Indikatorrapporten

Kjønn og mangfold

Kjønnsbalanse

Arbeidet med kjønnsbalanse i forskning og innovasjon har gjennom flere år hatt stor oppmerksomhet. EUs She Figures med kjønnsdel statistikk som utgis hvert 3. år har vært viktig for arbeidet med å produsere data og rette søkelys på dette feltet. I Norge har vi en egen komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen; KIF komiteen og en rekke institusjoner har utarbeidet egne handlingsplaner med fokus på jevn kjønnsbalanse. Indikatorrapporten viser oppdatert status for kjønnsbalanse på en rekke områder, og disse er samlet nedenfor.

Kjønnsbalanse blant forskere

Vi presenterer oversikter over kjønnsbalansen blant forskerpersonalet i Norge etter sektor og institusjonstype, dernest ser vi nærmere på kvinner i næringslivet, før vi presenterer kvinneandeler i utvalgte stillinger i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

Les mer i kapittel 3.2.

Kjønnsbalanse og publisering

Vi omtaler hvordan den vitenskapelige publiseringen fordeler seg på kjønnsnivå. Analysen er basert på data på individnivå registrert i Cristin og omfatter både universitets- og høgskole- og instituttsektoren, inkludert helseforetakene.

Les mer i kapittel 6.2

Kjønnsbalanse i vekstforetak

Kvinneandelen i vekstforetakene er lavere sammenlignet med andre foretak med mer enn 10 ansatte. Eksempelvis er kvinneandelen i vekstforetak omkring 30 prosent i 2007 sammenlignet med 38 prosent for andre foretak med mer enn 10 ansatte.

Les mer i kapittel 7.2

Kjønnsbalanse i europeisk næringsliv

Andelen kvinner i forskning og utvikling er godt under andelen kvinner i samfunnet for øvrig. I Norge, Danmark og Sverige er om lag en av fire FoU-personer kvinner.

Les mer i kapittel 2.5

Kjønnsbalanse blant postdoktorer fra utlandet

Andelen med utenlandsk doktorgrad er generelt høyere blant mannlige postdoktorer enn blant kvinnelige.

Les mer i fokusartikkelen i kapittel 3.4

Mangfold i forskningen

Opprettelsen av KIF komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen er et av regjeringens tiltak for å bidra til økt balanse. I samarbeid med SSB har NIFU arbeidet med å ta frem Mangfoldstatistikk som presenteres i FoU-statistikkbanken. Vi venter på en ny oppdatering av statistikken, slik at den i år ikke er benyttet i Indikatorrapporten, men vi har samlet annen statistikk med indikatorer som viser mangfold i forskningen.

Internasjonal studentmobilitet

Tallet på studenter som tar høyere utdanning utenfor egne landegrenser, har steget fra drøyt 2 millioner ved årtusenskiftet til 5,3 millioner i 2017 (OECD, 2019).

Les mer i kapittel 3.3, se også fokusartikkelen om utdanningsnivå i innvandrerbefolkningen

Doktorander med utenlandsk statsborgerskap

Andelen doktorgradskandidater med utenlandsk statsborgerskap har økt fra 20 prosent i 2003 til nesten 40 prosent i 2016. I Norge er stipendiatene tilsatt ved lærestedene og mottar lønn, mens ph.d.-studenter i de fleste andre europeiske land regnes som studenter, noe som gjør det attraktivt å avlegge en doktorgrad i Norge. Utenlandske doktorander fordeler seg imidlertid ujevnt på fagområder. Andelen har de siste fem årene vært høyest i teknologi med 64 prosent.

Les mer i kapittel 3.4