Indikatorrapporten

Utviklingen i internasjonal økonomi

Stor usikkerhet preger utviklingen

Koronapandemien som rammet tidlig i 2020 og tiltakene som ble iverksatt verden over, medførte et brått og kraftig fall i verdiskaping og internasjonal handel. Situasjonen tok seg noe opp i løpet av mai–juni, men Statistisk sentralbyrå mener at nedgangen i internasjonal og dermed også norsk økonomi trolig vil medføre at lavkonjunkturen vil vedvare i flere år (Konjunkturtendensene 2020/3).

Situasjonen blir ikke bedre av at 2019 også var et relativt dårlig år, preget av handelskrig mellom USA og Kina, Brexit og internasjonal uro. 2020 og de nærmeste årene tegner ikke noe bedre, med politisk spenning mellom EU og Russland, politisk uro i Hviterussland, krig i Nagorno-Karabakh og et presidentvalg i USA preget av historisk sterke motsetninger og angrep på demokratiet.

Hvilke konsekvenser kan koronapandemien medføre?

Når det gjelder koronapandemien, ser vi i det siste tegn til ny oppblomstring. Dette, samt at næringsliv og myndigheter vil ta inn over seg at det er en ikke ubetydelig sannsynlighet for nye pandemier i fremtiden, vil kunne medføre tilpasninger som vil virke dempende på opphentingen. Pandemien kan også føre til permanente strukturelle endringer av økonomiske årsaker, for eksempel gjennom at akselerert digitalisering vil kunne redusere behovet for forretningsreiser, jobbreiser, kontorbygg mm. På lengre sikt innebærer dette kun en omstilling – noen vil mene til det bedre, men i overgangen til nye samhandlingsformer vil det lett oppstå friksjonsledighet. Det er usikkert hva dette vil bety for næringslivets FoU og FoU i institutt- og UH-sektorene. Formodentlig vil akademisk forskning innrettes mer mot pandemi- og krisehåndtering og omstilling i næringslivet. Hva næringslivets FoU angår, så er dette konjunkturfølsomt – i hvert fall i Norge. I hele perioden 2007–2018 følger veksten i næringslivets FoU langt på vei samme trend som veksten i fastlandsinvesteringene. Det er derfor sannsynlig at vi vil få se et fall i næringslivets FoU-utgifter i år og neste år.

Figur 8.3a viser OECDs tall for BNP-vekst og utviklingen av internasjonal handel i varer for OECD-området og våre viktigste handelspartnere. Handelstallene er viktige, fordi de viser at det ikke bare er reiseliv og transport som rammes av krisen, men også vareproduksjonen.

Figur 8.2a Årlig gjennomsnittlig realvekst i BNP, import og eksport etter utvalgte land og OECD. 2018-2020 ( 2. kv.). Faste 2015-priser.

Kilde: OECD