangen i designsøknader etter årtusenskiftet gjenspeiler et annet administrativt forhold, nemlig at ny norsk lovgivning (Designloven) kom på plass i 2003. Patentstyret innførte dessuten et nytt datasystem rundt 2004, noe som også fører til støy, spesielt i varemerkestatistikken. Tar vi høyde for dette, har utviklingen vært flat. Norsk etterspørsel etter designrettigheter har siden 2005 holdt seg på noenlunde samme nivå. Varemerkesøknader øker derimot gjennom hele perioden.
Varemerker: Utviklingen i norsk bruk av varemerkebeskyttelse i Norge er den mest markante av de tre typene beskyttelse. Norske aktører var med på 3 100 registrerte varemerker med utgangspunkt i en søknad levert i Norge i 2019. Det er en mangedobling siden 1978. Det er også her noen administrative årsaker til utviklingen. Som Figur 5.1.b vitner om, har det vært store variasjoner rundt midten av 1990-tallet i tillegg til brudd i serien i 2004.
5.1b Varemerkesøknader søkt av norske aktører i Norge1. 1988–2018.
1 Antall publiserte saker per kvartal etter dato for levering i Norge. Fraksjonstelling basert på søkeradresse. Fallet i 2004 påvirkes av administrative forhold.
Kilde: NIFU basert på Patstat2020a
Oppgangen i norske varemerkesøknader er fortsatt robust dersom vi fokuserer på utviklingen de siste 20 årene. Figuren viser en oppgang på ca. 36 prosent i antall søknader siden 2008. Det er imidlertid mange varemerkesøknader som trekkes tilbake allerede det samme året som de er innlevert.
Aktive IPR-rettigheter: Det er ikke lett å gi et presist anslag for immaterielle verdier. Men når en søker beslutter å trekke sin søknad om IPR-beskyttelse — gjerne etter konsultasjon med Patentstyret — er det en indikasjon på at verdianslaget er mindre enn da søknaden først ble levert. Tildelte rettigheter forbindes omvendt med en høyere verdi enn en søknad.
Figur 5.1c viser aktive norske IPR-rettigheter til og med 2018. Dette gjelder enten søknadene er innvilget (registrert) eller fortsatt er aktive søknader. Figuren tar utgangspunkt i den nyeste datoen for søknadens status. Figuren gir dermed en indikasjon på virksomme – eller potensielt virksomme rettigheter i Norge som knytter seg til norske aktører.
Figur 5.1c. Aktive IPR-rettigheter tilhørende norske aktører i Norge1, 1990–2018.
1 Antall IPR-saker tildelt i Norge etter statusdato, kvartalsvis, i Patentstyret, fraksjonstelling, basert på søkeradresse. Tall for 2004 påvirkes av administrative forhold.
Kilde: NIFU basert på Patstat2020a
Figuren viser at i alt 875 norske patentsaker (fraksjonstelling) tildeles i 2018, enten i betydningen tildelt og trådt i kraft eller under behandling. Norske aktører sto det året for 240 aktive designrettigheter og drøyt 3 400 aktive varemerker. Det er en indikasjon på hvordan immaterielle verdier dannes og akkumuleres i den norske økonomien.
Intensiteten i denne prosessen endrer seg over tid i Norge. Det skal her bemerkes at aktive patent- og designrettigheter gir et tidsbilde, siden levetiden er tilmålt, den er på henholdsvis 20 og 25 år. Varemerker kan fornyes for all fremtid. Som tidligere nevnt representerer patenter, design og varemerker ulike typer «eiendommer». Ulikheten gjelder både hva de ulike rettighetstypene beskytter, under hvilke betingelser og ikke minst for hvor lenge.