Indikatorrapporten

Grønne patenter i de nordiske land fordelt på region

Patenter kan knyttes både til en bestemt teknologi og til patenteiers geografiske lokasjon. Det betyr at det er mulig å anvende patenter til å avdekke regionale mønstre innen utvalgte teknologier. I dette avsnittet ser vi på grønn teknologi. Hvor er det en regional spesialisering? Ved å følge utviklingen over tid er det også mulig å tegne et bilde av hvor det er fremvekst av nye ideer innen grønn teknologi.

Hvordan definere og telle grønne patenter?

Grønne patenter fordelt på de nordiske land viser velkjente nordiske styrkeposisjoner

Tabell 5.3a viser antall patenter basert på patentsøknader fordelt på land og ulike grønne teknologier for perioden 2000–2015. Basert på Y-tags og SCG presentert ovenfor er de grønne patentene delt inn i ulike temaområder og tilknyttede teknologier. Temaområdene dekker: Fødevarer og bioøkonomi, Bevarelse og beskyttelse, Effektivisering eldre teknologier, Utledningsreduksjon, Vedvarende og organiske alternativer, Transport og Klima. Tabellen viser hvilke teknologier som er fremherskende i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige i en 15-årsperiode. Tabellen viser at noen teknologier er fremherskende i alle land; det gjelder for eksempel «kystsoner, elver og vann» under temaet «Bevarelse og beskyttelse», hvor patentene er jevnt fordelt. Også for «Solkraft» under «Vedvarende og organiske alternativer» er patentene jevnt fordelt mellom landene.

Tabell 5.3a Antall grønne patenter etter land og teknologi 2000–2015.

Interaktiv tabell kommer

SUM   3 884 4 455 1 827 4 961 15 127
 Tema  Teknologi DK FI NO SE SUM
Fødevarer og bioøkonomi Landbruk, skog, bio-materiale, biomasse mv. 210 986 100 371 1 667
Bevarelse og beskyttelse Tilpasset teknologi landbruk, skog mv.  68 72 227 59 426
Tilpasse infrastruktur, CCM  62 48 48 60 218
Kystsoner, elver og vann  54 53 45 57 209
Effektivisering eldre teknologier Bygninger, varme, ventilasjon og aircondition  127 188 31 209 555
Kjøretøy 92 162 38 619 911
Smart grid  86 472 18 742 1 318
Teknologi til reduksjon av drivhusgasser  46 16 9 33 104
Energieffektivisering  103 52 24 159 338
Utledningsreduksjon  Bio-organisk fragmentering av materialer og avfall 210 191 34 113 548
Teknologi til reduksjon av drivhusgasser  14 10 8 57 89
CO2 fangst  31 15 102 25 173
Teknologier mot klimaendringer  443 89 59 128 719
Brennstoff fra avfall  282 289 95 202 868
Energieffektivisering  90 146 59 135 430
Forbrenningsteknologi 16 49 31 60 156
Gjenvinning  98 392 65 178 733
Vedvarende og organiske alternativer  Vindenergi 1 408 85 155 205 1 853
Hydrogen og brenselsceller  89 44 44 45 222
Vannkraft  59 66 191 101 417
Solkraft  107 102 71 158 438
Elektrisk energi 15 80 7 331 433
Vedvarende energi 6 16 10 28 60
Elektifisering av maskiner og bygninger  114 56 30 172 372
Transport  Bio-brennstof  474 254 64 229 1 021
Klima  Luft og luftkvalitet  311 346 237 652 1 546
Landbruk, skog, bio-materiale, biomasse mv. 269 784 120 391 1 564
Avfallshåndtering og gjenvinning  836 1 598 754 1 543 4 731

Kilde: åpent tilgjengelige GONST-data basert på PATSTAT 2020A.

Tabell 5.3a viser også for de ulike landene er noen typer av teknologier særlig fremtredende. For Finland gjelder det teknologier innenfor «Landbruk, skog og bio-materiale» og «Gjenvinning», for Sverige gjelder det tilsvarende innenfor «Kjøretøy» og «Smart grid», for Norge innenfor «Vannkraft» samt «CO2-fangst» og for Danmark innenfor «Vindkraft». Dette er langt på vei som forventet og avspeiler de enkelte landes styrkeposisjoner innen ulike teknologier. Sverige har bilindustrien som ingen av de andre skandinaviske land har, Norge har vannkraft som dekker bortimot 96 prosent av landets energiforbruk, mens Danmark har vindkraft. Ut over at dette er grønne teknologier som bidrar til grønn omstilling, er det teknologiområder av stor økonomisk betydning for landene. Bilindustrien i Sverige sysselsetter 167 000 og eksporterer for 201 milliarder SEK (2020-tall, kilde bilsweden.se). Vindkraftindustrien i Danmark sysselsetter 33 000 og eksporterer vind-relatert teknologi og service for 66,5 milliarder DKK (2019-tall, kilde Energistyrelsen og Winddenmark) og altså litt under nivået for norsk eksport av fisk i 2020.

Hvor skjer de grønne fremstødene

Umiddelbart viser tabellen at Norge henger etter de øvrige skandinaviske land når det gjelder grønne patenter. Det er dog ikke sådan at færre patenter innen et teknologiområde er ensbetydende med et teknologisk etterslæb. Norge har generelt færre patenter end de øvrige nordiske land og tallene kan ikke entydig tolkes som at Norge teknologisk henger etter de øvrige land. Flest patenter er ikke et suksessmål i seg selv og det finnes andre indikatorer på teknologisk utvikling og innovasjon, se til eksempel kapitel 7.3 om European Innovation Scoreboard, der patenter blot er en blant mange indikatorer på innovasjonsgrad. Det er interessant hvor disse nye teknologiene vokser frem og hvem som driver dem. Kartet i figur 5.3a nedenfor viser hvor i Skandinavia enheter med aktive grønne patenter befinner seg. Vi ser den røde og den grønne prikken på Jylland som dekker den før omtalte vindenergien, mens den gule prikken i Västergötland er knyttet til store deler av den svenske bilindustrien.  

Figur 5.3a Antall grønne patenter etter region. 2000–2015.

interaktiv figur kommer

imageirln4.png

Kilde: åpent tilgjengelige GONST-data basert på PATSTAT 2020A.

Indikatorutvikling for grønn omstilling ved bruk av patenter

Det er mulig å videreutvikle bruken av patenter som indikator for grønn omstilling. Kartet i figur 5.3a er summen av 15 års patentering, men det er mulig å se hvor nye patenter dukker opp. Hvem er det som driver frem nye grønne teknologier og hvor? Animasjonen under viser utviklingen i grønne patenter år for år i de nordiske land. Her er det åpenbart at antallet grønne patenter øker mot slutten av perioden, når flere regioner har et høyt antall nye aktive grønne patenter. På starten av 2000-tallet var det ikke mer enn et par regioner som hadde over 100 nye, aktive, grønne patenter i året. I 2003 var det ingen regioner som hadde mer enn 100 nye, aktive, grønne patenter i året, mens det mot slutten av perioden var 5–6 regioner med mer enn 100 nye, aktive, grønne patenter i året, og de som hadde flest, hadde over 300 nye, aktive, grønne patenter, i året.

Figur 5.3b Utvikling av grønne patenter i de nordiske land

interaktiv figur kommer

imagepobt.png

Kilde: åpent tilgjengelige GONST-data basert på PATSTAT 2020A

Det er dog fortsatt en utfordring med tidsdimensjonen. Tallene i denne delen går frem til og med 2015. Som nevnt er det en betydelig forsinkelse i tallene, et patent kan ta mellom to og ti år før det tildeles. Derfor blir indikatorer knyttet til grønne patenter ganske retroperspektiv. Kan det gjøres noe for å korte denne forsinkelse? En mulighet er å anvende publiserte patentsøknader som en tidligere tilgjengelig indikator. Men det har også metodiske utfordringer som må utredes. Det mest åpenbare er at en publisert patentsøknad ikke resulterer i et patent.

Metodisk bør det også være et fortsatt fokus på å styrke kategoriseringen. Som det argumenteres i Tanner m.fl. (2019), så er det gjort et stort arbeid med hensyn til å imøtekomme tilfeller hvor kategoriseringen utelater grønne patenter som burde ha vært inkludert, og tilsvarende inkludere patenter som ikke er grønne.

Som nevnt er ikke en kategorisering av patenter noe som fullstendig dekker utviklingen av grønn teknologi. Men det kan være en viktig indikator på hvem som utvikler grønn teknologi, og hvor. Det er ikke nødvendigvis spørsmål om hvem som patenterer mest, ett enkelt patent kan være mer verdifullt og ha større effekt på grønn omstilling enn summen av hundrevis av andre patenter. Men viten om hvor det skjer en utvikling, hvem som står bak, og hvilken type teknologi det gjelder, kan være nyttig informasjon for å følge med på og monitorer grønn omstilling.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 9. desember 2021, 13.40 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.