Indikatorrapporten

Hovedpunkter fra kapittel 1–7

Kapittel 1 FoU i Norge

Samlet FoU-innsats

  • Norges samlede FoU-innsats utgjorde nærmere 73 milliarder kroner i 2018.
  • Dersom vi ser på utviklingen i FoU-utgiftene fra 1970 frem til 2018 har det vært en tydelig realvekst, særlig de siste 20 årene.
  • Fra 2017 til 2018 var det en vekst i FoU-utgiftene på 3,6 milliarder kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent. Veksten var høyere fra 2016 til 2017.
  • Lønnsutgiftene utgjør en økende andel av FoU-utgiftene; om lag 60 prosent i 2018. Andre driftsutgifter utgjør rundt en tredjedel, kapitalutgiftene har ligget på om lag 6–8 prosent.
  • FoU-utgiftenes andel av BNP (brutto nasjonalprodukt) er beregnet til 2,06 prosent i 2018. Dette er en liten nedgang fra 2017, da andelen utgjorde 2,09 prosent. 2016 var første år den norske FoU-andelen av BNP var over 2 prosent.
  • Helse og omsorg var det største temaområdet med FoU-utgifter på over 11 milliarder kroner (2017), energi hadde nærmere 10 milliarder kroner, miljø 4 milliarder kroner og klima 3 milliarder kroner. Blant teknologiområdene dominerte FoU innenfor IKT med en ressursinnsats på 18 milliarder kroner i 2017.
  • Fra 1997 til 2017 er det i Norge utført mest utviklingsarbeid (45 prosent i 2017). Fra 2013 til 2017 har andelen utviklingsarbeid økt, mens andelen anvendt forskning og grunnforskning har gått noe ned til henholdsvis 38 og 18 prosent.

FoU-innsatsen i de forskningsutførende sektorene

  • I Norge kartlegges instituttsektoren og næringslivet årlig, mens universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene (fra 2017) kartlegges i oddetallsår. For 2018 estimeres dermed kun hovedtall for universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene.
  • Næringslivets andel utgjorde 45 prosent av FoU-utgiftene i Norge i 2018, mens universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter sto for 35 prosent og instituttsektoren for 20 prosent.
  • Helseforetakenes FoU-utgifter til sammen 6 prosent; fordelt på universitetssykehusene som regnes som del av universitets- og høgskolesektoren (5 prosent), og øvrige helseforetak som regnes som del av instituttsektoren (1 prosent).
  • FoU-undersøkelsen for næringslivet viser at foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for 32,7 milliarder kroner i 2018. Fra 2017 gir det en økning på 2 prosent, tilsvarende en realnedgang på 1 prosent.
  • Finanskrisen førte til en realnedgang i næringslivets FoU-utgifter i 2009 og 2010, men deretter har næringslivet samlet hatt en klar vekst helt til 2017.
  • I tillegg til egenutført FoU kjøpte foretakene FoU av andre for 7,6 milliarder kroner i 2018.
  • Andelen foretak med FoU er høyere for store enn små foretak, men det er flest små foretak med FoU. Det er med andre ord mange små og få store foretak i populasjonen.
  • Over halvparten av næringslivets FoU skjer i tjenestenæringene, aller mest i næringen IKT-tjenester. Det er tjenestenæringene som har hatt høyest vekst den siste tiårsperioden.
  • Data- og elektronisk industri har mest FoU i industrien, med 2,1 milliarder kroner i FoU-utgifter. Denne næringen har hatt mest FoU i industrien i rundt 20 år.
  • Innenfor andre næringer er det mest FoU innen utvinning av råolje og naturgass, med 1,8 milliarder kroner i FoU-utgifter. Fiske, fangst og akvakultur har også mye FoU, med FoU-utgifter på 1,2 milliarder kroner, det er også her vi finner den høyeste veksten i 2018.
  • Mye av næringslivets FoU-aktivitet er konsentrert til foretakene med de høyeste FoU-utgiftene, men de siste fem årene har konsentrasjonen blitt noe redusert.
  • Finansieringsmønsteret er relativt stabilt over tid, men finansiering fra utlandet, særlig fra eget konsern, har blitt stadig viktigere, selv om det var en nedgang i 2018. En annen trend er at finansiering via SkatteFUNN har økt kraftig over flere år, men dette flatet ut i 2018.
  • Topp ti av FoU-foretakene med høyest FoU-utgifter sto for 20 prosent av næringslivets utgifter til egenutført FoU i 2018.
  • Instituttsektoren består av en heterogen gruppe institusjoner. Fellesnevneren for enhetene, er at det ikke blir utbetalt utbytte, og at enhetene ikke hører direkte under et lærested.
  • Instituttsektoren er den minste av de tre forskningsutførende sektorene som det norske forskningssystemet deles inn i og sto i 2018 for 20 prosent av all FoU som ble utført i Norge. Ved tusenårsskiftet var andelen 28 prosent.
  • Knapt 15 milliarder kroner ble brukt på FoU i instituttsektoren i 2018, tilsvarende en realnedgang på 1 prosent fra 2017.
  • Anvendt forskning utgjør 2/3 av FoU-utgiftene i instituttsektoren. Sektoren har en variert finansieringsprofil, men offentlige kilder øker.
  • Forskningsinstitutter under retningslinjer for statlig basisfinansiering utgjorde 57 prosent av den samlede FoU-aktiviteten i instituttsektoren.
  • Det er stor faglig variasjon i instituttsektorens FoU-profil, men MNT-fag står sterkest.
  • Universitets- og høgskolesektoren FoU-utgifter i 2018 er beregnet til 25 milliarder. Av dette sto universitetssykehusene for om lag 3,6 milliarder kroner. Sektoren hadde en samlet realvekst på 5 prosent fra 2017.
  • Som følge av ulike strukturendringer de siste 20 årene har lærestedene blitt større og færre.
  • Andelen grunnforskning er høyest i FoU-en i universitets- og høgskolesektoren med litt over 40 prosent, men dette var samtidig den laveste andelen registrert de siste 20 årene.
  • Gjennom de siste 20 årene har andelen FoU- finansiert over grunnbudsjettene økt fra 68 til 70 prosent.
  • Samlede FoU-utgifter i helseforetakene i 2018 er anslått til 4,6 milliarder kroner, vel 200 millioner kroner mer enn i 2017. Universitetssykehusene står for om lag 80 prosent av FoU-aktiviteten, mens øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus stå for resten av FoU-aktiviteten i helseforetakene.

Regional fordeling av FoU-innsatsen

  • De tre største regionene målt i FoU-utgifter var Hovedstadsregionen, Vestlandet og Midt-Norge, som sto for henholdsvis 42, 19 og 18 prosent.
  • Hovedstadsregionen er den største regionen i norsk FoU, både målt i absolutte tall og når vi ser på FoU-utgifter per innbygger. Regionen brukte om lag 23 400 kroner per innbygger på FoU i 2018.
  • Midt-Norge og Vestlandet brukte omtrent like mye på FoU i 2018. Samtidig var FoU-utgiftene per innbygger høyere i Midt-Norge, 18 200 kroner mot 12 700 på Vestlandet.
  • Hovedbildet er at FoU-innsatsen i regionene er relativt stabil, og det innbyrdes styrkeforholdet endres lite over tid.
  • Nivået på indikatorer for FoU og innovasjon i fylkene avhenger i stor grad av tilstedeværelsen av læresteder, institutter eller FoU-tunge virksomheter. FoU-aktiviteten er høyest i Oslo, Trøndelag, Akershus og Hordaland som til sammen sto for 70 prosent av aktiviteten i Norge i 2018.
  • Offentlig finansiering av FoU er spesielt viktig i Nord-Norge.
  • FoU utgjør mest av fylkesfordelt nasjonalregnskap på Svalbard og i Trøndelag, med henholdsvis 7 og 6 prosent av fylket bruttoprodukt.

Kapittel 2 Internasjonale hovedtrender i FoU

Verdens FoU-utgifter øker

  • I løpet de siste drøye 20 årene har de samlede utgiftene til forskning og utvikling (FoU) nesten doblet seg. I de fleste land har veksten vært størst i den første tiårsperioden og merkbart svakere i tiårsperioden etter finanskrisen.
  • Norge har hatt høyere vekst enn OECD-landene samlet, både de siste 20 årene og i tiårsperioden etter finanskrisen. Med en realvekst på bortimot 40 prosent siden 2008 er Norges FoU-vekst på linje med Nederland og Østerrike og vesentlig høyere enn i de andre nordiske landene.
  • Sterkest vekst finner vi i Kina, hvor samlede FoU-utgifter er tyvedoblet siden slutten av 1990-tallet og tredoblet de siste ti årene. USA er fortsatt verdens største FoU-nasjon målt i FoU-utgifter, men Kina har gått forbi USA både i antall forskerårsverk og antall vitenskapelige publikasjoner.
  • Norges samlede FoU-innsats utgjorde 2,07 prosent av BNP i 2018. Det er en liten nedgang fra året før og betydelig bak våre nordiske naboland, men høyere enn gjennomsnittet i EU 28.

FoU-innsatsen følger konjunkturene

  • Hovedbildet internasjonalt er at næringslivets FoU-innsats følger de økonomiske konjunkturene, mens de offentlige bevilgningene ofte øker i nedgangstider.
  • Under finanskrisen økte de offentlige bevilgningene betydelig i mange land, for så å avta og gå ned som følge av strammere offentlige budsjetter. Finlands utvikling er et eksempel på dette.
  • Norge avviker fra hovedmønsteret ved at de offentlige bevilgningene er opprettholdt og til dels økt også i årene etter finanskrisen.

Forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) rettet mot energi og miljø

  • I lys av Koronapandemien har det internasjonale energibyrået (IEA) utarbeidet et scenario for 2020 der de forventer at verdens energiforbruk reduseres med 6 prosent, og at verdens CO2-utslipp vil falle med 8 prosent.
  • Ifølge IEA bevilget medlemslandene til sammen 17 milliarder euro til energirelatert FoU-D i 2019. Det utgjør en vekst på 5 prosent fra året før. Dette var tredje året på rad med vekst, men bevilgningene er fortsatt lavere enn toppunktet på nærmere 20 milliarder euro i 2009 (faste 2019-priser), da offentlige budsjetter vokste kraftig i kjølvannet av finanskrisen. Det var også en tydelig topp rundt 1980, da de totale investeringene også passerte 19 milliarder euro.
  • FoU-D utgiftene til kjernekraft har gått nedover over lengre tid. Bevilgningene til fossil energi har også hatt en svak nedgang de siste årene, og er vesentlig lavere enn toppen i 2009. FoU-D til fornybar energi opplevde også et kraftig hopp i 2009, men har siden holdt seg på et høyere nivå enn i perioden før finanskrisen.

Kapittel 3 Menneskelige ressurser

FoU-personale og FoU-årsverk

  • I 2018 deltok 86 600 personer i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge, og disse utførte til sammen nesten 47 000 FoU-årsverk. Det tilsvarer en økning på 40 prosent over de siste ti årene.
  • Næringslivet sto for 45 prosent av FoU-årsverkene, universitets- og høgskolesektoren 35 prosent og instituttsektoren sto for 20 prosent.
  • Mer enn to av tre som deltok i FoU i 2018 var forskere eller faglig personale, mens de øvrige hadde teknisk-administrative stillinger. Over tid har andelen forskere/faglig personale økt, samtidig som flere av disse har doktorgrad.
  • I OECD-landene totalt ble det utført over 5 millioner forskerårsverk i 2017. De nordiske landene har flere forskere per 1 000 innbyggere enn de store forskernasjonene (Norge: 11).

Kjønnsbalanse

  • Om lag 40 prosent av forskerpersonalet i Norge i 2018 var kvinner. Siden 1989 er antallet mannlige forskere doblet, mens antallet kvinnelige forskere er mer enn femdoblet.
  • Kjønnsbalansen blant forskerne og det faglige personalet varierer mellom sektorene. I universitets- og høgskolesektoren var rundt halvparten kvinner, mens andelen var 24 prosent i næringslivet. I instituttsektoren var andelen 44 prosent.
  • Kvinner er i flertall blant stipendiater og vitenskapelige assistenter, mens kun hver tredje professor i 2018 var kvinne.
  • På verdensbasis er rundt 30 prosent av forskerne kvinner, og bare litt høyere (33 prosent) i EU samlet sett.
  • Internasjonalt er kvinneandelen i akademia lavest innenfor teknologi, og høyest i humaniora. Dette bildet ser vi også i Norge, men her er kvinneandelen enda høyere innenfor medisin.

Utdanning

  • I 2020 bidro koronapandemien til at antallet søkere til høyere utdanning økte mer enn på over ti år. Det var særlig stor økning til økonomisk-administrative fag og samfunnsfag, mens det var færre som søkte seg til lærerutdanning.
  • Antallet studenter i Norge har økt med over 200 000 siden 1980, til nesten 272 000 i 2019.
  • Hvis du har foreldre med høyere utdanning, er det større sjans for at du velger å studere. Andelen studenter med foreldre uten høyere utdanning har likevel økt kraftig de siste 30 årene. Studenter med foreldre uten høyere utdanning avbryter oftere studieløpet.
  • Av de 16 400 høyere grads kandidatene i 2019, var over 57 prosent kvinner. Denne andelen var på knappe 12 prosent i 1970.
  • Kvinneandelen blant kandidatene i 2019 var lavest innen naturvitenskapelige og tekniske fag (39 prosent), mens den var 70 prosent innen medisin.
  • Andelen studenter som tar utdanning i utlandet er høyere i Norge enn i de fleste vestlige land. Økonomi og administrasjon og medisin er fagene flest norske studenter søker seg til i utlandet.
  • Antallet utenlandske studenter i Norge har også økt over tid. I 2019 utgjorde de rundt 9 prosent av bachelor- og masterstudentene.

Rekruttering til forskning

  • Det er stor interesse for rekruttering til og karriereveier i forskning og høyere utdanning. Nye data om bl.a. doktorgradsutdanningen og en monitor av rekrutteringen til forskning skal belyse dette.
  • Rundt én av seks nyutdannede mastergradskandidater planlegger å jobbe som forsker, og flere kvinner enn menn velger en forskerkarriere etter mastergraden. Gjennomsnittslønnen er lavere i forskerstillinger enn i andre stillinger.
  • Andelen mastergradskandidater i Norge som går videre til en stipendiatstilling, har gått ned over tid. En viktig forklaring er at flere stipendiater rekrutteres fra utlandet: om lag 40 prosent.
  • I 2019 ble nesten 1 600 doktorgrader avlagt ved norske læresteder, litt flere enn året før. Det var like mange kvinner som menn som avla doktorgrad, men forskjellene er store mellom fagområdene.

Arbeidsmarked

  • 42 prosent av de sysselsatte i Norge i 2019 har høyere utdanning, og andelen har økt over tid. Andelen med høyere utdanning var størst innenfor undervisning, samt innen finansiering og forsikring og informasjon og kommunikasjon.
  • En undersøkelse blant doktorgradskandidater viser at nesten alle får jobb, og to av tre er ansatt i universitets- og høgskole- eller instituttsektoren. Mange har likevel ikke fast stilling.

Kapittel 4 Bevilgninger og virkemidler

Nasjonale bevilgninger til FoU og innovasjon

  • Statsbudsjettanalysen anslår at det blir bevilget 38,8 milliarder kroner til FoU i 2020, 800 millioner mer enn i 2019. Bevilgningen er beregnet å utgjøre 1,16 prosent av BNP.
  • Omtrent halvparten av bevilgningene kanaliseres gjennom Kunnskapsdepartementet.
  • Forskningsrådet håndterer betydelige deler av bevilgningene til FoU: 10,2 milliarder kroner i 2019. Det tilsvarer en realvekst på én prosent fra 2018.
  • Instituttsektoren mottar 40 prosent av bevilgningene fra Forskningsrådet. Universitets- og høgskolesektorens andel har økt over tid, og var på 36 prosent i 2019. 15 prosent går til næringslivet.
  • De siste ti årene har Forskningsrådet særlig kanalisert støtte gjennom brukerstyrte innovasjonsprogrammer, store programmer og basisbevilgninger. MNT-fagene mottar mest støtte.
  • I 2019 ga Innovasjon Norge 3,2 milliarder kroner i lån og 2,8 milliarder kroner i tilskudd. Bevilgningene har holdt seg ganske stabile fra 2010. Under finanskrisen i 2009 spilte Innovasjon Norge en aktiv rolle, med langt høyere bevilgninger.
  • Siva forvalter to nasjonale innovasjonsprogrammer: næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet. Tilskuddene til programmene har steget over tid, men flatet litt ut de siste årene. Næringshageprogrammet omfattet nærmere 1 883 bedrifter i 2019. Inkubatorprogrammet har vokst kraftig fra å omfatte under 500 bedrifter i 2012, til over 1 500 i 2019.
  • SkatteFUNN-ordningen har vokst i omfang, særlig etter 2012. I 2019 ble det gitt over 4 milliarder kroner i skattefradrag gjennom ordningen, og prosjekter knyttet til IKT får mest fradrag.

Regional fordeling av virkemidler

  • Oslo og Trøndelag mottar høyest andel av bevilgningene gjennom Norges forskningsråd, hhv. 28 og 26 prosent i 2019. Sammenlignet med 2017 har Innlandet vokst mest.
  • Næringshageprogrammet har et sterkere distriktsfokus enn inkubasjonsprogrammet. For programmene samlet kanaliserer Siva mest støtte til Trøndelag, Hordaland, Oslo og Møre og Romsdal.
  • Det er flest bedrifter i Oslo som benytter seg av SkatteFUNN-ordningen, som til sammen fikk over dobbelt så mye fradrag som bedriftene i fylkes nummer to; Rogaland.

Næringsrettede virkemidler etter mottaker

  • SkatteFUNN var den viktigste finansieringsformen for næringslivets FoU, med 5,4 milliarder kroner og nesten 5 000 mottakere i 2019. EUs forskningsprogram H2020 har økt mest det siste tiåret.
  • Mikroforetak (0–4 ansatte) er det største brukerne av støtte fra Innovasjon Norge og Siva. En ganske høy andel av støttemottakerne fra Forskningsrådet og EU er store foretak med over 150 ansatte.
  • Innovasjon Norge og Siva gir oftere støtte til nylig etablerte foretak, mens Forskningsrådet, EU og SkatteFUNN i større grad gir støtte til foretak over 15 år.
  • Forskningsrådet, EU og SkatteFUNN har en høy andel støttemottakere i Oslo og Viken, mens Innovasjon Norge og Siva har mottakere spredt over hele Norge.
  • Når vi ser på næringsgrupper, er faglig og vitenskapelig tjenesteyting mest utbredt blant støttemottakerne for alle kilder. De ulike næringsgruppene benytter seg i ulik grad av de forskjellige støtteordningene.

Effektmåling av Forskningsrådets støtte til innovasjonsprosjekter i næringslivet

  • Møreforsking gjennomfører årlige spørreundersøkelser blant bedrifter som har mottatt støtte gjennom ordningen Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N).
  • I 2019 svarte over 60 prosent av bedriftene at innovasjonsprosjektet ville blitt henlagt eller satt på vent uten støtten fra Forskningsrådet. Dette er litt mer enn ved forrige undersøkelse.
  • Nesten halvparten av prosjektene avsluttet i 2015 hadde gitt kommersielle resultater fire år senere, og ytterligere 18 prosent forventet kommersialisering de kommende to årene. Disse andelene har variert betraktelig over tid.
  • Estimater fra prosjekter avsluttet i 2015 viser en forventet inntjening i bedriftene på 200 millioner kroner i 2020, vesentlig lavere enn i tidligere undersøkelser. Koronapandemien kan ha bidratt til at bedriftene har nedjustert forventningene.
  • Undersøkelsen viser at bedriftene vurderer IP-N som viktig for konkurranseevnen, samarbeid med FoU-institusjoner og kompetanseheving.
  • I 2019 ble en lavere andel av prosjektene vurdert å ha nytteverdi for forbrukere eller andre bedrifter enn i tidligere undersøkelser.
  • Bedriftene ble også spurt om mulige forbedringer knyttet til FNs bærekraftsmål. 60 prosent av prosjektene startet i 2017 og 2019 var innrettet mot mer effektiv bruk eller gjenbruk av ressurser. Bedre helse og livskvalitet og mer miljøvennlige og effektive energisystemer ble også hyppig oppgitt som relevant i 2019.

Norsk deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling

  • Beregnet kontingent for Norges deltagelse i Horisont 2020 er rundt 18 milliarder kroner. En evaluering av den norske deltagelsen i Horisont 2020 gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse konkluderer med at det lønner seg for Norge å delta.
  • Samlet antall søknader med norsk deltagelse er nå 9 844, og så langt deltar de norske aktørene i 1 551 prosjekter.
  • Når om lag 85 prosent av midlene er fordelt, har mer enn 11 milliarder kroner funnet veien fra Brussel til norske aktører.
  • Av midlene til Norge går 59 prosent til forskningsinstitusjoner og 29 prosent til næringslivet.
  • SINTEF-konsernet, UiO, NTNU, UiB og Borregaard står for hele 41 prosent av alle midlene som går til norske aktører i de signerte kontraktene.
  • Norge har den tredje største prosentvise veksten i retur fra EUs 7. rammeprogram til Horisont 2020: Kun Spania og Belgia har hatt større vekst.
  • Den samlede norske returandelen er nå på 2,26 prosent i de innstilte søknadene, mot 2,22 prosent i mars 2020 og i november 2019.
  • Norske aktører har suksess innenfor nasjonale satsningsområder. Både innenfor Mat, hav og bioøkonomi samt innenfor Klima, miljø, ressurser har Norge oppnådd en returandel på 4,7 prosent, og innenfor Energi er den på 4,1 prosent.
  • Andelen av de innstilte prosjektene med norsk koordinator er høyere enn ved de foregående oppdateringene.
  • De største deltagerlandene i Horisont 2020 er Tyskland, Spania, Italia, Frankrike og Storbritannia. Det er derfor naturlig at de også er våre største samarbeidspartnere.

Kapittel 5 Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter for norske aktører

  • Norsk bruk av IPR har økt kraftig de siste 30 årene. Antallet av patentsøknader, design- og varemerkesøknader er har økt fra noen få hundre på slutten av 1980-tallet til om lag 5 000 i 2019.
  • Økning er ujevn fordelt mellom patentsøknader, design- og varemerkesøknader. Antallet patentsøknader økte ut over 1990-tallet, slik at antallet nå er på nivå med antallet rett før og rett etter IT-boblen. Designsøknader økte markant fra midten av 1990-tallet og frem til midten av 2000-tallet, tallet har vært stabilt siden 2005. Varemerkesøknader øker over hele perioden.
  • Tallene viser at antallet av patentsøknader er konjunkturfølsomme. Det er tydelige topper rundt IT-boblen og opp til finanskrisen. Rundt 40 prosent av patentsøknader blir til tildelte patenter.

Norske aktørers tildelte patenter nasjonalt og internasjonalt

  • Norske aktører søker i stigende grad patenter internasjonalt (EU) og i mindre grad nasjonalt. Dette gjenspeiler en stadig mer globalisert økonomi. Mens 18 prosent av norske patentsøknader var internasjonale i år 2000, så var det samme tallet 48 prosent i 2017.
  • Relativt færre norske patenter, dvs. patenter med minimum en norsk søker, blir tildelt i Norge. Antallet er stabilt, men langt flere patenter tildeles internasjonalt. Det er særlig USA som peker seg ut med. Her øker antallet av norske patenter som tildeles kraftig fra slutten av 1990-tallet og igjen rundt finanskrisen. Tallene viser også at Australia og New Zealand oftere er første destinasjon for tildeling av et patent enn f.eks. Asia, inklusive Kina.
  • Patenter bygger i økende grad på teknologier knyttet til offshoreindustrien og IKT. Dette viser utviklingen i antall tildelte patenter fordelt på teknologisk område fra 1981 til 2019.
  • Offshoreindustrien er knyttet til teknologier innen avanserte instrumenter og civil engineering. Disse øker fra 15 prosent av tildelte patenter i 1981 til rundt 40 prosent av tildelte patenter i 2019.
  • Tildelte patenter innen IKT og teknologi er knyttet til electrical engineering som øker fra 5 prosent av de tildelte patentene i 1981 til 10 prosent av de tildelte patentene i 2019.

Immaterielle rettigheter i Norge

  • De siste to årene har antallet patentsøknader i Norge falt. Det gjelder både for norske aktører, utenlandske og de som søker om en videreføring av internasjonale søknader. Antallet har falt med rundt 15 prosent fra 2017 til 2019. Det er imidlertid mulig at søknadene går via andre kanaler for eksempel European Patent Office.
  • Flest patentsøknader kommer fra foretak innen arkitekt og tekniske konsulenter. Her har 568 foretak søkt om 1 102 patenter i perioden 2015 til 2019. Det er forskjell blant næringer på hvor mange patenter hvert foretak søker i perioden. Mens metallvareindustrien har 79 foretak som søker om 117 patenter har offshoreindustrien 74 foretak, som søker om 251 patenter. Maskinindustrien har 137 foretak som søker om 299 patenter.
  • Antallet design- og varemerkesøknader er stabilt i perioden 2015–2019. Det er agentur- og engroshandel som er næringen med fleste søknader og foretak som sender inn søknader.

Kapittel 6 Vitenskapelig publisering

Internasjonale sammenligninger

  • Kina passerte i 2019 USA som verdens største forskningsnasjon målt i antall publiserte vitenskapelige artikler. Kina og flere andre asiatiske land har hatt en sterk vekst i publiseringsvolumet det siste tiåret.
  • Norske forskere bidro til om lag 17 000 artikler i 2019 og rangerer med dette som verdens 29. største forskningsnasjon.
  • Norsk forskning oppnår høy vitenskapelig innflytelse målt etter siteringshyppighet. Med en siteringsindeks på 146 (2017–2018), rangerer Norge som nummer 7 av verdens 41 største nasjoner. Det vil si at de norske artiklene fra perioden ble sitert 46 prosent over verdensgjennomsnittet.

Nasjonal profil

  • Det er universitets- og høgskolesektoren som står for hovedtyngden av norsk vitenskapelig publisering. I 2019 bidro sektoren til 66 prosent av publikasjonene.
  • Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet publiserte mest i 2019. Av breddeuniversitetene var det Universitetet i Bergen som skåret høyest på den relative siteringsindeksen for artikler publisert i perioden 2015–2017.
  • Medisin og helsefag er det største fagområdet målt i publiseringsvolum. Sammenlignet med gjennomsnittet for andre land, har Norge en sterk faglig spesialisering i geovitenskap og biologi. Norge har også mye forskning målt i relativt publiseringsvolum i samfunnsvitenskap, psykologi og helsefag.
  • En stadig større del av de norske vitenskapelige publikasjonene er åpent tilgjengelige. I 2019 gjaldt dette tre fjerdedeler av publikasjonene publisert i tidsskrifter, mens andelen bare lå på 39 prosent i 2013.

Internasjonalt samarbeid

  • Norsk forskning involverer i økende grad internasjonalt samarbeid. Dette reflekteres gjennom at stadig flere av publikasjonene har medforfattere tilknyttet institusjoner i andre land. I 2019 gjaldt dette 52 prosent av publikasjonene, mens denne andelen lå på 40 prosent i 2011.
  • Det er imidlertid store forskjeller mellom fagområdene i omfanget av internasjonalt samarbeid målt gjennom medforfatterskap. Slikt samarbeid er mye mer utbredt i naturvitenskap, teknologi og medisin enn i samfunnsvitenskap og humaniora.
  • USA og Storbritannia er de landene Norge har mest omfattende forskningssamarbeid med.
  • Av de fire breddeuniversitetene var det Universitetet i Bergen som hadde høyest andel publikasjoner med internasjonalt samarbeid i 2019 (60 prosent).

Kapittel 7 Innovasjon i Norge og Europa

Innovasjon i norsk næringsliv

  • Innovasjonsundersøkelsen 2016–2018 viser små endringer i omfanget av innovasjon. Andel innovative foretak er stabilt på 61 prosent. Likevel har innovasjonsinvesteringene økt fra 60 milliarder kroner til godt 70 milliarder kroner.
  • Innovasjonsaktiviteten varierer betydelig mellom næringer og foretaksstørrelse, for eksempel har 70 prosent av de innovative foretakene med mer enn 500 sysselsatte samarbeid om FoU og innovasjon, men det samme tallet er rundt 35 prosent for foretak med mellom 5 og 49 ansatte.
  • Samarbeid om innovasjon skjer oftest med leverandører. De innovative foretakene peker på leverandører som den viktigste samarbeidspartneren. Samtidig svarer foretakene at samarbeide oftere skjer med lokale partnere.
  • Innovasjon har stor betydning for de innovative foretakenes omsetning. Mer enn 12 prosent av omsetningen til de innovative foretakene kommer fra innovasjoner.

Norske vekstforetak

  • Antallet og andelen av vekstforetak faller i Norge. Andelen vekstforetak halveres fra 2007 til 2016. Det er altså ikke en opplagt sammenheng med høyt innovasjonsnivå og veksten innen tildelte patenter.
  • Tallene peker på en betydelige høyere andel vekstforetak i kunnskapstunge næringer som offshoreindustri og -tjenester, høyteknologisk industri samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
  • Vekstforetakene har oftere hovedkontor i Oslo, mens veksten målt i sysselsetting skjer mye mer spredt over hele landet.
  • Vekstforetakenes medarbeidere er oftere yngre, høyt utdannede menn.
  • Vekstforetakene bidrar positivt til den økonomiske utviklingen også etter endt vekstforløp.

Innovasjon i offentlig sektor

  • Det er fortsatt høyt innovasjonsnivå i norske kommuner; 74 prosent av enhetene i norske kommuner er innovative i 2018–2019 viser kartleggingen. Dette er den samme andelen som ved forrige innovasjonsundersøkelse som gjaldt 2016–2017.
  • Teknologi og implementering av teknologiske løsninger ser ut til å ha en økende betydning for innovasjon i kommunal sektor. Mens ledere og medarbeidere på arbeidsplassen er de viktigste for fremdrift av innovasjoner i kommunal sektor.
  • Det er forskjeller i innovasjonsnivå, type og mål på tvers av ulike sektorer. For eksempel viser tallene forskjeller på områdene helse/omsorg, kultur og teknikk. Dette avspeiler trolig heterogenitet i kommunale tjenester.

Internasjonale sammenligninger av Innovasjon, konkurranseevne og levekår

  • Norge beholder en topp-ti plassering på European Innovasjon scoreboard. I årets utgave er Norge rangert som nummer 9 og derfor betegnet som en «sterk innovatør». Norge skårer høyt på forskningssystemet og innovasjon i små og mellomstore bedrifter, mens antall vekstforetak og eksport av høyteknologiske produkter trekker ned.
  • Norge skårer generelt høyt på likestilling og lykke samt utdanningsnivå. Norge ser samtidig ut til å falle tilbake på andre internasjonale innovasjonsmålinger for eksempel Global Innovation Index og Global Competitive Index.